Trives ikke på studiested

[AnonymBruker]

Heisann.

 

Studerer i en liten by. Trives ikke så veldig godt i selve byen, lenger etter å bo i Oslo :/ Det er faktisk det eneste stedet jeg føler meg skikkelig hjemme... Føler meg fort så alene her.... Har en skikkelig lengsel etter å komme meg bort, men jeg må bo her iallefall 3 år til :'( Må også legge til at jeg har fått venner her, men byen gjør meg rett og slett nedfor :-/ Noen andre som har følt det samme..? Er dette normalt..?

Anonymous poster hash: 8c71b...746

[AnonymBruker]

Må også legge til at studiet ikke finnes i Oslo. Er litt lei meg akkurat nå...

Anonymous poster hash: 8c71b...746

[AnonymBruker]

Det kan være sånn i begynnelsen, meld deg inn i noen linjeforeninger og begynn å trene f.eks så faller ting på plass litt etter litt.

Anonymous poster hash: a61ad...768

[AnonymBruker]

Hvor lenge har du bodd der og hvor langt er studiet?

Anonymous poster hash: ec82d...a20

[AnonymBruker]

Hvor lenge har du bodd der og hvor langt er studiet?

Anonymous poster hash: ec82d...a20

Har kun vært her en uke, og studiet er på tre år. Føler flere av folkene på studiet ikke er "min type folk". Men, har jo fått venner tross for det! Takler bare ikke byen. Den er innesperret av fjell/trær, noe som senker humøret mitt tusen hakk :/

Anonymous poster hash: 8c71b...746

[AnonymBruker]

Hvilken by?

Anonymous poster hash: c3e61...7a3

[AnonymBruker]

Har kun vært her en uke, og studiet er på tre år. Føler flere av folkene på studiet ikke er "min type folk". Men, har jo fått venner tross for det! Takler bare ikke byen. Den er innesperret av fjell/trær, noe som senker humøret mitt tusen hakk :/ Anonymous poster hash: 8c71b...746

Da får du vel slutte på studiet og flytte da....

Anonymous poster hash: ec82d...a20

[Pitabrød]

Hvis dette er en utdannelse du virkelig ønsker å ta, så er vel tre år verdt det i den store sammenhengen?=)

 

Hadde jeg vært deg, så ville jeg gitt det en sjanse. Det er godt mulig du liker deg bedre etterhvert, og tre år går ganske fort.

Det er ikke noen skam å droppe ut, spesielt ikke hvis studiet ikke er så viktig for deg.

Men du bør tenke over valget ditt, og finne ut hva du vil bli mest fornøyd med i det lange løp. Dersom du tror du vil bli skuffet over deg selv hvis du dropper ut, så bør du i alle fall prøve litt til=)

Og dersom du velger å droppe ut, så bør du ha en plan over hva du skal gjøre videre.

[AnonymBruker]

Hey! Det har bare gått en uke. Mye, ja så og si alt, kan forandre seg den neste måneden. Jeg hadde en nedtur her selv for ett par dager siden. Alt var dritt. Folka, stedet, fadderopplegget...ja, jeg så mørkt på det. Men så går det noen dager, man kommer i prat med noen og ting viser seg å ikke være så ille likevel. Rull deg litt i deppinga i kveld, men i morgen tar du deg sammen, sjekker hva byen har å tilby og går i deg selv og finner ut hva du har å tilby. Du må gi av deg selv for å vinne i det her gamet. Det er faktisk så dumt som det høres ut, nemlig smil til verden og verden smiler tilbake. Kom deg gjennom de første ukene, så skal du se det går lettere. Og det er lov å bryte trer fullført år, og eventuelt finne på noe annet. Men før du tenker tanken: gi byen og studiet en sjanse. Jeg tror jeg kan garantere at det er verdt det!

Anonymous poster hash: 2beae...658

[lille_fiol]

Hadde det på samme måte selv om jeg hadde kjæreste og en god venn så flyttet jeg etter ett år. Kunne ha blitt ferdig med den bacheloren for flere år siden og spart mye tid og energi. Allikevel tror jeg ikke jeg hadde klart det, var ikke glad i den plassen og lengtet etter en by med mer liv i.

[AnonymBruker]

sippeunge. vær glad du får ta en utdannelse

Anonymous poster hash: 3b840...8ab

[AnonymBruker]

Er du i Ålesund?

Anonymous poster hash: ad47e...558

[AnonymBruker]

Jeg lover deg: Det går seg til! Mennesker er vanedyr og du blir vandt til bystørrelsen etterhvert. Ikke stress deg opp, du må gi alt tid til å falle på plass. Det er helt normalt med hjemlengsel, og spesielt i begynnelsen, så det er nok mange som føler som deg i disse dager. Men gi det tid, og ikke gi opp! 3 år går fortere enn du tror og alt blir bedre med tiden.

Anonymous poster hash: 27cfc...770

[AnonymBruker]

 

sippeunge. vær glad du får ta en utdannelse

Anonymous poster hash: 3b840...8ab

 

Jepp. Og det har bare gått én uke.

 

For øvrig blir de fleste steder hva man gjør de til. Hvis du skal sitte og sippe over Oslo i tre år, så vær så god. Eller du kan brette opp ermene, bli voksen og gjøre det beste ut av situasjonen. Få deg venner, finn ut hvilke fritidsaktiviteter du kan ta opp på studiested.

Anonymous poster hash: 610d3...0f6

[AnonymBruker]

Tre år går fort som fy. Kjør løpet, det er bare sunt å komme seg bort fra komfortsonen sin  

 

Hva er det som gjør at du liker Oslo så godt, i motsetning til der du er nå? 

Hva mener du med at folka ikke er "din type" folk? 

Anonymous poster hash: 7308d...73b

[Kvark22]

Om en trives er jo selvfølgelig avhengig av hvordan akkurat den byen du bor i nå er, og hvordan du er som person.Tror uansett det er ganske normalt å føle seg en smule utilpass de første ukene man er på et nytt sted, men prøv å la det gå seg litt til. Du kan jo dra til Oslo i helger og ferier hvis du har veldig hjemlengsel. Du er nok veldig normal, men som mange her har skrevet så er det best å ta tiden til hjelp. Ta vare på de vennene du har fått i den nye byen og finn på ting med dem. 

 

Synes du bør forsøke å tenke litt mer konstruktiv og litt mindre følelsesladet. Du kan jo ta et semester ( hvis du studerer ) å se hvordan det går? Du har jo foreløbig veldig lite erfaring med dette stedet . Kanskje er det egentlig en skikkelig ok by hvis du gir den en sjanse? Og er det like dritt om et halvt år, ja da er det kanskje på tide å flytte på seg. Men, da tar du et valg basert på erfaring og ikke på en følelse av hjemlengsel som du ville ha hatt i begynnelsen uansett hvor du hadde flyttet. 

Endret 23. mai 2016 av Kvark22