Dagens småbarnsmødre, bare noen pingler.

[AnonymBruker]

Ja, jeg sier småbarnsmødre, for det er dere som klager på alt og forventer at ikke bare familien stiller opp å hjelper dere med avkommet, men samfunnet skal også stå parat til å vike og tilrettelegge for dere.

 

Hvorfor er det så mye værre å være småbarnsmor nå? I massevis av generasjoner har mødre klart å ta seg av barna sine selv - uten å forlange at andre skal bidra. 

 

Det forventes altfor mye av besteforeldregenerasjonen. De er gjerne selv i full jobb og har når barna er voksne tid og mulighet til å realisere seg selv. Men når de gjør det så er det ramaskrik fra dagens bortskjemte småbarnsmødre. 

 

Husk også at det er en grunn til at kvinnen er fertil inntil en viss aldre. Det er fordi at man er ikke like sprek lenger som man var mellom 20 og 30. 

 

Nei, slutt og syt. Når dere setter unger til verden så burde dere være sterke nok til å ta dere av dem også, å ikke forlange/ forvente at besteforeldrene alltid er beredt til å avlaste dere. 

 

Dessuten, hvis besteforeldrene hjelper til, så er det også galt, for det kunne jo hende at de ikke følger oppskriften som kommer med barna deres slavisk. 

Anonymous poster hash: e3f24...858

[Summers]

Hvis datteren din ble en pingle så har du kanskje ikke vært så flink med oppdragelsen:-)

Endret 16. august 2015 av Summers

[AnonymBruker]

Hvis datteren din ble en pingle så har du kanskje ikke vært så flink med oppdragelsen:-)

Snakker ikke om mine, men alle kravstore pinglene her på KG. 

Anonymous poster hash: e3f24...858

[AnonymBruker]

Får inntrykk av det jeg også.

Kan jo lese enkelte tråder her inne,så ser vi det.

De er kronisk sliten av å være mor.

Hvordan trodde de det skulle bli?

To kvelder i uken alene, så er det sytetråder i lange baner.

De har lang permisjon ved fødsel, for mange er det ikke nok.

De har fri ved bhg start, de får fri ved barns sykdom....for lite

De bor i store boliger og syter over rot

De har huset fullt av hjelpemidler,men rekker ikke noe

Det er syting hele veien

Generasjoner før de hadde det annerledes.

Ingen lang permisjon

Ingen lønn under permisjon

Å få lønn om man var hjemme med barn,var utelukket

Å være hjemme med barn ble sett på som skulk

De bodde på treroms med flere barn

Barnehager var ikke for alle.

De vasket klær selv da ikke alle hadde vaskemaskin

De klager over manglende egentid.

Egentid en før ble brukt til å strikke og sy til ungene

Tror mange fikk mere tid om de kuttet ut mobil og nett.

Anonymous poster hash: b860d...3b3

[AnonymBruker]

Jeg blir irritert av denne generaliseringen av dagens småbarnsmødre. Jeg står på alt jeg kan, og behøver litt avlastning av familie av og til. Jeg fødte barn på "feil tid", og kan glemme barnehage i ett år til. Samtidig skriver jeg masteroppgave på et vanskelig studie og jobber deltid. Jeg har maks 3 timer alene sammenhengende de gangene jeg har det. Jeg klager aldri. Jeg valgte dette livet. Jeg elsker dette livet. Men vi trenger hjelp når mannen jobber borte, og jeg har for mye å rekke over.

Jeg kaller meg ikke pingle fordi jeg behøver hjelp fra mine nærmeste. Jeg kaller heller ikke gamle for pingler fordi de behøver hjelp av sine barn på sine eldre dager! Det er dette en har familie til!

Anonymous poster hash: c587e...498

[AnonymBruker]

Feil innlegg hele veien! Det er første gang i historien (faktisk) at foreldre oppdrar barna alene,flere generasjoner bodde under samme tak før. Det er første gang i historien at mødre skal ikke være BARE husmødre men også jobbe,studere og oppdra barn alene. Og første gang at besteforeldre er opptil flere hundre kilometer unna.

Anonymous poster hash: 34d3c...908

[AnonymBruker]

Får inntrykk av det jeg også.

Kan jo lese enkelte tråder her inne,så ser vi det.

De er kronisk sliten av å være mor.

Hvordan trodde de det skulle bli?

To kvelder i uken alene, så er det sytetråder i lange baner.

De har lang permisjon ved fødsel, for mange er det ikke nok.

De har fri ved bhg start, de får fri ved barns sykdom....for lite

De bor i store boliger og syter over rot

De har huset fullt av hjelpemidler,men rekker ikke noe

Det er syting hele veien

Generasjoner før de hadde det annerledes.

Ingen lang permisjon

Ingen lønn under permisjon

Å få lønn om man var hjemme med barn,var utelukket

Å være hjemme med barn ble sett på som skulk

De bodde på treroms med flere barn

Barnehager var ikke for alle.

De vasket klær selv da ikke alle hadde vaskemaskin

De klager over manglende egentid.

Egentid en før ble brukt til å strikke og sy til ungene

Tror mange fikk mere tid om de kuttet ut mobil og nett.

Anonymous poster hash: b860d...3b3

Riktig!

Lurer på hvor mange timer pr uke som gjennomsnittlig går med til mobil, nett, snapchat, sminking/ dolling før snapchatfoto m.m.

Anonymous poster hash: e42e7...4b9

[Mis(s)Understood]

Feil innlegg hele veien! Det er første gang i historien (faktisk) at foreldre oppdrar barna alene,flere generasjoner bodde under samme tak før. Det er første gang i historien at mødre skal ikke være BARE husmødre men også jobbe,studere og oppdra barn alene. Og første gang at besteforeldre er opptil flere hundre kilometer unna.

Anonymous poster hash: 34d3c...908

Første gang nei.

Nei-nei-nei. De barn som fødes i dag er i i snilleste laget 4. generasjon.

Hvor kom alle kvinnene som jobbet på fabrikkene i daværende Cristiania fra tror du? Størstedelen av dem kom fra landsbygda.

Og de kvinnene som i dag er i 70-årene (født rett før/under 2dre verdenskrig) var de som giftet seg med menn som hadde yrker som medførte flytting. Det ble slik av naturlige grunner; landet skulle bygges, det var oppgangstider og Marshal hjelp. Folk flyttet på seg, de reiste og bygde landet.

[LilleBallerina]

Da jeg var liten og da min mor var liten var det få mødre som jobbet. De var hjemmeværende. Nå jobber de fleste 100%. Det er den største forskjellen i mine øyne.

Når det gjelder syting så er jeg delvis enig. Vi klarer oss selv, men setter stor pris på hjelp når vi får det.

[Missy1]

Jeg er en av de som er skuffet over at foreldrene mine ikke stiller opp.

Ikke fordi jeg forventer at de skal hjelpe meg med alt mulig, men fordi det at de ikke gidder å stille opp viser at de ikke bryr seg om meg eller barnebarnet sitt.

Jeg er trist på min sønns vegne. Fordi han ikke har besteforeldre som bryr seg om han og har lyst å tilbringe tid med han (da mener jeg ikke barnevakt).

Og fordi han ikke får de opplevelsene med besteforeldre i oppveksten som jeg hadde da jeg vokste opp. De mest verdifulle minnene fra oppveksten min er med mine besteforeldre.

Jeg syns det er vondt at de ikke har lyst å tilbringe tid med meg. At de ikke har et ønske om å hjelpe datteren sin når de ser jeg har det tungt. At de ikke engang tilbyr seg å hjelpe.

Jeg syns det er vondt at de ikke har et ønske om å gi noe tilbake. Etter alt jeg har gjort for de. Mamma og pappa hadde ikke klart seg uten min hjelp. Jeg mistet utrolig mye av barndommen min fordi jeg måtte fungere som en ekstra mamma. Jeg måtte bli voksen altfor tidlig, fordi mamma ikke klarte alt alene.

Det er ikke sånn at jeg krever eller forventer. Men jeg skulle virkelig ønske at de bryr seg om meg.

De klarte ikke å se barnas behov da vi var små, de gav ikke god nok omsorg da. Jeg har håpet på at de, nå som vi er voksne, og det er roligere i hjemmet, skulle klare å få opp øynene sine og prøve å gjøre opp for det. Men det skjer jo ikke. Mamma sier "jeg er ferdig med å ha barn. Nå skal jeg bruke tiden min på meg selv for det har jeg fortjent"

[Gjest solavskjerming]

Nå er ikke jeg den som klager på at besteforeldrene jobber 100 % og selvfølgelig ikke har overskudd til å ha barnebarna sine på overnatting i hytt og gevær.

Men jeg legger på ingen måte skjul på at det til tider kan være kjempe slitsomt med småbarn og i perioder 130 % jobb (jobber fra hjemmet når barna har lagt deg når jeg nå jobbe overtid).

Og jeg synes det var himmelsk med første natt alene på over 14 månder. Men jeg forventer ikke at besteforeldrene skal stille opp i tide og utide. Det er en grunn til at de ikke har flere barn enn det de har. Besteforeldrene her er alle unge, 2 med 100 % jobb og 2 som jobber døgnet rundt til tider. Det eneste jeg ønsker og håper er at de fortsetter å ta seg tid til barnebarna i en hektisk hverdag. Dette da i form av å ta i mot besøk av oss og også komme på besøk til oss uten at vi må mase på de. Men dette tror jeg vil fortsette. 3 av besteforeldrene forguder barna, selv om de har et aktivt liv selv.

Det eneste jeg har å klage på er at jeg er skuffet på barnas vegne pga den ene bestefaren. Han brydde seg ikke å komme i barndåp og har ikke en gang kommet på besøk uten at han er invitert, heller ikke har han invitert oss på besøk. Heldigvis har barna mye annen familie som er interessert i å bli kjent med dem. Denne mannen har aldri sett andre enn seg selv, hverken egne barn eller søsken, så vi viste vel egentlig hvordan det ville bli med barnebarn også.

Endret 16. august 2015 av solavskjerming

[AnonymBruker]

Jeg blir irritert av denne generaliseringen av dagens småbarnsmødre. Jeg står på alt jeg kan, og behøver litt avlastning av familie av og til. Jeg fødte barn på "feil tid", og kan glemme barnehage i ett år til. Samtidig skriver jeg masteroppgave på et vanskelig studie og jobber deltid. Jeg har maks 3 timer alene sammenhengende de gangene jeg har det. Jeg klager aldri. Jeg valgte dette livet. Jeg elsker dette livet. Men vi trenger hjelp når mannen jobber borte, og jeg har for mye å rekke over.

Jeg kaller meg ikke pingle fordi jeg behøver hjelp fra mine nærmeste. Jeg kaller heller ikke gamle for pingler fordi de behøver hjelp av sine barn på sine eldre dager! Det er dette en har familie til!

Anonymous poster hash: c587e...498

Det er snakk om prioritering. Er det for tøft og studere når man har småbarn, ja da må man vente med det til barna blir større.

 

Du sier at du behøver avlastning av og til. Du kan jo ikke basere livet ditt på avlastning og hjelp fra andre/ foreldrene dine. Du må klare dette selv, og gjør du ikke det, så har du gapt over for mye.

 

Feil innlegg hele veien! Det er første gang i historien (faktisk) at foreldre oppdrar barna alene,flere generasjoner bodde under samme tak før. Det er første gang i historien at mødre skal ikke være BARE husmødre men også jobbe,studere og oppdra barn alene. Og første gang at besteforeldre er opptil flere hundre kilometer unna.

Anonymous poster hash: 34d3c...908

Nei, vet du hva. Det er absolutt ikke første gangen foreldre oppdrar barna sine alene.

Kan ta meg som eksempel. Jeg er rundt 50, var enslig forsørger, ingen hjelp eller avlastning fra barnets far. Barnet mitt har kun 1 besteforeldre - som heller ikke stilte opp. Ikke at jeg hverken forlangte eller forventet det. Bestemor jobbet selv 100%.

 

Nå er jeg selv i bestemor alder og i full jobb. Er ikke enda bestemor, men når den tid kommer, så vil jeg stille opp når jeg føler for det - ikke når det blir forventet/ forlangt av meg. 

 

Når jeg hadde småbarn og ungdom, så sto jeg på 110% for barnet. All min fritid gikk til barnet. Jeg angrer ikke 1 sekund på det, for både barn og jeg har hatt stort utbytte av det, men nå har jeg begynt å få tid, tid til å realisere meg selv, tid til å dyrke mine interesser. Det skal da ikke forventes at jeg igjen gir avkall på min fritid og mine interesser for å ta meg av "slitne" bortskjemte småbarnsmødre. 

Nå har heldigvis ikke datteren min vist tegn til å ta meg for gitt eller ha divanykker, så vi unngår nok de store konfliktene når hun en dag blir mor. 

Anonymous poster hash: e3f24...858

[Havbris]

Mine barn er voksne nå og står godt på egne ben selv om jeg ikke har vært en perfekt mor. Jeg har gitt, og gir de min ubetingede kjærlighet. Men du verden så mye galt jeg har gjort underveis: de har fått sukker, de har ligget alene, de har ligget på gulvet med en leke mens jeg har gjort husarbeid, de har ligget i lekegrind osv. osv. Tilknytning er viktig. Det er en følelsesmessig kvalitet som oppstår når foreldre og barn er sammen. Det betyr imidlertid ikke at barn mister tilknytning om de må være alene et sekund. Jeg er glad for at barna mine er trygge og empatiske som voksne, til tross for at jeg ikke har vært den "perfekte mor". Og jeg tror dagens mødre har et stort forventningspress på seg.

[AnonymBruker]

Mine barn er voksne nå og står godt på egne ben selv om jeg ikke har vært en perfekt mor. Jeg har gitt, og gir de min ubetingede kjærlighet. Men du verden så mye galt jeg har gjort underveis: de har fått sukker, de har ligget alene, de har ligget på gulvet med en leke mens jeg har gjort husarbeid, de har ligget i lekegrind osv. osv. Tilknytning er viktig. Det er en følelsesmessig kvalitet som oppstår når foreldre og barn er sammen. Det betyr imidlertid ikke at barn mister tilknytning om de må være alene et sekund. Jeg er glad for at barna mine er trygge og empatiske som voksne, til tross for at jeg ikke har vært den "perfekte mor". Og jeg tror dagens mødre har et stort forventningspress på seg.

Det blei folk av de som vokste opp før også, noe dine barn og mange andre er levende bevis for.

 

Det presset som dagens mødre føler at de må leve opp til, tror jeg de har skapt selv. Man kan se på bligger, bilder og statuser som legges ut på nett. Der er det om å gjøre å overgå hverandre. Man skal ha et perfekt hjem, barn som vokser opp i et perfekt miljø, perfekte leker, perfekt mat osv osv.

 

Jeg har et stebarnebarn, en gutt som er en aktiv "apekatt" som har mye energi, men det er ikke snakk om å ha hverken blåmerker på leggene eller oppskrapte knær, for han lever jo også i denne perfekte boblen som er skapt av foreldrene. 

Anonymous poster hash: e3f24...858

[Gjest Walden]

Forskjellen er at kvinner i dag er "frigjort", dvs at de også betaler masse skatt til staten ved "gunpoint". De er gode melkekuer akuratt som vi menn alltid har vært. Når kvinner skal jage en karriere samtidig som de skal prøve å være gode foreldre, så går det selvsagt skeis. Før i tiden levde nok familier mer harmonisk. 

 

Prøve å balansere karriere, barn, en perfekt kropp og ikke minst prøve å opprettholde et forhold til mannen du fikk barn med. For de fleste ender det i skillmisse, sykemelding eller begge deler. Dette gjelder menn også. Livet er ikke lett for folk lenger. Vi lures til å tro at vi er så mye mer priviligerte og at livene er så mye enklere nå enn før. Hvorfor det? Fordi vi har paracet og HD på tv´en? Eller smartphones? Hva er egentlig forskjellen på i dag og på 60-tallet? Nesten utelukkende negative ting.

[AnonymBruker]

Det er snakk om prioritering. Er det for tøft og studere når man har småbarn, ja da må man vente med det til barna blir større.

Du sier at du behøver avlastning av og til. Du kan jo ikke basere livet ditt på avlastning og hjelp fra andre/ foreldrene dine. Du må klare dette selv, og gjør du ikke det, så har du gapt over for mye.

Nei, vet du hva. Det er absolutt ikke første gangen foreldre oppdrar barna sine alene.

Kan ta meg som eksempel. Jeg er rundt 50, var enslig forsørger, ingen hjelp eller avlastning fra barnets far. Barnet mitt har kun 1 besteforeldre - som heller ikke stilte opp. Ikke at jeg hverken forlangte eller forventet det. Bestemor jobbet selv 100%.

Nå er jeg selv i bestemor alder og i full jobb. Er ikke enda bestemor, men når den tid kommer, så vil jeg stille opp når jeg føler for det - ikke når det blir forventet/ forlangt av meg.

Når jeg hadde småbarn og ungdom, så sto jeg på 110% for barnet. All min fritid gikk til barnet. Jeg angrer ikke 1 sekund på det, for både barn og jeg har hatt stort utbytte av det, men nå har jeg begynt å få tid, tid til å realisere meg selv, tid til å dyrke mine interesser. Det skal da ikke forventes at jeg igjen gir avkall på min fritid og mine interesser for å ta meg av "slitne" bortskjemte småbarnsmødre.

Nå har heldigvis ikke datteren min vist tegn til å ta meg for gitt eller ha divanykker, så vi unngår nok de store konfliktene når hun en dag blir mor.

Anonymous poster hash: e3f24...858

Jammen du planlegger å gjøre akkurat samme feil som din familie har gjort med deg og ditt barn. Mine bestemødre var til stede under mitt oppvekst,tanter også og onkler. Jeg hadde kusiner som er på min alder. Jeg har enorm repsekt for mine bestemødre,de har gitt meg veldig fine minner og ro siden mine foreldre var naturligvis travle med jobb og hverdagslige ting. Bestemødre har lært meg så mye gjennom lek,jeg bruker det den dag idag. De har vist meg hvordan å oppdra barn tro det eller ei. Jeg ennå husker kaker som jeg har bakt med bestemora mi og lager den i dag. De har vist meg hvprdan finne ro og se ting på en annen måte,ikke være sur på enkelte men snu situasjon slik at jeg blir ikke frustrert. Min bestemor døde for 25 år siden og jeg husker henne titt og ofte med respekt.

Det du gjør er å være sur og frustrert og du rister av deg ditt eget barn og hennes ufødte barn. Setter deg selv på første plass og planlegger hva du vil og ikke vil gjøre.

Skap minner,sier jeg! Bli noe i livet,bli en del av fremtiden.

Jeg har ikke møtt mine bestefedre siden de døde før jeg ble født og jeg synes det er trist å ikke ha møtt dem.

It takes a village to raise a child!

Anonymous poster hash: 34d3c...908

[Maleficenta]

Selv om ts generaliserer mye er jeg til dels enig. I norge har vi mest fritid i verden. Likevel syter og syter vi. Man burde tenke på de landene der menn ikke får perm i det hele tatt og mødre bare får 3 mnd mammaperm

[Gjest Sly]

Det er første gang i historien (faktisk) at foreldre oppdrar barna alene

Anonymous poster hash: 34d3c...908

Nei, det er det for det meste barnehagen og skolen som gjør.

[Gjest Wanda Maximoff]

Forskjellen er at kvinner i dag er "frigjort", dvs at de også betaler masse skatt til staten ved "gunpoint". De er gode melkekuer akuratt som vi menn alltid har vært. Når kvinner skal jage en karriere samtidig som de skal prøve å være gode foreldre, så går det selvsagt skeis. Før i tiden levde nok familier mer harmonisk. 

 

Prøve å balansere karriere, barn, en perfekt kropp og ikke minst prøve å opprettholde et forhold til mannen du fikk barn med. For de fleste ender det i skillmisse, sykemelding eller begge deler. Dette gjelder menn også. Livet er ikke lett for folk lenger. Vi lures til å tro at vi er så mye mer priviligerte og at livene er så mye enklere nå enn før. Hvorfor det? Fordi vi har paracet og HD på tv´en? Eller smartphones? Hva er egentlig forskjellen på i dag og på 60-tallet? Nesten utelukkende negative ting.

 

Enig med deg. 

[AnonymBruker]

Første gang nei.

Nei-nei-nei. De barn som fødes i dag er i i snilleste laget 4. generasjon.

Hvor kom alle kvinnene som jobbet på fabrikkene i daværende Cristiania fra tror du? Størstedelen av dem kom fra landsbygda.

Og de kvinnene som i dag er i 70-årene (født rett før/under 2dre verdenskrig) var de som giftet seg med menn som hadde yrker som medførte flytting. Det ble slik av naturlige grunner; landet skulle bygges, det var oppgangstider og Marshal hjelp. Folk flyttet på seg, de reiste og bygde landet.

Ja,de som flyttet med mennene sine, var husmødre. Døtre deres var hippie generasjon som var opptatt av å frigjøring av kvinner og rock and roll. Og det var de husmødre som hjalp til. Det vi har nå er den 1950-tallet hippie generasjonen som er bestemødre.

Anonymous poster hash: 34d3c...908