Dere med lang utdanning - hvor gammel når dere var ferdig?

[Gjest]

Jeg fylte 26 rett etter at jeg var ferdig utdannet adjunkt, men jeg bygde videre på utdanningen i løpet av det første arbeidsåret mitt. 

[AnonymBruker]

Et familiemedlem har veldig høy utdanning innen forskerutdanning, og har nettopp fått en doktorgrad. Hun er 45 år.

Anonymous poster hash: 367fe...474

 

Hvilken grunnutdanning har hun? Hva har hun tatt doktorgrad i/ forsket på?

Anonymous poster hash: 6924f...b0b

[AnonymBruker]

Jeg var ferdig med doktorgraden noen uker før jeg fylte 28. Det var en 9-årig affære (5 år master + 4 år som stipendiat, inkludert obligatorisk undervisningsarbeid). Det er yngre enn de aller, aller fleste doktorer. 

 

Det er nok av folk som har et år i militæret, så gjerne jobber et år, eller studerer noe de finner ut de ikke liker så de begynner på noe annet, osv. 28 år som ferdigutdannet med høy utdanning er ikke kjempegammelt. 

Anonymous poster hash: 0ee7c...4b4

[AnonymBruker]

34 etter master

Anonymous poster hash: 33d49...9a5

[AnonymBruker]

Jeg kommer til å være ferdig med 2 bachelorer + master når jeg er 25, kanskje jeg går videre med doktorgrad så 28-29 i så fall
Ikke stress, det ordner seg alltid!

Anonymous poster hash: 7608f...647

[AnonymBruker]

Ferdig med master i technology (siving NTNU) da jeg var 24 år. Greit å bli ferdig såpass ung, men jeg angrer på at jeg ikke tok meg et friår mellom videregående og studier. Det året på folkehøgskole ville jeg ha hatt gått av.

Anonymous poster hash: af4da...301

[AnonymBruker]

virkelig? kommer til å være 28 når jeg er ferdig med bachelor.

 

Er ikke noe fasit der. 

 

Personlig har jeg dessverre aldri vært så heldig i livet å kunne bli ferdig med alt så veldig tidlig. Aldri hatt disse forutsetningene pga mye sykdom. Var ut og inn av sykehus i x antall år. Skal jeg virkelig i tillegg sitte å føle meg for gammel til å i det hele tatt ta en utdannelse? Beklager at jeg blir litt lei av ting som det her for det skal da virkelig ikke ha noe å si om du starter som 19 åring eller som 25 åring eller som 30 åring. Hva skal folk gjøre? Se ned på deg fordi du tar en utdannelse liksom? Jeg har forsåvidt i gjengjeld for min manglende høyere utdannelse mye mer livserfaring enn de fleste i min alder. Det merker jeg ofte. Virker for min del at for mange så handler ting om å tilfredstille andre enn å faktisk fokusere på sitt eget liv og forutsetninger og ikke la andre definere dette.

Anonymous poster hash: 71900...904

[AnonymBruker]

Jeg var 26 da jeg var ferdig med 6 års universitesutdannelse. Hadde et års permisjon fra 23-24 pga fødsel. Så følte meg ikke gammel i det hele tatt

Anonymous poster hash: a439f...7b1

[AnonymBruker]

 

virkelig? kommer til å være 28 når jeg er ferdig med bachelor.

 

Er ikke noe fasit der. 

 

Personlig har jeg dessverre aldri vært så heldig i livet å kunne bli ferdig med alt så veldig tidlig. Aldri hatt disse forutsetningene pga mye sykdom. Var ut og inn av sykehus i x antall år. Skal jeg virkelig i tillegg sitte å føle meg for gammel til å i det hele tatt ta en utdannelse? Beklager at jeg blir litt lei av ting som det her for det skal da virkelig ikke ha noe å si om du starter som 19 åring eller som 25 åring eller som 30 åring. Hva skal folk gjøre? Se ned på deg fordi du tar en utdannelse liksom? Jeg har forsåvidt i gjengjeld for min manglende høyere utdannelse mye mer livserfaring enn de fleste i min alder. Det merker jeg ofte. Virker for min del at for mange så handler ting om å tilfredstille andre enn å faktisk fokusere på sitt eget liv og forutsetninger og ikke la andre definere dette.

Anonymous poster hash: 71900...904

 

Enig i mye av det du skriver. Spesielt den siste setningen din.

 

Hei ts! Hva er egentlig problemet ditt? Du er som de fleste på din alder, du er ikke et unntalk engang! Og denne "problemstillingen" din provoserer meg.

 

Samme med dere andre, som svarer a lá : 24 år, med bachelor og master( smiley ), 26 år med to bacehlor og master ( smiley ), osv... Hvem er det du ts og dere andre her egentlig lever for? Tydeligvis andre, til samfunnets forventninger, ikke deres egen utvikling som menneske!

 

Og til dere som skriver at dere føler dere kaster bort tid når dere f.eks tok et friår, evt folkehøyskole eller andre ting som ikke gir dere en grad! Hva er det for noe?

 

Er det det som er det viktigste? Hva tror dere at dere vil tenke på når dere ligger på dødsleiet? Livet som en konkurranseplass med andre, om å gjøre å ta den og den graden, opprykk, doktorgrad osv, eller at du har din måte å leve det på?

 

Du tenker så firkantet og snevert ts og andre her, at jeg er sjokkert! Dere burde gå inn i dere selv hele gjengen, evt at et friår, evt jobbe på et helt annet sted eller gjøre noe helt annet som ikke har noe med grader å gjøre, f.eks jobbe på en kafe, jobbe med vanskeligstilte elever, møte andre mennesker, reise til utlandet en periode å jobbe. Lage noe selv!

At dere skal inn i arbeidslivet å virke med denne tankegangen, skremmer meg. Dere høres så kjedelig og trivielle ut, at jeg får lyst til å melde meg ennå mer ut av samfunnet, hvis dette er normen i dagens samfunn. 

 

Hilsen kunstnersjel, som alltid har gått egne veier.

Anonymous poster hash: 58e25...a44

[AnonymBruker]

P.S : Tror dere at dere blir klokere av å henge x antall år på blindern, evt høyskoler, å lese/pugge det som andre har skrevet før?

 

Joda, det er bra med utdannelse, og det er bra at man kan studere, fordype seg.., men mange av dere her høres ut som en saueflokk som ikke evner å tenke selv engang, dere har blitt indoktrinert i en samfunnsmal som gjør dere til uinspirerende , tørre akademikere!

 

 

Anonymous poster hash: 58e25...a44

[AnonymBruker]

virkelig? kommer til å være 28 når jeg er ferdig med bachelor.

Er ikke noe fasit der.

Personlig har jeg dessverre aldri vært så heldig i livet å kunne bli ferdig med alt så veldig tidlig. Aldri hatt disse forutsetningene pga mye sykdom. Var ut og inn av sykehus i x antall år. Skal jeg virkelig i tillegg sitte å føle meg for gammel til å i det hele tatt ta en utdannelse? Beklager at jeg blir litt lei av ting som det her for det skal da virkelig ikke ha noe å si om du starter som 19 åring eller som 25 åring eller som 30 åring. Hva skal folk gjøre? Se ned på deg fordi du tar en utdannelse liksom? Jeg har forsåvidt i gjengjeld for min manglende høyere utdannelse mye mer livserfaring enn de fleste i min alder. Det merker jeg ofte. Virker for min del at for mange så handler ting om å tilfredstille andre enn å faktisk fokusere på sitt eget liv og forutsetninger og ikke la andre definere dette.

Anonymous poster hash: 71900...904

Ro ned reka litt. Jeg har lov til å bekymre meg over min alder når jeg er ferdig uten at jeg skal bli beskyldt for å kalle andre gammel. Det blir liksom helt bak mål, når det eneste formålet mitt med dette innlegget er å få svar på om det generelt er en normal alder eller om jeg har rett i bekymringene mine. Det går an å svare på en tråd uten å begynne å tro at alt andre bekymrer seg for er urettferdig mot en selv. Dette er tross alt min bekymring og ikke nødvendigvis din.

Anonymous poster hash: 6924f...b0b

[AnonymBruker]

Ro ned reka litt. Jeg har lov til å bekymre meg over min alder når jeg er ferdig uten at jeg skal bli beskyldt for å kalle andre gammel. Det blir liksom helt bak mål, når det eneste formålet mitt med dette innlegget er å få svar på om det generelt er en normal alder eller om jeg har rett i bekymringene mine. Det går an å svare på en tråd uten å begynne å tro at alt andre bekymrer seg for er urettferdig mot en selv. Dette er tross alt min bekymring og ikke nødvendigvis din.

Anonymous poster hash: 6924f...b0b

.. og formålet med tråden var også selvsagt et håp i å kunne få bekreftelse på at jeg ikke behøver å bekymre meg.

Blir liksom litt bakvendt hvis man ikke skal kunne uttrykke bekymring over eget liv uten at andre skal ta det som kritikk mot seg selv.

Anonymous poster hash: 6924f...b0b

[AnonymBruker]

P.S : Tror dere at dere blir klokere av å henge x antall år på blindern, evt høyskoler, å lese/pugge det som andre har skrevet før?

Joda, det er bra med utdannelse, og det er bra at man kan studere, fordype seg.., men mange av dere her høres ut som en saueflokk som ikke evner å tenke selv engang, dere har blitt indoktrinert i en samfunnsmal som gjør dere til uinspirerende , tørre akademikere!

Anonymous poster hash: 58e25...a44

Jeg utdanner meg fordi jeg vil jobbe med et yrke som jeg synes er veldig, veldig spennende.

Du virker egentlig bitter og sjalu på mennesker som har høyere utdannelser enn deg.

Anonymous poster hash: 6924f...b0b

[AnonymBruker]

Jeg utdanner meg fordi jeg vil jobbe med et yrke som jeg synes er veldig, veldig spennende.

Du virker egentlig bitter og sjalu på mennesker som har høyere utdannelser enn deg.

Anonymous poster hash: 6924f...b0b

Jeg har høy utdannelse selv, så der tok du feil gitt!

 

Jeg reagerer på tankegangen din. Den er svært snever.

Anonymous poster hash: 58e25...a44

[AnonymBruker]

.. og formålet med tråden var også selvsagt et håp i å kunne få bekreftelse på at jeg ikke behøver å bekymre meg.

Blir liksom litt bakvendt hvis man ikke skal kunne uttrykke bekymring over eget liv uten at andre skal ta det som kritikk mot seg selv.

Anonymous poster hash: 6924f...b0b

Det blir litt merkelig å uttrykke bekymring for en situasjon som de feste som studerer idag, er i. 

 

Mange som er mye eldre og, samt mange som tar f.eks videreutdanning, master osv, seiner i livet, type 40, 50+.

 

Det ligger i hodet ditt. Hvis du tenker sånn blir det sånn for deg. Det er denne snevre tankegangen jeg reagerer på. 

Anonymous poster hash: 58e25...a44

[AnonymBruker]

Enig i mye av det du skriver. Spesielt den siste setningen din.

Hei ts! Hva er egentlig problemet ditt? Du er som de fleste på din alder, du er ikke et unntalk engang! Og denne "problemstillingen" din provoserer meg.

Samme med dere andre, som svarer a lá : 24 år, med bachelor og master( smiley ), 26 år med to bacehlor og master ( smiley ), osv... Hvem er det du ts og dere andre her egentlig lever for? Tydeligvis andre, til samfunnets forventninger, ikke deres egen utvikling som menneske!

Og til dere som skriver at dere føler dere kaster bort tid når dere f.eks tok et friår, evt folkehøyskole eller andre ting som ikke gir dere en grad! Hva er det for noe?

Er det det som er det viktigste? Hva tror dere at dere vil tenke på når dere ligger på dødsleiet? Livet som en konkurranseplass med andre, om å gjøre å ta den og den graden, opprykk, doktorgrad osv, eller at du har din måte å leve det på?

Du tenker så firkantet og snevert ts og andre her, at jeg er sjokkert! Dere burde gå inn i dere selv hele gjengen, evt at et friår, evt jobbe på et helt annet sted eller gjøre noe helt annet som ikke har noe med grader å gjøre, f.eks jobbe på en kafe, jobbe med vanskeligstilte elever, møte andre mennesker, reise til utlandet en periode å jobbe. Lage noe selv!

At dere skal inn i arbeidslivet å virke med denne tankegangen, skremmer meg. Dere høres så kjedelig og trivielle ut, at jeg får lyst til å melde meg ennå mer ut av samfunnet, hvis dette er normen i dagens samfunn.

Hilsen kunstnersjel, som alltid har gått egne veier.

Anonymous poster hash: 58e25...a44

Vet du hva, dette her blir bare alt for dumt.

Som sagt tar jeg en utdannelse som gir meg en jobb jeg synes er ekstremt spennende og interessant, og som jeg brenner for. Og ikke fordi samfunnet "forventer" det av meg på noe vis. Innlegget ditt oser av fordommer og grums, og det du skriver virker ikke særlig reflektert.

Jeg kan heller spørre deg: hva er det egentlig som er problemet ditt?

Men vet du hva, slike tåpelige diskusjoner er jeg ikke interessert i å kaste meg ut i, for helt ærlig har jeg andre ting å drive med enn å sitte og lese trollestoff fra fremmede på nett som ikke vet hva de snakker om.

Takk til alle seriøse svar i denne tråden, jeg følger herved ikke denne tråden lengre. Så kan dere akademimotstandere sitte og kaste skitt om ambisiøse mennesker så mye dere vil.

Anonymous poster hash: 6924f...b0b

[AnonymBruker]

Vet du hva, dette her blir bare alt for dumt.

Som sagt tar jeg en utdannelse som gir meg en jobb jeg synes er ekstremt spennende og interessant, og som jeg brenner for. Og ikke fordi samfunnet "forventer" det av meg på noe vis. Innlegget ditt oser av fordommer og grums, og det du skriver virker ikke særlig reflektert.

Jeg kan heller spørre deg: hva er det egentlig som er problemet ditt?

Men vet du hva, slike tåpelige diskusjoner er jeg ikke interessert i å kaste meg ut i, for helt ærlig har jeg andre ting å drive med enn å sitte og lese trollestoff fra fremmede på nett som ikke vet hva de snakker om.

Takk til alle seriøse svar i denne tråden, jeg følger herved ikke denne tråden lengre. Så kan dere akademimotstandere sitte og kaste skitt om ambisiøse mennesker så mye dere vil.

Anonymous poster hash: 6924f...b0b

Hvor stod det at jeg var akademikermotstander? Du tillegger meg ting jeg ikke har sagt en gang, og igjen : jeg har selv høyere udannelse! Jeg har gått på prestisjetunge akademier, så please legg fra deg den nedlatende tonen. Du tolket det med en gang som at du liksom er ambisiøs, og ikke jeg. Jeg stiller spørsmål til din svært snevre måter å se livet på, tiden vi har her. Når du uttrykker stor bekymring over å være ferdigutdannet som 28 åring, bør du virkelig gå inn i deg selv. 

Måten du svarer på viser og hvor dømmende du er. 

Anonymous poster hash: 58e25...a44

[AnonymBruker]

Vet du hva, dette her blir bare alt for dumt.

Som sagt tar jeg en utdannelse som gir meg en jobb jeg synes er ekstremt spennende og interessant, og som jeg brenner for. Og ikke fordi samfunnet "forventer" det av meg på noe vis. Innlegget ditt oser av fordommer og grums, og det du skriver virker ikke særlig reflektert.

Jeg kan heller spørre deg: hva er det egentlig som er problemet ditt?

Men vet du hva, slike tåpelige diskusjoner er jeg ikke interessert i å kaste meg ut i, for helt ærlig har jeg andre ting å drive med enn å sitte og lese trollestoff fra fremmede på nett som ikke vet hva de snakker om.

Takk til alle seriøse svar i denne tråden, jeg følger herved ikke denne tråden lengre. Så kan dere akademimotstandere sitte og kaste skitt om ambisiøse mennesker så mye dere vil.

Anonymous poster hash: 6924f...b0b

Du takker de som svarte det du ville høre. Så kjører du hersketeknikk. Du tåler ikke å høre andres syn på "problemet", og at du kanskje må endre tankemønsteret ditt. Veldig dårlig egenskap når du skal ut i arbeidslivet, ja i livet forøvrig. Lykke til.

Anonymous poster hash: 58e25...a44

[AnonymBruker]

 

 

Anonymous poster hash: 58e25...a44

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 58e25...a44

 

 

 

Wow, noen føler seg truffet...

 

 

Kjære deg: Jeg begynte på (integrert) master rett etter vgs, da jeg var 18 år, fordi jeg hadde lyst. Fordi JEG hadde lyst!

Anonymous poster hash: d847d...6e4

[AnonymBruker]

 

Wow, noen føler seg truffet...

 

 

Kjære deg: Jeg begynte på (integrert) master rett etter vgs, da jeg var 18 år, fordi jeg hadde lyst. Fordi JEG hadde lyst!

Anonymous poster hash: d847d...6e4

 

Føler seg truffet? Du leste tydeligvis ikke alt jeg skrev.

 

Til deg : Så bra! Jeg begynte selv på studier rett etter videregående. 

Kommentaren var til ts og hennes tanker, ikke deg! 

 

 

Anonymous poster hash: 58e25...a44