Ekstrem mistrivsel på jobb

[AnonymBruker]

Min manns arbeidsgiver (oljeindustrien) har mistet mange oppdrag, og sto i fare for å måtte permittere eller si opp alle ansatte.

En annen fikk behov for å øke sin bemanning, og i stedet for å ansette flere, inngikk de en leieavtale med min manns arbeidsgiver, der de leide inn alle ansatte for en 2-års periode.

 

Så langt, så bra, skulle man tro, men mannen min har gått fra å ha en jobb han stortrives i, til å ha en jobb han mistrives i.

 

Jeg skal ikke gå inn på detaljer, men i det store og hele har hele arbeidssituasjonen gjort at han har blitt frustrert, stresset og nedstemt.

Han er ikke den eneste som har det slik, og de har flere ganger prøvd å snakke med både arbeidsgiver, og de som har leid dem inn, men ingenting blir gjort.

De innleide er, og blir behandlet som, midlertidige, og har ingen påvirkningskraft hos oppdragsgiver, og arbeidsgiver har heller ingenting de skulle ha sagt.

 

Han søker på nye jobber, men slik arbeidsmarkedet er i dag, i tillegg til at han har alderen i mot seg, er ikke utsiktene til ny jobb lyse.

 

Han må tvinge seg selv til å gå inn porten til den nye arbeidsplassen hver eneste dag, og jeg begynner å bli oppriktig bekymret for både den fysiske og psykiske helsen hans.

Han sover dårlig, er stille og innesluttet, og han har det ikke bra.

 

Dette er en svært vanskelig situasjon, og jeg føler det er viktig å finne en løsning på dette før helsen ryker, men uansett hvor mye vi diskuterer dette, sliter vi begge med å se hvordan dette kan løses inntil han får seg ny jobb (hvis han får seg ny jobb).

 

Er det noen som har noen gode forslag å komme med?

Anonymous poster hash: 2f109...bb8

[AnonymBruker]

Hvor gammel er han da? Mulighet til å sette seg på skolebenken igjen? 

 

Ja, dette er dessverre en konsekvens av oljenedturen, og det er nok mange som må finne seg jobber de kanskje ikke har like høy kompetanse på, ikke liker eller på annen måte ikke er helt komfortabel med. Hva er det som gjør at han mistrives i ny jobb?

Anonymous poster hash: 2ef95...722

[AnonymBruker]

 

Hvor gammel er han da? Mulighet til å sette seg på skolebenken igjen? 

 

Ja, dette er dessverre en konsekvens av oljenedturen, og det er nok mange som må finne seg jobber de kanskje ikke har like høy kompetanse på, ikke liker eller på annen måte ikke er helt komfortabel med. Hva er det som gjør at han mistrives i ny jobb?

Anonymous poster hash: 2ef95...722

 

Videre skolegang er ikke aktuelt på nåværende tidspunkt.

Han har passert 50, er en praktiker, og ikke teoretisk sterk.

 

Hva som gjør at han ikke trives er en blanding av mange faktorer av arbeidsoppgaver, arbeidsmiljø, og økonomi.

Hver for seg er ikke problemet så stort, men samlet sett blir det veldig mye.

 

Tenk deg en høyt utdannet økonom som, for halv lønn, blir satt til å telle kronesstykkene i barns sparebøsser 8 timer for dag, mens overordnede og andre ansatte hele tiden står bak og kontrollerer at økonomen teller riktig, og på riktig måte.

Hvis økonomen drister seg til å si at det hadde vært enklere å benytte seg av en vekslingsautomat, slik at han kunne blitt frigitt til andre arbeidsoppgaver, blir han latterliggjort av kolleger, og irettesatt av overordnede.

 

Slik føles arbeidsdagen for min mann.

 

 

Anonymous poster hash: 2f109...bb8

[AnonymBruker]

Ok, forstår. Noen som står over skuldrene dine hele tiden og sjekker hva du gjør, samtidig som disse oppgavene fortoner seg alt for simple i forhold til kompetanse, samt manglende automatisering av rutineoppgaver...

 

Kan han eventuelt starte opp for seg selv? Dvs. leie ut kompetansen sin til slike firmaer? Nei, det vil ikke løse alt, men han får i så fall en større del av overskuddet (det går jo til firmaet han nå er ansatt i og som nå leier han ut). Om han er villig til å ta litt risiko så kan det være løsning.

 

Om dette ikke er noe han ønsker, når ble han ansatt? 2 år er jo en stund, og om innleie har skjedd nylig så kan det hende at han må bevise litt av hva han kan først. Full tillit fra kolleger og ledere fra første dag er ingen selvfølge på alle arbeidsplasser dessverre. Det er mulig det går seg til etterhvert som tiden går litt. Nåværende arbeidsgiver er det nok ikke så matnyttig å snakke med, for så lenge de har leid ut arbeidskraften er det jo innleiebedriften som har disposisjonsrett over vikarene man leier inn. Problemstillingen er litt klassisk for mange som jobber som vikarer eller i en annen stilling der man ikke jobber fast, for som midlertidig så satser ikke bedriften like hardt på en med tanke på kurs eller kompetanseheving som for faste ansatte. Og man vil ofte, slik du beskriver, henvises til mer rutinepreget arbeid da bedrifter som leier inn arbeidskraft kan være redde for risikoen ved å lære opp de innleide i mer komplekse arbeidsoppgaver som er nøkkeloppgaver for bedriften. Kanskje er det mulighet for fast arbeid etterhvert med bedre arbeidsoppgaver? (fordrer at man ønsker å vise hva man er god for, nesten uansett hva arbeidsoppgavene går ut på)

 

Og så er det jo bare å fortsette å søke og holde på nåværende jobb så lenge han kan. Som regel en sterkere søkand når man er i en eksisterende jobb

Anonymous poster hash: 2ef95...722

[AnonymBruker]

 

Ok, forstår. Noen som står over skuldrene dine hele tiden og sjekker hva du gjør, samtidig som disse oppgavene fortoner seg alt for simple i forhold til kompetanse, samt manglende automatisering av rutineoppgaver...

 

Kan han eventuelt starte opp for seg selv? Dvs. leie ut kompetansen sin til slike firmaer? Nei, det vil ikke løse alt, men han får i så fall en større del av overskuddet (det går jo til firmaet han nå er ansatt i og som nå leier han ut). Om han er villig til å ta litt risiko så kan det være løsning.

 

Om dette ikke er noe han ønsker, når ble han ansatt? 2 år er jo en stund, og om innleie har skjedd nylig så kan det hende at han må bevise litt av hva han kan først. Full tillit fra kolleger og ledere fra første dag er ingen selvfølge på alle arbeidsplasser dessverre. Det er mulig det går seg til etterhvert som tiden går litt. Nåværende arbeidsgiver er det nok ikke så matnyttig å snakke med, for så lenge de har leid ut arbeidskraften er det jo innleiebedriften som har disposisjonsrett over vikarene man leier inn. Problemstillingen er litt klassisk for mange som jobber som vikarer eller i en annen stilling der man ikke jobber fast, for som midlertidig så satser ikke bedriften like hardt på en med tanke på kurs eller kompetanseheving som for faste ansatte. Og man vil ofte, slik du beskriver, henvises til mer rutinepreget arbeid da bedrifter som leier inn arbeidskraft kan være redde for risikoen ved å lære opp de innleide i mer komplekse arbeidsoppgaver som er nøkkeloppgaver for bedriften. Kanskje er det mulighet for fast arbeid etterhvert med bedre arbeidsoppgaver? (fordrer at man ønsker å vise hva man er god for, nesten uansett hva arbeidsoppgavene går ut på)

 

Og så er det jo bare å fortsette å søke og holde på nåværende jobb så lenge han kan. Som regel en sterkere søkand når man er i en eksisterende jobb

Anonymous poster hash: 2ef95...722

 

Det å starte for seg selv er en mulighet, men kundegrunnlaget må sjekkes grundig ut i forkant.  Takk for det forslaget.

 

 

Formenn/ledelse er for øvrig godt kjent med kompetansen hans, fordi han ved flere tidligere anledninger har vært ønsket for kortvarige oppdrag hos dem i friperiodene sine.

Men tross dette er det dessverre liten sannsynlighet for at han skal få andre arbeidsoppgaver denne gangen, siden de er innleid til ett spesifikt formål.

 

Og han holder ut, men problemet er som sagt at jeg er svært bekymret for helsen hans på grunn av dette.

Han er så frustrert og stresset at han sliter med søvnen, får hyppige anfall med hjerteklapp, og viser tegn på begynnende magesår (noe han har hatt før). 

Jeg er redd for at han ikke klarer å holde på helsen inntil han får en ny jobb.

Anonymous poster hash: 2f109...bb8

[Eneri]

Det er en fortvilende situasjon å være i for mannen din , og også for deg. Jeg har ikke noen trylleformel, men tenker at han får prøve å fokusere på at han ikke er arbeidsledig; han er i jobb og kan bidra til husholdet og "være nyttig".  Så får han distansere seg litt; tenke at det er bransjen/markedet han har jobbet innenfor som er sterkt endret, og som har bidratt til en vanskelig situasjon for mange. Med andre ord; det er ikke "egen udugelighet" som har ført ham i den situasjonen han er i nå. Han har gjort det beste ut av det; står i denne jobben mens han aktivt søker på andre jobber. Enig i den over her som skriver at det er lettere å få seg ny jobb når man allerede er i en jobb fremfor arbeidsledig.

 

Så får han prøve å fylle fritiden med noe mer meningsfylt siden jobben ikke lengre gir ham den stimulansen han fikk før. Om han ikke er innstilt på skolebenken, kan han ta opp en hobby eller få seg en ny hobby. Prøve å holde seg i fysisk aktivitet i en treningsform han/dere liker; det vil hjelpe på humør, energi og nattesøvn.

 

Bruk nettverket dere har for det det er verdt vedr å skaffe seg ny jobb, ikke bare utlyste stillinger i aviser og via NAV.

 

Kanskje kan dere to sammen finne på noe å glede dere til; en reise som krever planlegging, en hobby eller fysisk aktivitet. Noen har glede av å skaffe seg en hund for å komme seg opp av dumpa, vet ikke hvor aktuelt det er for dere.

 

 

[AnonymBruker]

Uff, jeg føler såååå med mannen din! Jeg har vært i tilsvarende situasjon, og min løsning var skolebenken. Men jeg er en god del yngre. Endring var det som skulle til for meg. Situasjonen var fastlåst og jeg ble syk av det, både fysisk og psykisk. Jeg måtte ta ut sykemelding og begynne å tenke nytt. Noen over her har foreslått å starte for seg selv. Sjekk hva som finnes av muligheter rundt dette. Kurs man kan ta, folk som hjelper gründere, andre kontakter dere har innen økonomi, markedsføring osv. Sjekk ut markedet, er det i det hele tatt noe å satse på? Om ikke dette er aktuelt må dere tenke kreativt rundt jobbsøking. Hvilke andre alternativer har han? Finnes det stillinger a la vaktmester (du nevnte handy), eller annet som han er god til? Har dere kjentfolk som har stillinger ledig? Det er et stort skritt å ta når man har passert 50, men samtidig skal man ta vare på helsa også. Jobben er en stor del av livet til folk flest, så ta ham på alvor om du ser han sliter.

Medfølelse og en klem!

Anonymous poster hash: 4c528...7fe

[Tibbie]

Uff, så kjipt :/ Har vært der selv, og det er helt horribelt!

 

Siden han har passert 50 kan han kanskje mye, og har mye erfaring. Kanskje han kan starte noe eget?

Kanskje dere kan starte noe sammen? Hva gjør du? Hva kan du?

Her er nok det meste bedre enn å ha en jobb man hater, så lenge inntekt kommer inn.

[AnonymBruker]

Takk til alle som har svart! 

Jeg ble litt for opptatt til å følge opp tråden, for det skjedde noe hyggelig!

 

Om en time er han på intervju, og jeg er så spent.

 

Jeg krysser alt jeg har av fingre og tær for at dette skal gå veien.

Det er ikke drømmejobben, og han vil gå enda mer ned i lønn, men trivsel betyr alt!

Anonymous poster hash: 2f109...bb8

[AnonymBruker]

Da er det avklart, han fikk ikke jobben.

Han var den best kvalifiserte, men på papiret sto det at "de la stor vekt på "personlig egnethet", mens muntlig ble det sagt indirekte at det var alderen hans som gjorde at han ikke ble ansatt.

"Vi bemanner for fremtiden", og "vi må gi ungdommen en hjelpende hånd" ble det sagt. 

 

Bedre ble det ikke da alle ansatte i firmaet han jobber i i dag, samtidig som avslaget på denne jobben kom, fikk permitteringsvarsel fra jobben.

Han har allerede redusert inntekten sin med 100 000 kr ved utleie, og når han nå går over på dagpenger mister han ytterligere 100 000 kr i inntekt.

 

Så nå har han ikke engang en jobb han mistrives i, han har ikke jobb i det hele tatt.

 

Anonymous poster hash: 2f109...bb8

[AnonymBruker]

Så leit å høre. Det er så synd at man blir sett på som "for gammel" når man ennå har mange år igjen i arbeidslivet, og de som er unge med større sannsynlighet kommer til å flytte på seg etter 5-10 år uansett for å klatre på karrierestigen. (Bruk det som argument i neste intervju!) Men jeg håper han ikke gir opp. Dere har fått noen tips tidligere i tråden, er dette noe å følge opp? Har han kjenninger han kan slå seg sammen med for å starte noe? Har han noen hobbyer (er han praktisk anlagt?) som han kan skape et levebrød av? Finnes det noe kursing? Prøv å depp ferdig i helgen og start med kreativ jobbjakt på mandag.

Anonymous poster hash: 4c528...7fe

[AnonymBruker]

Så leit å høre. Det er så synd at man blir sett på som "for gammel" når man ennå har mange år igjen i arbeidslivet, og de som er unge med større sannsynlighet kommer til å flytte på seg etter 5-10 år uansett for å klatre på karrierestigen. (Bruk det som argument i neste intervju!) Men jeg håper han ikke gir opp. Dere har fått noen tips tidligere i tråden, er dette noe å følge opp? Har han kjenninger han kan slå seg sammen med for å starte noe? Har han noen hobbyer (er han praktisk anlagt?) som han kan skape et levebrød av? Finnes det noe kursing? Prøv å depp ferdig i helgen og start med kreativ jobbjakt på mandag.

Anonymous poster hash: 4c528...7fe

Gir opp gjør han ikke, og han ser på flere muligheter som er nevnt tidligere i tråden her.

Men det er klart at det ikke er morsomt å høre at man er for gammel, når han fremdeles har 20 år igjen i arbeidslivet.

 

Anonymous poster hash: 2f109...bb8

[AnonymBruker]

Hva med å leie ut sine egne tjenester? Ja, det kan være vanskelig å få jobb når man passerer 50 dessverre. Men med en del erfaring så kan det hende at han kan være selvstendig næringsdrivende. Det var jo noe interesse å leie han ut, og om han leier ut seg selv, så kan han kanskje presse timeprisen nedover, når det ikke lenger er et stort selskap som skal ha mye avanse på utleie.

Anonymous poster hash: 2ef95...722

[AnonymBruker]

 

Min manns arbeidsgiver (oljeindustrien) har mistet mange oppdrag, og sto i fare for å måtte permittere eller si opp alle ansatte.

En annen fikk behov for å øke sin bemanning, og i stedet for å ansette flere, inngikk de en leieavtale med min manns arbeidsgiver, der de leide inn alle ansatte for en 2-års periode.

 

Så langt, så bra, skulle man tro, men mannen min har gått fra å ha en jobb han stortrives i, til å ha en jobb han mistrives i.

 

Jeg skal ikke gå inn på detaljer, men i det store og hele har hele arbeidssituasjonen gjort at han har blitt frustrert, stresset og nedstemt.

Han er ikke den eneste som har det slik, og de har flere ganger prøvd å snakke med både arbeidsgiver, og de som har leid dem inn, men ingenting blir gjort.

De innleide er, og blir behandlet som, midlertidige, og har ingen påvirkningskraft hos oppdragsgiver, og arbeidsgiver har heller ingenting de skulle ha sagt.

 

Han søker på nye jobber, men slik arbeidsmarkedet er i dag, i tillegg til at han har alderen i mot seg, er ikke utsiktene til ny jobb lyse.

 

Han må tvinge seg selv til å gå inn porten til den nye arbeidsplassen hver eneste dag, og jeg begynner å bli oppriktig bekymret for både den fysiske og psykiske helsen hans.

Han sover dårlig, er stille og innesluttet, og han har det ikke bra.

 

Dette er en svært vanskelig situasjon, og jeg føler det er viktig å finne en løsning på dette før helsen ryker, men uansett hvor mye vi diskuterer dette, sliter vi begge med å se hvordan dette kan løses inntil han får seg ny jobb (hvis han får seg ny jobb).

 

Er det noen som har noen gode forslag å komme med?

Anonymous poster hash: 2f109...bb8

 

Prøv å se det positive i det. At han faktisk har en jobb og tjener penger. Gjør hyggelige ting på fritiden som kan ta bort tungsinnet. Hvis han ikke har noen mulighet til å påvirke sin situasjon på jobben til det bedre, må han vente til han får en ny jobb. Det er bedre å ha en jobb å gå til enn ingen jobb! Jeg selv har vært arbeidsledig lenge og vet hva det gjør med helsen. Man føler seg ikke bra da. Jeg vil råde han til å fortsette å søke jobber evt be om hjelp på nav til rådgivning eller kanskje gå på noen tiltak som kan hjelpe han på veien. Han bør også finne ut om det er noe annet han kan gjøre og som kan interessere han.

Anonymous poster hash: 999a7...5ee

[AnonymBruker]

 

Prøv å se det positive i det. At han faktisk har en jobb og tjener penger.

Anonymous poster hash: 999a7...5ee

 

Det var slik han så på det mens han søkte andre jobber, men nå har han ikke lenger jobb!

 

 

Hva med å leie ut sine egne tjenester?

Anonymous poster hash: 2ef95...722

 

Jeg har regnet en del på det, men dessverre vil han ikke klare å tilby konkurransedyktige priser.

 

Hvis han blir selvstendig må han selv betale for reise, overnatting, forsikring (ansvar og sykeforsikring), pensjon, og diverse kurs som han må ha for å utføre jobben, og siden han ikke vil få samme avtaler som et større firma vil få, vil han ikke klare å tilby konkurransedyktige priser ved utleie.

Anonymous poster hash: 2f109...bb8

[AnonymBruker]

 

Det var slik han så på det mens han søkte andre jobber, men nå har han ikke lenger jobb!

 

Jeg har regnet en del på det, men dessverre vil han ikke klare å tilby konkurransedyktige priser.

 

Hvis han blir selvstendig må han selv betale for reise, overnatting, forsikring (ansvar og sykeforsikring), pensjon, og diverse kurs som han må ha for å utføre jobben, og siden han ikke vil få samme avtaler som et større firma vil få, vil han ikke klare å tilby konkurransedyktige priser ved utleie.

Anonymous poster hash: [acronym="Full hash: 2f109d00d396cf3

 

 

Du skrev jo at han nå har en jobb han mistrives i?

Anonymous poster hash: 999a7...5ee

[AnonymBruker]

 

Du skrev jo at han nå har en jobb han mistrives i?

Anonymous poster hash: 999a7...5ee

 

Mye har forandret seg siden jeg startet tråden for 6 uker siden. 

(Se innlegg nr 10, som er en oppdatering som jeg skrev i dag)

 

Anonymous poster hash: 2f109...bb8

[AnonymBruker]

Du skrev jo at han nå har en jobb han mistrives i?

Anonymous poster hash: 999a7...5ee

Du må da lese hele tråden, ikke bare det første innlegget!

Anonymous poster hash: bac01...f4d

[punkyB]

Jeg tenker vel kanskje det er bedre at han er permittert enn å være i en jobb han mistrives sterkt i - selv om inntekten blir redusert.

Det er absolutt ikke for sent på jobbmarkedet selv om han har passert 50 - men mulig han må bytte bransje og evnt. flytte.  Han kan jo hvertfall ikke sette seg ned og deppe for da kommer han jo ikke noe sted.

Han bør jo være aktiv selv og prøve å kontakte steder hvor det kan finnes en mulighet - det trenger jo ikke å være noen utlyst stilling men han kan legge igjen en cv i tilfelle det skulle dukke opp noe.

Om ikke det er aktuelt med videreutdanning så kan han jo ta kurs for å gjøre at han skal stå sterkere i jobbmarkedet. 

Så må dere vel begynne å sjekke mulighetene for å redusere kostnader hvis dere er veldig presset økonomisk - dette innebærer feks. flytting hvis dere ikke klarer boutgifter.

[AnonymBruker]

Jeg tenker vel kanskje det er bedre at han er permittert enn å være i en jobb han mistrives sterkt i - selv om inntekten blir redusert.

Det er absolutt ikke for sent på jobbmarkedet selv om han har passert 50 - men mulig han må bytte bransje og evnt. flytte.  Han kan jo hvertfall ikke sette seg ned og deppe for da kommer han jo ikke noe sted.

Han bør jo være aktiv selv og prøve å kontakte steder hvor det kan finnes en mulighet - det trenger jo ikke å være noen utlyst stilling men han kan legge igjen en cv i tilfelle det skulle dukke opp noe.

Om ikke det er aktuelt med videreutdanning så kan han jo ta kurs for å gjøre at han skal stå sterkere i jobbmarkedet. 

Så må dere vel begynne å sjekke mulighetene for å redusere kostnader hvis dere er veldig presset økonomisk - dette innebærer feks. flytting hvis dere ikke klarer boutgifter.

Jeg håper jeg ikke har gitt uttrykk for at han ikke er en veldig aktiv arbeidssøker, for det er han.

Allerede før han ble permittert søkte han på alt han er kvalifisert til lokalt, og i pendleavstand, og all rotasjonsjobbing nasjonalt.

 

Når det kommer til mistrivselen er det klart bedre at han ble permittert, men økonomisk er det veldig vanskelig!

I teorien er alt mulig, men i praksis er det umulig for oss å selge bolig, og flytte.

(Om ikke eldreomsorgen her blir betydelig forbedret de neste ukene da, noe som er svært usannsynlig.)

Anonymous poster hash: 2f109...bb8