sol87 Skrevet 13. september 2015 #21 Skrevet 13. september 2015 Mulig jeg er urettferdig nå, men jeg synes innlegget bærer litt preg av å være skrevet av en yngre person som ikke har hatt særlig motgang i livet. Da er det lett å tenke at andre bare skal "ta seg sammen". Jeg tror nok innlegget er ment godt, men jeg tror det skader mer enn det hjelper. Depresjon har ikke blitt mote, men det har blitt mer åpenhet om det. Det er ikke lenger skamfullt å være deprimiert, og det er bra! 1
Gjest JesusElskerAlle Skrevet 14. september 2015 #22 Skrevet 14. september 2015 Mulig jeg er urettferdig nå, men jeg synes innlegget bærer litt preg av å være skrevet av en yngre person som ikke har hatt særlig motgang i livet. Da er det lett å tenke at andre bare skal "ta seg sammen". Jeg tror nok innlegget er ment godt, men jeg tror det skader mer enn det hjelper. Depresjon har ikke blitt mote, men det har blitt mer åpenhet om det. Det er ikke lenger skamfullt å være deprimiert, og det er bra! Enig! For når man virkelig har det vanskelig så er det vanskelig å ta seg sammen! Og ja jeg har møtt mye motgang. Kanskje mer enn mange på min alder. Jeg vet ikke. Jeg har også vært hos psykolog i en alder av 12 år, og det sier jo ganske mye!
AnonymBruker Skrevet 15. september 2015 #23 Skrevet 15. september 2015 For å være ærlig, er jeg til dels enig i at det å slite psykisk virker som en motesak for mange unge jenter. Jeg vet ikke om jeg er blant fåtallet som har fått et slikt inntrykk, men for 19 år gamle meg, så virker det som om den fullkomne jenta ikke bare skal være pen, reflektert og godt likt, men hun skal også ha hatt det tøft psykisk. Det er i grunn ikke så merkelig at det er slik, for det å aldri ha opplevd motgang eller sett mørkt på tilværelsen blir assosiert med å være litt enkel av seg. Psykisk sykdom, derimot, gjør deg interessant, men det gjelder kun hvis du også oppfyller de andre kriteriene for fullkommenhet (i det minste det med at man er pen og godt likt). Ikke at dette nødvendigvis er realiteten, men det er inntrykket jeg ofte sitter igjen med etter å ha besøkt ulike sosiale plattformer (Tumblr, blogger osv...) Når det er sagt, så er det også mange som oppriktig sliter, også blant de som "dyrker" sin egen håpløshet og misnøye. Jeg synes bare at man ikke skal bli altfor komfortabel med å gro seg fast i vanskelighetene sine. Det kan jo hende at det jeg oppfatter som å gro seg fast (ved å fokusere så mye på sykdommen sin at det blir til identiteten deres), egentlig er deres måte å få trøst og relatere seg til andre som sliter. Jeg vet ikke, og jeg mener ikke å være dømmende, men i bunn og grunn kan det til tider fremstå som glamorisert. Anonymous poster hash: 416f2...c10
Gjest Wanda Maximoff Skrevet 15. september 2015 #24 Skrevet 15. september 2015 (endret) http://www.tb.no/jakobsfordommer/uredigert/til-depressive-ungdommer-jeg-er-lei-av-a-hore-hvor-vondt-dere-har-det/o/5-76-120551? Jeg er helt enig med det hun skriver. Kjenner selv en som skryter over at hun skal til psykologen. Oppmerksomhetssyke ungdom skriker ut på sosiale medier at de er deprimerte samtidig som de viser frem alle kuttene de har på armen. Jeg synes rett og slett at vi nesten har det altfor godt her i Norge.. Anonymous poster hash: 41b8d...646 Jeg syns vi ikke skal tenke at det er tabu, men jeg syns det er utrolig harry med alle som skriker ut hvor vondt de har det og hvor grusomt livet er. Folk drukner hverandre i sin egen elendighet når de egentlig burde gå ut og gjøre noe... Tja, noe som helst.😀 Før i tiden var jo folk mer sosiale og traff andre mennesker, det er jo ikke noe som skjer nå i det hele tatt nesten. Folk sitter isolerte og trykker på PCen, at vi har det for godt så tja, ja, men likevel så lever vi i en trist tilværelse. Endret 15. september 2015 av Steve Rogers
Mann 42 Skrevet 15. september 2015 #25 Skrevet 15. september 2015 (endret) Det eneste formildende ved hennes uttalelser er at hun er en ungdom som uttaler seg om andre ungdommer, og at hun kan ta "ung og dum" til sitt forsvar. Jeg tipper at om noen år vil hun se tilbake på den artikkelen og gremmes. Kanskje etter et selvmord i familien, der en av hennes kjære ikke fulgte oppfordringen om å "løfte blikket og tåle mer", eller kanskje etter en egenopplevd depresjon. Det er en forholdsvis vanlig lidelse. Endret 15. september 2015 av Mann 42
AnonymBruker Skrevet 15. september 2015 #26 Skrevet 15. september 2015 Det blir ikke en god rosablogg uten at man kan skrive om sine psykiske problemer! Helt klart en motesak, i likhet med at man kaller seg "bifil", eller "panseksuell" som er det aller siste. Anonymous poster hash: a03f5...1f2
AmandaVI Skrevet 15. september 2015 #27 Skrevet 15. september 2015 Før i tiden holdt folk munn om depresjon fordi de var redde for å bli oppfattet som gale. Nå tier de fordi de er redde for å bli sett på som sytepaver. Og sånn går nu dagan...
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå