Vil bare avslutte all behandling

[AnonymBruker]

Var til psykologen i går og nå tenker jeg at jeg ikke orker mer behandling.

Jeg har vært i behandling i snart 5 år nå (har hatt mange forskjellige behandlere), og nå tror jeg ikke at jeg vil mer. Behandleren min er sikkert lei av meg uansett.

 

Føler jeg er behandlingsresistent og at jeg bare tar opp en plass noen andre kunne trengt mer enn meg. Jeg føler at psykologen min er frustrert fordi jeg ikke har blitt så mye bedre (men jeg har blitt LITT bedre), og fordi jeg har vanskeligheter med å utrykke det jeg føler.

 

Jeg vet ikke om jeg orker å møte opp noe mer. Hva vil skje om jeg bare slutter å møte opp? Vil jeg bare miste plassen min, eller vil jeg risikere at de oppsøker meg? Kan jo legge til at jeg har vært tvangsinnlagt et par ganger for ikke så lenge siden.

Anonymous poster hash: c647e...d3c

[PetrovaFire]

Hva psykologen føler er ikke noe du skal tenke på syntes jeg. Jeg syntes du skal tenke på at kanskje trenger du litt hjelp. Ofte går det bra i perioder, og så kan det være perioder hvor all bedring bare står stille. Kanskje det går an å spørre om prøve noen nye metoder? Kanskje en annen terapeut også? Hva med gruppebehandling? Tror det finnes mange ulike tilbud. Håper det hjelper.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Hva psykologen føler er ikke noe du skal tenke på syntes jeg. Jeg syntes du skal tenke på at kanskje trenger du litt hjelp. Ofte går det bra i perioder, og så kan det være perioder hvor all bedring bare står stille. Kanskje det går an å spørre om prøve noen nye metoder? Kanskje en annen terapeut også? Hva med gruppebehandling? Tror det finnes mange ulike tilbud. Håper det hjelper.

Lykke til!

 

Men tror du det skjer noe om jeg bare slutter å møte opp?

Jeg føler meg alltid så dårlig og nedbrutt rett etter jeg har vært til behandling. Jeg vet ikke om jeg takler det mer.

Anonymous poster hash: c647e...d3c

[AnonymBruker]

Det skjer ingenting, kanskje de ringer for å høre at du lever et par ganger. Men så blir du bare skrivd ut.

Men hvis du får penger fra NAV, må du tenke på det. Hvis behandling er aktivitetsplanen din, stopper dem pengene.

Anonymous poster hash: 13e6c...856

[Atea]

 

Men tror du det skjer noe om jeg bare slutter å møte opp?

Jeg føler meg alltid så dårlig og nedbrutt rett etter jeg har vært til behandling. Jeg vet ikke om jeg takler det mer.

Anonymous poster hash: c647e...d3c

 

 

For din egen del synes jeg at du ikke bare skal slutte å møte opp. Da sender du deg selv signaler om at det ikke var et valg du tok men noe du bare ga blaffen i, og det kan forsterke en følelse av å ikke strekke til eller av håpløshet.

Fortell psykologen at du ikke kan se nytten av mer behandling nå og at du vurderer å avslutte eller ha færre timer en periode. Psykologer vet at mange klienter føler lettelse når behandling avsluttes, du er ikke alene om det.

[Berit]

 

Men tror du det skjer noe om jeg bare slutter å møte opp?

Jeg føler meg alltid så dårlig og nedbrutt rett etter jeg har vært til behandling. Jeg vet ikke om jeg takler det mer.

Anonymous poster hash: c647e...d3c

 

Du må ikke bare slutte å møte opp uten å si ifra.

Jeg synes du skal si akkurat det du har sagt her om at du ikke vet om du takler det mer, at det er en belastning, og føler ikke at det er verdt det. 

[AnonymBruker]

Det skjer ingenting, kanskje de ringer for å høre at du lever et par ganger. Men så blir du bare skrivd ut.

Men hvis du får penger fra NAV, må du tenke på det. Hvis behandling er aktivitetsplanen din, stopper dem pengene.

Anonymous poster hash: 13e6c...856

 

Jeg får ikke penger fra nav, så det er uansett ikke noe problem.

 

Men hva om jeg ikke tar telefonen? Jeg vet ikke om jeg orker å snakke med psykologen mer i det hele tatt. Kan jeg ringe resepsjonisten å bare si at jeg ikke trenger behandling mer?

Anonymous poster hash: c647e...d3c

[AnonymBruker]

Siden psykologer sannsynligvis opplever at pasienter tar selvmord innimellom, så syns jeg det er dårlig gjort å ikke si fra at du vil avslutte behandlingen. Psykologen er et menneske også som ville blitt bekymret om du plutselig forsvant. Tenk om en person du snakket med regelmessig bare sluttet å ta kontakt, forsvant helt fra radaren. Det er en kjip følelse

Anonymous poster hash: 1771c...99a

[AnonymBruker]

Jeg får ikke penger fra nav, så det er uansett ikke noe problem. Men hva om jeg ikke tar telefonen? Jeg vet ikke om jeg orker å snakke med psykologen mer i det hele tatt. Kan jeg ringe resepsjonisten å bare si at jeg ikke trenger behandling mer? Anonymous poster hash: c647e...d3c

Når du har vært tvangsinnlagt og så ikke møter opp, ikke svarer telefonen og heller ikke gir beskjed om at du uteblir fra behandling, vil det bli sendt bekymringsmelding på deg. Hvem som blir kontaktet er ikke standard prosedyre på, det er avhengig av vurderingen hos behandler. Du kan enten vente deg politiet eller andre instanser på døra, i verste fall bryter de opp døra for å se at du ikke ligger skadet og hjelpeløs eller død inne i boligen din. Finner de deg heller ikke i boligen din, kan du bli etterlyst/meldt savnet hos politiet.

Skal du avslutte behandling så avslutter du på skikkelig vis, ikke bare uteblir. Klarer du ikke si fra med ord, så skriver du en mail, eller et gammeldags brev med frimerke på, til behandler.

Spørsmålet er mer hvor lurt det er å avslutte i din situasjon?

Anonymous poster hash: 44b69...bea

[AnonymBruker]

Jeg får ikke penger fra nav, så det er uansett ikke noe problem.

Men hva om jeg ikke tar telefonen? Jeg vet ikke om jeg orker å snakke med psykologen mer i det hele tatt. Kan jeg ringe resepsjonisten å bare si at jeg ikke trenger behandling mer?

Anonymous poster hash: c647e...d3c

Nei ok, jeg tok det med nav med bare sånn i tilfelle du fikk det, og ikke tenkte på det.

Det funker helt sikkert at du ringer å sier du ikke vil ha behandling mer.

Da vet de at dette er et valg du har tatt.

Anonymous poster hash: 13e6c...856

[AnonymBruker]

 

Jeg får ikke penger fra nav, så det er uansett ikke noe problem.

 

Men hva om jeg ikke tar telefonen? Jeg vet ikke om jeg orker å snakke med psykologen mer i det hele tatt. Kan jeg ringe resepsjonisten å bare si at jeg ikke trenger behandling mer?

Anonymous poster hash: c647e...d3c

 

Ja, gjør det, altså si ifra til resepsjonisten. 

Anonymous poster hash: f02dd...206

[AnonymBruker]

Jeg vil anbefale deg å snakke med din behandler om hvordan du føler det. Slike samtaler er ofte nyttige fordi man kan finne ut av hva som fungerer og ikke fungerer og eventuelt gjøre noen endringer slik at terapien blir bedre tilpasset deg.  

 

Dersom du ikke klarer/ønsker å snakke med behandler om dette kan du ringe resepsjonen og si at du ønsker å avslutte behandling. 

Anonymous poster hash: c644e...1c3

[AnonymBruker]

Men tror du det skjer noe om jeg bare slutter å møte opp?Jeg føler meg alltid så dårlig og nedbrutt rett etter jeg har vært til behandling. Jeg vet ikke om jeg takler det mer. Anonymous poster hash: c647e...d3c

Det mest redelige er å si at du vil avslutte behandlingen. Jeg ville tatt opp temaet i neste time. Det er ikke sikkert du burde avslutte, men om du selv vil, så er det ingen som kan nekte deg det. Men å bare å slutteå møte opp, gjør at dine tomme timer (der du ikke møter opp) kunne vært brukt til å hjelpe noen andre.

Anonymous poster hash: 6e4f8...809

[AnonymBruker]

Har gått av og på behandling lenge. 

Vil ikke, klarer ikke, orker ikke, er ikke vits.

Så går det en stund.. 

Må, klarer ikke uten, kan ikke, trenger det, overlever ikke

 

Hva med å heller ta en pause? Så ser du hvordan det går. Det er normalt å føle seg dårlig etter en time hos psykologen, fordi man bryter seg selv ned, noe man er nødt til for å bygge seg selv opp igjen på nytt.

 

Hvis du bor med dine pårørende sier de ifra, eller hvis de har kontakt med pårørende blir det varslet om de ikke får tak i deg.

Anonymous poster hash: 24055...e13

[AnonymBruker]

Hvis du ikke møter opp flere ganger på rad så får du et par brev og innkallinger og noen telefoner, så advarsel om at du mister plassen din om du ikke kommer til oppsatt time. Så mister du plassen din.
Det er ikke sånn at de haunter deg og kommer hjem til deg osv. siden du ikke er innlagt nå eller i tvangsbehandling.

Syns at du skal kjenne mer på grunnen til hvorfor du vil slutte, er det fordi du føler du tar opp plass, eller fordi du ikke får noe særlig ut av hjelpen der?

Jeg valgte selv å melde meg helt ut av psykiatrien etter 12-13 år i av og på behandling og inn og ut av akuttinnleggelser. Føler at jeg kaster bort tiden min i timene fordi de er så inkompetente og standariserte. Syns ikke det er noe givende å se en mann pelle seg i øret og si "m'm" i en time som aldri noterer hva jeg sier eller kommer med innspill eller veiledning. På instutisjoner også har jeg bare fått drittbehandling og de lyver om pasientene i arkivet og til andre.
Det var ikke bare meg som opplevde det for jeg snakket med de andre på det ene stedet også og de var like oppgitte som meg over de ansatte på avdelinga.

Har bare fått masse medisiner som har ødelagt hjernen min, jeg har sorte hull fra nesten hele livet pga medisinene og husker ikke navnet på barna til bestevennindene mine, gjenkjenner ikke kolleger jeg ellers ser hver dag hvisjeg ikke har sett de på noen uker, vet ikke hva jeg har gjort eller hvem jeg har kjent i livet, bare husker ut i fra bilder eller hvis noen forklarer nøye.

Etter at min bestevenninde ba om hjelp fire ganger og fikk nei og endte opp med å ta livet sitt, da var dråpen for meg om at dette hjelpesystemet faktisk ikke hjelper.

Men om du føler at det hjelper så bør du ikke slutte bare fordi du føler deg "til bry"...

Anonymous poster hash: 6692f...48e

[AnonymBruker]

Det høres helt normalt ut. I hvert fall for en gal person

Du sier at du har lyst til å slutte. Det vil være naturlig at du da får tilbud om en time og evt. en oppfølgingssamtale tre måneder senere.

De gjør alltid en suicidvurdering.

Så lenge du ikke har en konkret plan for hvor, når og hvordan du skal ta livet av deg selv, så er du " Good to go "

Anonymous poster hash: 067f9...51e