Kjæresten gjør meg stressa

[AnonymBruker]

Jeg er 25år og har en kjæreste på 30år. Vi har vært sammen i 3år snart og vi har det stortsett fint sammen.

 

Den siste tiden har han begynt å stresse meg litt. Han maser om at jeg må få studiekompetansen(jobber allerede med saken), men kan ikke gjøre det fortere enn den tiden det tar. Han mener også at jeg bør ha et mål i livet, ha en hobby jeg brenner for og dyrke det(?)/ ambisjoner om å oppnå noe stort som å bli "kjendis" på en måte, innen alt ifra idrett til andre greier,feks karriere. Dette gjør meg rett og slett stressa, for jeg har rett og slett ingen planer om å strebe etter så høy status innen det ene eller det andre. Når det blir så mye mas om dette hele tiden føler jeg meg nesten ubrukelig. Får en rar følelse. Er det meg det er noe galt med? som ikke har så høye mål her i livet? En jobb, inntekt så jeg klarer meg og kanskje litt til er nok for meg. Er jeg alene? 

Anonymous poster hash: 1a5b1...6ca

[AnonymBruker]

Synes ikke du er unormal som bare "vil klare deg" med noe normalt. Mange trives med et A4 liv og dyrke sine interesser uten å bli størst og best på sitt felt, problemet er bare at vi hører så mye om de som "flytter til Australia og tar doktorgrad i kunsthistorie og starter galleri" (satt på spissen). Jeg er litt sånn som deg selv, vil egentlig bare ha nok til å leve greit - livet for meg handler om å ha det bra på sin egen måte. For meg er det fjellturer, fisking, musikk og bøker så du kan tenke deg hvor lite jeg er opptatt av lønn og status. Og har man enkle ønsker og interesser, så er det ikke noe galt i det. Slapp av! Du skal ta den tiden det tar, og ikke la ham stresse deg. Kanskje dere kan diskutere hvorfor dere føler ulikt om disse tingene? Jeg mener, han må jo respektere ditt synspunkt uten å prøve å endre deg, på samme måte som du ikke forsøker å endre ham (vil jeg tro ut fra det du skriver, da du tilsynelatende ikke mener noe negativt om hans meninger annet enn at de ikke passer for deg selv). Det er nok i beste mening og han vil du skal ha ambisjoner og ser potensiale i deg, ikke noe negativt i det - men alle må få gjøre ting på hver sin måte. Ble et langt svar det her, men håper du skjønner hvor jeg vil med det. Lykke til videre med studiekomp.

Anonymous poster hash: fe159...a72

[AnonymBruker]

Et mål i livet er ikke noe man velger, det er noe man oppdager.

Anonymous poster hash: 61b75...2d4

[AnonymBruker]

Et mål i livet er ikke noe man velger, det er noe man oppdager.

Anonymous poster hash: 61b75...2d4

 

Ja, etterhvert som man finner ut av hva en er interessert i så oppdager man det, men å forfølge interessen vil på et eller annet tidspunkt også være et eventuelt valg man tar. Man blir f .eks. ikke overlege av å bare oppdage interessen. 

Anonymous poster hash: e2b03...9ce

[AnonymBruker]

Et mål i livet er ikke noe man velger, det er noe man oppdager.

Anonymous poster hash: 61b75...2d4

 

Anonymous poster hash: 8c805...8c2