Psykisk syk og skole

[AnonymBruker]

Hei, jeg trenger litt råd her.

Jeg skal gå første året på vgs nå, selv om jeg egentlig skulle gått andre året. 

Jeg har en personlighetsforstyrrelse og alvorlig sosial angst. Jeg skal søke om å ta halvparten av fagene, problemet er bare de andre menneskene. 

Jeg er ikke særlig smart når det gjelder fag, og gruppearbeid blir det mye av, noe jeg får enorm angst av. Jeg vil gjøre det som bra som mulig i fagene, men da er jeg nødt til å forholde meg til andre på en normal måte.

Ser for meg at alt blir som før. Får blikk og kommentarer hele tiden. 

 

På ungdomskolen fortalte læreren min om angsten til de i klassen min, og de støttet meg ganske mye og roet meg ned før framlegg etc. 

Tror dere at det kan være lurt å gjøre det igjen? 

Og noen som har opplevd det samme? 

Anonymous poster hash: 0b5d1...9bc

[Snufkin]

Snakk med rådgiver og kontaktlærer på forhånd slik at dere kan tilrettelegge skoleløpet sammen

[AnonymBruker]

Har ingen gode tips, men hvis det er til noe hjelp har jeg også en personlighetsforstyrrelse og sosial angst, og jeg synes vgs er bedre enn ungdomsskolen. Får ha framlegg bare for læreren dersom jeg spør, og om læreren ikke synes det er greit, får jeg melding fra BUP om at jeg trenger det (og da har ikke lærerne så mye å si imot...)

Har ikke vært så mye gruppearbeid heller, kanskje mer enn ungdomsskolen, men ikke så mye som jeg hadde forventet.

Lykke til <3

Anonymous poster hash: 26992...f08

[AnonymBruker]

Jeg sto i fare for å stryke i et fag fordi jeg nektet å ha fremføring. Læreren foreslo heldigvis å ha fremføring for bare ham i et separat rom, og jeg fikk standpunktkarakteren min. Hadde også ei i klassen som nektet å lese høyt for klassen i engelsktimene, hun fikk lov til å lese høyt kun for læreren etter timen.

Anonymous poster hash: 92880...855

[AnonymBruker]

Takk dere, da ser det ut som at det er håp for meg også!

ts

Anonymous poster hash: 0b5d1...9bc

[AnonymBruker]

Du får ikke blikk og kommentarer hele tiden - det er angsten din som forventer og frykter det, og da innbiller seg det som en paranoia og vrangforestilling! Jeg vil anbefale deg å trene mye mindfullness, det hjalp meg MANGE hakk, men det krever mental innsats og at man ikke gir opp bare fordi man ikke klarer det i mer enn et sekund av gangen. Det er en øvelsessak og til slutt gjør hjernen din det helt på egenhånd når kroppen går i angst modus

Anonymous poster hash: d1e80...f91

[AnonymBruker]

 

Du får ikke blikk og kommentarer hele tiden - det er angsten din som forventer og frykter det, og da innbiller seg det som en paranoia og vrangforestilling! Jeg vil anbefale deg å trene mye mindfullness, det hjalp meg MANGE hakk, men det krever mental innsats og at man ikke gir opp bare fordi man ikke klarer det i mer enn et sekund av gangen. Det er en øvelsessak og til slutt gjør hjernen din det helt på egenhånd når kroppen går i angst modus

Anonymous poster hash: d1e80...f91

 

Har drevet litt med mindfulness, men si at man gjør det hver dag, hvor lang tid vil det ta før man faktisk merker at det fungerer? 

Vet at det er individuelt.. så hvorfor spør jeg egentlig

Anonymous poster hash: 0b5d1...9bc