Dumt å nedprioritere vennskap?

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp begynt på høgskole. Prøvde å være med litt på fadderprogrammet i starten men gikk fort lei. Jeg kommer overens med de i klassen og sitter ved noen i forelesningssalene hver dag, men jeg kjenner egentlig at jeg ikke bryr meg så veldig hardt lenger, og har sluttet å legge noen innsats i å bli kjent med flere eller bedre kjent med de jeg sitter med. For en måned siden var jeg veldig stressa for at jeg måtte delta og være supersosial og slikt for å få meg venner i denne byen. Nå tenker jeg bare at det er en ting jeg ikke vet om jeg vil sette av tid til.

 

Etter skole, deltidsjobb og bikkja ser jeg rett og slett ikke hvordan jeg skal gidde å bruke min resterende tid på å tvinge meg selv til å være sosial så ofte jeg blir invitert eller noe skjer. Jeg føler det er så stress med å være flink til å si ja i starten for å legge et godt grunnlag, men alt jeg vil er egentlig bare å hive på en dvd og slenge meg på sofaen og slappe av når skole, jobb, lufting av dyr og lesing er unnagjort. Jeg vet rett og slett ikke om jeg har tid og energi til studievenner oppi det hele og akkurat nå gjør det meg ikke trist en gang. Jeg trives med dette.

 

Men. Jeg mistenker at dette kan være dumt i det lange løp. Å rett og slett nedprioritere vennskap i den grad at jeg med vilje unngår det bare for å få mer fritid til meg selv. Jeg vet jo at det ikke trenger å være stress og tidkrevende når det først er etablert, men det er jo noe med det at man må liksom hive seg med og være takknemlig og villig de gangene det skjer noe, spesielt i starten, og det er ofte samtidig som jeg er mest sliten og klar for å innta sofakroken..

 

 

Noen andre som har nedprioritert vennskap i studietiden? Jeg har jo venner og familie ikke så alt for langt unna. Bare ikke i denne byen. Jeg klarer ikke bestemme meg helt for hvor viktig det egentlig er å få meg gode venner i studietiden eller ikke.

Anonymous poster hash: 8a0b8...0f2

[Gjest O.G.]

Bare du å gi fanden.

[AnonymBruker]

Det er jo litt dumt å ikke kunne se tilbake på studietiden og minnes gode venner. Jeg har ikke kontakt med flere enn 3-4 stk fra studietiden, men har flere jeg har opplevd fine tider med som gir meg minner jeg smiler av enda, selv om vi ikke møtes mer.

Jeg har flyttet fra studiebyen, men om jeg skulle havne der i forbindelse med jobb så er deg gøy å ha noen å treffe og momre med.

Anonymous poster hash: 8eea9...99d

[AnonymBruker]

Jeg var lite sosial i studietiden, og har angret veldig på det siden. Jeg har ingen av de morsome og hyggelige minnene som de fleste har fra studietiden.

Anonymous poster hash: 70196...761

[AnonymBruker]

Jeg var lite sosial i studietiden, og har angret veldig på det siden. Jeg har ingen av de morsome og hyggelige minnene som de fleste har fra studietiden. Anonymous poster hash: 70196...761

Jeg er fortsatt student og har det slik nå også. Langt studium. Har vært lite sosial, men der har vært så slitsomt etter en dag med lesing og jobb. I tillegg er jeg introvert så får ikke akkurat energi av å være med andre. Jeg har jo venner, men føler de er mer "skolevenner" som jeg sjeldent finner på noe med utenom. Jeg angrer på at jeg ikke har vært mer sosial, ja... Har ikke så langt hatt en særlig "normal" studietid om jeg kan kalle det det. Lite festing for å si det sånn.

Anonymous poster hash: e4f67...cf6

[AnonymBruker]

Takk for svarene deres.

 

Jeg har tidligere tatt et årsstudium der jeg var veldig opptatt av og deltagende i det sosiale. De vennskapene jeg dannet i den perioden har uten tvil blitt veldig viktige for meg og minnene er veldig verdifulle for meg. Men jeg vet ikke om jeg orker å gjøre det igjen. Det tok mye tid og energi. Det var slitsomt å skulle kombinere drikking (som gjerne tar en hel kveld + noen timer til å synes synd på seg selv neste formiddag) med lesing nå som jeg prøver å jobbe bedre med skolen enn jeg gjorde i fjor. Jeg kommer ikke til å avvise eller jage vekk folk som ønsker å bli kjent med meg, så klart, men jeg vet ikke om jeg gidder å bli så veldig glad i så mange og ta tilbake det behovet for å være sosial og aktiv om dagene. Akkurat nå synes jeg det er veldig godt å dra rett hjem etter skole og jobb og ha kvelden for meg selv sammen med hunden og bøkene mine, og vite at jeg har tid til dette og er uthvilt til neste dag igjen.

 

 

Er bare redd for at jeg kommer til å angre etterhvert. Det er jo ikke alt eller ingenting, så klart, men jeg har allerede begynt å separere meg litt fra resten som er mye mer sosiale enn det jeg er og som er flinke til å si ja til hverandre, så jeg tror ikke jeg kommer til å stå høyt på prioriteringslista deres hvis jeg fortsetter å nei-banene mye lenger.

 

Det føles bare veldig behagelig å fokusere på skolearbeid, jobb, søvn og meg selv akkurat nå.. Men dette er jo en treårig grad og jeg ønsker ikke å sitte midt i det om ett år og angre på at jeg aldri investerte i vennene som bød seg mens jeg hadde sjansen..

Anonymous poster hash: 8a0b8...0f2

[AnonymBruker]

Tror egentlig det er ganske vanlig at folk ikke er så sosiale i studenttiden. Det hauses veldig opp om at en skal være sosial osv., men det passer jo ikke for alle. Men når det er sagt så tror jeg det er lurt å engasjere seg litt, og prøve å bli kjent med folk som en kan snakke med, både om fag og om andre ting som faller seg inn. Tror en får stor utbytte av å bli kjent med andre, og gjør ting morsommere, og på mange måter også enklere, tror jeg.

Anonymous poster hash: d6450...a8c

[AnonymBruker]

Du har altså kontakt med de fra årsstudiumet du tok i fjor? Jeg var lite sosial med klassen min på studiet mitt. Passet på å finne meg noen å henge med der siden jeg var der fra 8-16, men traff de ikke på fritiden. Jeg prioriterte de vennene jeg hadde fra et årsstudium jeg tok først + ellers andre kjente, funka veldig bra.

Hvis du ikke har venner utenom studiet må du nesten bare kjenne på hvordan det blir selv. Men når jeg tenker tilbake på studietiden er det ikke lesesalen jeg minnes,men alle de fantastiske sosiale minnene med vennene mine, den tiden får du faktisk ikke igjen når arbeidslivet/A4-livet innhenter deg... Hva med en mellomting?

Anonymous poster hash: 7312b...ecb