Hjelp med masete kollega

[AnonymBruker]

Nå trenger jeg hjelp fra dere med-KG'ere! 

 

Har en kollega som forsurer hverdagen min så til de grader at jeg gruer meg for å gå på jobb. Hun er snill og grei og det er ingenting vondt i henne, men hun maser på meg konstant. Enten faglig eller hun snakker om private ting. Det er ikke stille mer enn et par minutter (!!) om gangen. Hvis jeg sier at hun henvender seg til meg 5-6 ganger i timen om ting relatert til oppgavene sine - eller private ting så overdriver jeg ikke. Hun sitter ved siden av meg så jeg kan ikke skjerme meg fysisk. Har til og med prøvd å ha ørepropper på, men det hjelper ikke. 

 

Det som sliter meg mest ut er at hun spør om de samme tingene igjen og igjen og igjen.. + at det aldri er stille. Selv om jeg forklarer nøye de tingene jeg faktisk kan svare på, gir henne skriftlige rutiner og ber henne følge de. 

Denne konstante masingen/spørringen gjør at jeg mister fullstendig konsentrasjonen i mitt eget arbeid og det går veldig ut over kvaliteten på det jeg gjør. 

 

Det er ikke jeg som har ansvar for henne og veldig ofte kan jeg ikke svare på det hun spør om. 

 

Jeg syns jeg har vært tydelig med henne ved f.eks å be henne sjekke rutinene før hun spør meg, henvise til andre eller si at jeg ikke kan noe mer enn henne men det går ikke inn. Hun spør om en ny ting - eller samme ting - fem minutter etterpå. Skulle ønske jeg tok i nå, men det gjør jeg ikke. 

 

Når dagen nærmer seg slutten så er jeg helt "kokt" i topplokket. Føles som jeg har vært i barneselskap hele arbeidsdagen pga støynivået og intensiteten. 

 

Som person er hun også hektisk og stresset og det smitter veldig over på meg. 

 

Hvordan i all verden skal jeg ta dette opp med henne når jeg allerede både har gitt henne skriftlig oppskrift på det hun skal gjøre OG sagt at jeg ikke kan hjelpe henne mer enn det? Jeg blir jo sliten av å svare det fem ganger i timen også. Min jobbhverdag er stressende nok uten henne med oppgaver som krever mye konstentrasjon og jeg har ikke roen nok til å håndtere henne i tillegg. 

 

Syns det blir for sutrete å ta det opp med sjefen, men jeg vil veldig gjerne ha tips til hvordan jeg skal håndtere henne for at min egen dag ikke skal bli et mareritt..

Anonymous poster hash: 75f2a...206

[AnonymBruker]

Her har du ikke annet valg enn å ta det opp med tillitsvalg for eksempel, dette er jo noe som går utover din jobb og din ytelse på jobb. Du har allerede strukket deg for å hjelpe henne, og når hun ikke forstår jobben sin så er det ikke ditt ansvar. 

 

Kjenner til typen selv. Beklager å si det, men hun høres ikke egnet ut i jobben sin. Helt utrolig med folk som ikke forstår ting, selv etter å ha forklart det 10 ganger. 

Anonymous poster hash: 3d3af...5a2

[AnonymBruker]

Har du prøvd store øreklokker? Ikke bare små propper, men slike dekke-hele-øret-klokker? 

 

Ellers synes jeg du skal ta det opp med henne direkte før du evt går til sjefen. Si til henne på en vennlig måte at nå er du opptatt, og du trenger ro, så det er fint om hun kan la være å spørre deg om noe resten av dagen. Om hun lurer på noe må hun spørre en annen. Kom gjerne med konkrete tips til hvem hun kan spørre, om du har noen. 

 

Om dette ikke hjelper kan du kanskje spørre om å få flytte plass, så du kommer fysisk vekk fra henne?

 

Slike personer er utrolig irriterende, så jeg skjønner godt du holder på å koke over. 

Anonymous poster hash: f7f7c...01b

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt det opp med henne flrst og fremst, og gitt henne en sjangs til å forstå hvor plagsomt det er, og skjerpe seg. Fortell at du ikke får konsentrert deg og gjort det du skal når du blir avbrutt. Slike kollegaer er jo et mareritt, men de er ikke alltid selv klar over hvor mye de tyter. Men om du snakker med henne og argumenterer med at det handler om din konsentrasjonsevne, så får du forhåpentligvis henne til å holde kjeft, uten å bli en dødelig såret martyr. Forhåpentligvis.

Anonymous poster hash: d551b...25c

[AnonymBruker]

Enig med de over. Du må si det til henne. Si det på en ordentlig måte og henvis til din egen konsentrasjon og arbeidsmengden. Si også at om det er noe mer hun lurer på må hun spørre sjefen sin. Henvis til andre, gjerne noen som sitter så langt unna at hun blir borte en stund. Snakk for all del hyggelig med henne om private ting, men når det tar av henviser du til at du må få unna litt jobb. Marker skillet mellom pause og jobbetid.

Anonymous poster hash: 94339...ce4

[AnonymBruker]

Takk for gode tips!

Sa fra til henne om hvem hun måtte henvende seg til og at det måtte hun gjøre konsekvent. Hun tok det delvis til seg - dvs masingen avtok litt og var redusert til ca et spørsmål i timen + forsøk på smalltalk som jeg fullstendig overhørte. En bedre dag på jobb enn på lenge - selv om det fremdeles kom mye fra henne nå. Spent på om den gode trenden fortsetter på mandag :-) 

 

Var ganske krass med henne i flere omganger i dag og det føler jeg meg ikke komfortabel med - spesielt siden ledelsen sitter i samme landskap og overhører hvordan jeg snakker til henne. Hører selv at jeg blir både oppgitt og streng i stemmen når jeg forklarer det samme som jeg gjorde dagen før. Syns ikke noe om å si til et voksent menneske at  "det er nettopp fordi sånne ting IKKE skal skje at du skal følge rutinene med å <sett inn whatever> hver gang, ellers fremstår vi som uproffe" og "husker du at vi snakket om dette i går?. Du SKAL alltid gjøre sånn uansett. Det MÅ du gjøre fordi blablabla". Føler at jeg snakker til et barn. Hun sier "ja, selvfølgelig, det vet jeg jo" og så fortsetter hun som før. 

 

Jeg brukte som begrunnelse at jeg ikke kan nok om hennes fagfelt til å hjelpe henne. Dette er ikke sant, men hun er en liten luring så jeg fant ut det var best å helgardere seg.

Hun er typen som, hvis jeg hadde sagt at jeg slet med å konsentrere meg pga henne eller at oppførselen hennes går ut over jobbhverdagen min, så hadde hun garantert funnet en måte å "tilfeldigvis" nevne det for sjefen sånn i forbifarten. Hvis hun hadde gjort en feil, kunne hun lett sagt noe sånt som "ja, jeg var veldig i tvil men så kunne jeg ikke spørre xxxx for hun sier at hun blir ukonsentrert hvis jeg henvender meg til henne og så visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre og så..."

 

Legger merke til at de andre også ignorerer henne også når hun småprater ut i luften egentlig rettet mot meg (hun ser på meg, mens jeg ser inn i skjermen)

 

Før hun begynte så var det helt stille i landskapet så forskjellen er veldig stor. Har lurt på å prøve sånne støyreduserende hodeklokker og det skal jeg virkelig vurdere sterkere. 

Anonymous poster hash: 75f2a...206

[Gjest Blondie65]

Flott at du har sagt fra. I samtale med din sjef tar du opp at du blir veldig forstyrret av maset, og hvordan er det egentlig meningen du skal forholde deg? Jeg hater selv å være avvisende, men noen ganger må man bare.