Uinviterte gjester?

[Sannasol]

Hei!

Vi har nesten nettopp sendt ut innbydelsene. Etter et par dager ringer min tante og sier at mitt søskenbarn (hennes sønn) hadde fått seg dame, og var litt skuffet over at hun ikke var invitert. Jeg ble litt perpleks, og sa som sant var at jeg ikke visste at han hadde fått seg dame.

Jeg fikk meg ikke til å svare hverken ja eller nei, fordi at jeg for det første, synes det var idiotisk at han ikke ringte selv om dette (han er tross alt 32 år!), og for det andre fordi jeg synes det rett og slett er frekt gjort. Ikke skjønner jeg at den nye damen har lyst til å være med heller. Hun kjenner tross alt ingen, og slett ingen av brudeparet.

Ellers har vi tenkt å ha et bryllup fortrinnsvis uten barn (kun våre egne og tante/onkelbarn, men de skal hjem etter kaffen). Så kommer min guddatter på 9 år til meg og sier at hun gleder seg sååå til jeg skal gifte meg, for da skulle hun få ny kjole. Ehhhh.... jeg ble helt perpleks her også og fikk ikke fram et ord. Hun er ikke invitert, for da må vi invitere hennes bror, samt alle andre vi både er gudforeldre og faddere til med søsken. Det blir altfor mye, og vi ønsker ikke dette.

Hvordan i all verden skal jeg få sagt fra på en pen måte?? Vil jo egentlig ikke skuffe noen, men et sted må jo grensen gå. :oops:

[Engel]

Tja, hvis han fetteren din er den eneste som kommer uten dame så kan jeg jo forstå at han gjerne vil ha henne med. Kanskje burde han spurt selv, men det var jo bare et spørsmål, og du kan jo si nei. Når det gjelder barna så kommer det vel fram i invitasjonen at de ikke er invitert? Sannsynligvis har foreldrene tatt det som en selvfølge at barna skulle være med før invitasjonen, og da får det jo bli deres problem å forklare det for barna. Si at barna er velkommen under vielsen, men at dere ønsker en barnefri fest.

[Gjest Augustbrud02_]

Når det gjelder dette mes kjærester/samboere har vi gjort det innmari enkelt; de kommer til kaffen. Vi inviterte søskenbarn alene og har i ettertid sagt at de kan ha med seg sin kjæreste til kaffen hos oss. Ingen sure miner og alle er fornøyd. Så hvorfor ikke foreslå det? Skjønner at de gjerne vil ha han/henne med, og da synes jeg dette er en fin løsning jeg!

Når det gjelder barna får dere bare prøve å si det pent til foreldrene at dere har valgt å ha et barnefritt bryllup.

Utrolig vanskelige situasjoner, men det går nok bra skal du se! Gift blir dere uansett!

[Gjest Solstråle]

Kven ein skal invitere og kven ein ikkje skal invitere er eit tilbakevendande tema. Eg har i ettertid ringt til eit søskenbarn og invitert med kavaleren henna, da det viste seg at ho, per i dag, var den einaste av søskenbarna som har følgje som ikkje var invitert. Har aldri møtt mannen, men for henna del er han invitert.

Gifter meg med ein sjømann, og har allerede fått erfart det å gå i selskap aleine, og det er ikkje like kjekt som når ein er to som går i lag.

Lykke til.

[Cr@sh]

Hei...til trøst har jeg opplevd noe lignende selv.

En gammel venninne av meg som jeg ser kanskje en gang i året, bad seg selv i mitt bryllup ved å skryte av kjolen hun skulle bruke... Jeg sa som det var; at det kun skulle være de nærmeste vennene og nær familie. Mulig jeg var frekk... men det er vel mer frekt å ta det for gitt at man blir bedt i bryllup?

[Kame]

Heh, dere slår nesten ikke meg! Dagen før bryllupet når vi er på vei ut til lokalet for å pynte og ordne bordene, ringer forloveren til mannen min og sier at "de skjønte det sånn at sønnen hans var invitert på kaffe, og han gledet seg så veldig" - sønnen var 15 år gammel og sto overholdet ikke nevnt i invitasjonen. Mannen min ble paff og sa som det var at _ingen_ var invitert bare på kaffe.. Men, etter litt om og men mellom dem på telefonen "ga" han seg og sa at han selvfølgelig var hjertelig velkommen - jeg satt ved siden av og FRESTE!

Men uansett - noen svarer ulovlig sent, noen svarer aldri, andre tar med seg nesten hvem de vil, og er dere heldig får dere iallefall vite om det før dagen er der. Folk er rare, ukloke, frekke, misforstår og tolker alt mulig på de merkeligste måter...

Tenk dere om det skaper mye problemer (for vår del gikk det greit nok, han ble plassert på en bordende, vi hadde koldtbord og det var mer enn nok mat uansett, så han "kostet ikke noe ekstra") og om det skaper mange dårlige følelser for dere og eventuelt mellom familien. Er det ikke de helt store endringene som må til, så vil jeg råde dere til å innlemme dem - på dagen kommer dere knapt til å legge merke til at de er der, men familiemedlemmene som har tatt dem med koser seg litt ekstra med dem der...

[snowkid]

Vi har valgt å ikke ha med nevøre/nieser og har stort sett fått stor forståelse for dette. Kan ha noe med at vi ga beskjed til foreldrene våre om dette helt i starten så ingen kunne ta det for gitt.

Klart at "tantungen" min (på 10 år) ble veldig skuffet, hun fikk jo være med i min søsters bryllup i fjor, men jeg forklarte henne hvordan det var (vi måtte bedt 12 barn hvis disse skulle få være med) og det forsto hun. La også til at dette var en voksenfest - det blir jo servert alkohol. Nå gleder hun seg til å se oss i kirken, for dit kommer hun.

Lykke til med forklaringen.