Daemonias berg og dalbane

[daemonia]

Nå er det blitt problematisk å sovne, og det er lite som egentlig blir gjort av det jeg skulle gjort. Selv småting som tar 10 minutter tar tid å starte på. 
Så det var nok ikke sykdom som var problemet for litt siden, men jeg prøver å være så bevisst som mulig så jeg håper at jeg skal komme meg ut av denne perioden før det går ordentlig galt. 

Ellers så har jeg innsett at å jobbe provisjonsbasert mot bedriftsmarkedet her i Rogaland er håpløst i disse tider. Ingen vil investere og binde seg. I tillegg er det nok ikke sunt for psyken for min del. 
Så nå står jeg på bar bakke igjen. 
"Heldige" meg har en venninne som ikke lenger er en venninne men først og fremst forhandler av Forever Living som hele tiden maser nå om at det er jo NÅ jeg har mulighet til å satse ordentlig og tjene store penger på Forever! Hvorfor vente? Ingenting kommer til de som sitter på ræva! 
Og i tillegg så driver hun på og poster statuser om hvor mange møter hun har booket, og at hun har kastet janteloven langt pokker i vold. Og tagger meg og sier at det burde jeg også gjøre. Interessant nok har hun ikke kommet noe videre selv om hun la ut om sine mål for Oktober. Hadde det vært noen suksess hadde det vel blitt opplyst klart og tydelig om. 
Vel... Janteloven eksisterer ikke i mitt hode. Men det betyr ikke at jeg orker det maset som minner mer om en sekt enn noe annet! 
Det finnes ikke noe mer provoserende enn mas om penger og gjør ditt og gjør datt når man ikke har mulighet til å bruke et halvt øre på annet enn mat... 

Men tilbake til jobbleitinga. Kan ikke sitte her hele dagen heller! 
 

[daemonia]

I kveld satte jeg meg i bilen og kjørte bort. Tok hunden med meg og gikk....

Jeg er så lei av sur tryner og negativitet at jeg måtte bare komme meg bort. Føler helst for å være i fred. 

Jeg har ingen plan for hva jeg skal eller hvor jeg skal. Vet bare at jeg er så forbanna lei av alt. 

Det er snart halvannen time siden jeg kjørte bort. Og fortsatt er det ingen som har prøvd å ta kontakt. Viser vel bare at det var det rette å gjøre for meg.

Jeg kan ikke holde meg frisk med negativitet rundt. Jeg ser det nå. Men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med det.....

[daemonia]

Dagens Horoskop for Væren: 22-11-2015

En person tett på deg er kanskje litt vel skarp i tungen. Jo mer overbærende du er, jo bedre er det. 

 

Dette hadde vel passet bedre i går enn i dag. Med tanke på at enkelte kan være litt vel skarp i tungen. Om det kommer feil ut eller er ment slik spiller ingen rolle for meg. Enkelte ting sier man bare ikke. 

Jeg venter fortsatt på en unnskyldning for frekkheter i går. Men det har fortsatt ikke kommet noe. Jeg veksler ikke et halvt ord en gang med noen som ikke bryr seg mer enn som så. Jeg har fått nok dritt i løpet av livet. Helt siden jeg var liten faktisk. Jeg forventer noe annet fra den jeg har valgt å starte familie med. 
Han har nok begynt å forstå noe, men hvem vet. Han sier aldri høyt at han tar feil. Han handler bare på en måte som viser at han tar feil. Ikke at det har skjedd i dag.... 

Med min diagnose spørs det egentlig om jeg i det hele tatt skal leve tett på noen som klarer å plumpe ut med ting de ikke bør. Og som ikke er grunn for. Men på den annen side er jo ikke barn noe bedre for å forklare det dumt, og det er ikke aktuelt å leve uten dem. 

[daemonia]

Akkurat nå føler jeg at alt raser. 

Det er så mye som skjer rundt meg, og jeg fikser det rett og slett ikke. 

Jeg er kvalm, jeg skjelver, og jeg får ikke puste. 
Det er en spesiell situasjon som som har oppstått i nær familie som jeg rett og slett takler dårlig. Det er så mye usikkerhet og så store konsekvenser om det ikke blir gode nyheter snart at jeg ganske enkelt ikke klarer å legge fra meg tankene og slappe av. 
Får ikke sove om natta, og prøver hele tiden å finne gode forklaringer, prognoser, sannsynlighet, og gudene veit. Sånn teoretisk er det grunn for å forvente positivt svar etter hvert. Men den usikkerheten gjør meg så urolig og redd. 

Sånn er det kanskje for alle om man risikerer å miste noen man er glad i. Men jeg fikser ikke å vente. 
Helst skulle jeg gått og lagt meg og ventet til alt var over. Sovet i en måned. Men det løser ikke noe det heller.... 

[daemonia]

Våknet i dag når mannen skulle på jobb. Fikk meg ikke ut av senga. 

Lå i en halvtime før jeg gav etter for pipinga fra hunden som ville ut. Prøvde å holde meg våken en stund, men gikk bare å la meg igjen i halv 9 tiden. Orket ingenting. Hadde ikke lyst til noe som helst. Sov i 2-3 timer. 

Er fortsatt trøtt selv om jeg har sovet gjennom hele natten og ellers er frisk. Kaffe fungerer ikke i dag. 

Så jeg sitter bare her uten å gjøre noe som helst. Skulle hatt klar en plan for middag eller noe, men det blir nok mannen nødt til å ordne på vei hjem. Er vel for seint for å ta opp noe fra fryseren nå uansett. 
Har egentlig ikke noe matlyst. Har lyst på sjokolade av noe slag. Men det har vi selvfølgelig ikke i hus. 

Ville helst gått og lagt meg igjen, men får prøve å holde meg oppe. Skulle fyrt i ovnen også, men det får vente. 

Jeg får det rett og slett ikke til i dag. Får bare ta det for det det er. Og se om det ikke blir bedre i morgen. Eller om ikke så lenge. 

[daemonia]

Nå har det gått et par dager, og det føles bedre nå. 

Trettheten gav seg til dagen etter. Og energien har vært bedre. 
Den dagen tvang jeg meg til å gå lengre og flere turer. Og til å gjøre andre småting. Det tok tid før jeg fikk kommet i gang, men jeg fikk meg i hvert fall til å gjøre noe. 
Det er godt å ha hund som tvinger meg ut på slike dager. 

Om det er en ny depressiv periode på vei vet jeg ikke. Man vet liksom ikke det før det plutselig skjer. Men jeg er i hvert fall mer var på tidlige signaler, og jeg merker jo at jeg klarer å ta meg bedre sammen når jeg har en bevissthet på hva som skjer, eller rettere sagt kanskje skjer, enn når jeg bare lot det gå sin gang og bare så andres skyld og rolle i alt. 

[daemonia]

Nå er katta ute av sekken i en annen tråd. 

Det har vært et mildt sagt jævlig år det året som har gått. Det har blitt mer og mer dårlig stemning hjemme i perioder. Og det har egentlig bare toppet seg mer og mer. Til sist har det endt med at jeg har sovet på gjesterommet, og mannen har da bestemt seg for å tilbringe helga hos sine foreldre som bor et stykke unna. 

Jeg visste at det hadde vært tøft. Og jeg forstod veldig godt egentlig hvorfor han ville ha tid for seg selv. For jeg har kjent på det behovet jeg også. Har til og med vurdert om jeg skal leie en liten og enkel hytte en uke bare for å få kjenne litt på det hele. Hva jeg vil, og hva jeg føler. Men jeg fikk i dag vite at han har tatt en avgjørelse. Helt uten å gjøre det minste for å diskutere det med meg. 
Han har sagt til sin familie at han vil skilles. Til og med min far visste at han hadde bestemt seg for dette før meg. Han trodde jo så klart at jeg visste hva som skjedde, så han sa ikke noe før jeg ringte ham i kveld. Eller i går kveld blir det vel. For 6 timer siden. 

Om 6 timer kommer broren min og henter mine ting med tilhenger. Og jeg flytter inn til min far inntil videre. Frem til jeg finner noe eget. Jeg har allerede lagt planer for formiddag og et stykke ut på ettermiddagen så jeg får ikke vært med på det tyngste arbeidet her. 

Hvordan i all verden har ting klart å gå så rakt til helvete som det her egentlig? Det har gått så fort. Det er så kjapt og brutalt at det kommer til å ta tid før jeg skjønner det. 

[daemonia]

Det har vært noen travle dager nå. 
Det er mye som skal fikses av papirarbeid o.l. Først har jeg vært hos folkeregisteret og meldt adresseendring. Og jeg har motet meg opp til hvordan jeg skal forklare dette for ungene.... Så ble det diskusjon om hvordan penger skulle fordeles. 
Først lovde han at jeg sulle få halve beløpet jeg hadde krav på nå veldig snart. For det hadde han avklart med banken, til tross for at de krevde at huset må selges. Men så hørte jeg ikke noe mer. Så jeg tok kontakt med banken for å høre hva som faktisk var diskutert. Han hadde ikke fått noe løfte om at de skulle hjelpe med noen måte å kjøpe meg ut på. Så det var bare tull fra hans side. Og når jeg konfronterte ham med den løgnen så ble han sur, og sa at det er like greit å hyre advokat for han vil ikke snakke med meg. Helt greit for meg. Jo mer negativt jeg har å vise til, dess bedre er det jo for min sak

Natt til søndag fant jeg jo også ut at han og søskene hans har slengt dritt om meg i lengre tid. Han har fremstilt seg selv som en helgen omtrent, mens jeg har fått skylden for det meste. 
Jeg har gitt dem veldig klare beskjeder om hvordan ting faktisk har vært og med tilbud om å vise dem kontoutskrifter slik at de selv kan se hvor lite egoistisk jeg har vært de siste 10 årene. Men det var ikke nødvendig, for det var for dumt å tro at de ikke kom til å søtte broren sin. 
Jaja, hadde ikke regnet med at de kom til å bli voksne bare fordi de fikk ting inn med teskje uansett

Akkurat nå så har jeg fått fordøyet ting litt mer. Og jeg har kommet til det punktet at det er faktisk helt greit. Det er ikke noe tap når man ser på hvordan de har holdt på og hvordan han og dem har planlagt å gjøre ting; altså å kaste meg ut på dagen fordi han mener han har loven på sin side der. 
En dag kommer han til å angre bittert, og den dagen kommer jeg til å le meg i hjel

 

[daemonia]

Stort sett går det greit nå. Sjokket har egentlig lagt seg litt, men nå begynner jo tankene å svirre. 

Hvor lenge har han vært lei? Hva med alt dette som han hadde skrevet til familien? Er det bare for å komme best ut av det selv, eller mener han virkelig at jeg er så dum og at han har lengtet etter å få meg ut lenge? Har han noen sinne brydd seg? 

Jeg burde kanskje ikke gjort det, men når jeg har kontaktet ham for å gi beskjed om hva jeg kommer til å hente fremover så har jeg konfrontert ham med dette. Men han svarer ikke. Eneste han sier er at hvis jeg skal krangle så gidder han ikke. 
Vel.. Han har aldri giddet å krangle. Han har bare gått vekk til jeg har fått ut dampen på andre måter. Og når jeg har følt meg roligere så har jeg tenkt at det er jeg som har overreagert.
Når jeg tenker meg om så har han ikke orket å ta tak i det hele tatt. Men jeg prøver faktisk ikke å krangle nå. Hvis han skriver ting og lar det ligge åpenlyst så bør han tåle å bli konfrontert med det etterpå. Og ja, jeg mener at jeg har krav på svar på det jeg spør om. 

Men det er egentlig bare til å gi opp. Han kommer aldri til å svare. Muligens på meklingen. Der bestilte han time allerede på mandag, men det var visstnok et par ukers ventetid der. Det frister å si at jeg skriver ikke under på ett eneste papir før jeg har fått et klart svar. Både om baksnakkingen han og søskena har holdt på med, og diverse påstander han har kommet med. 
For meg er det over og ut. Den oppførselen er ikke tilgivelig. Men på en måte vil jeg ha svar. Jeg sitter jo igjen her og lurer på om han noensinne har brydd seg. Siden det er så enkelt for ham nå. 
Så han kommenterte på svogerens facebookstatus at det hadde vært flott å få tatt seg en fest igjen. Nå som det endelig begynner å skje positive ting. 
Men det er ikke slik at jeg stalker ham altså. Det er jo bare latterlig Men det dukker opp i feeden, og hans kommentar var blant de som vistes. 
På en måte så tenker jeg at han skal ikke få noen separasjon før jeg har fått svar. Skal han være kjip så kan jeg også. 

Slik det er nå så er jeg glad for at jeg slapp å leve enda flere år i uvisse om at han har tatt opp ting med andre i stedet for meg. Og at jeg fant ut hvordan de egentlig har omtalt meg, og hvordan han har vridd på ting for å se uskyldig nok ut selv. Jeg vet jo hva som er sannheten om hvorfor jeg blir irritert. Han velger bare å overse sin egen rolle i det. 

Mange tanker som surrer her nå. Og det blir vel ikke så mye positivt fra meg her fremover. Men på sikt skal det bli kun positivt igjen. Ingenting irriterer både ham og familien mer enn å måtte se på at jeg faktisk kommer meg godt ut av det. Bare det er motivasjon nok for å få fortgang i ting. 

Jeg er tilbake der hvor jeg ikke er kresen på hvilke jobber jeg søker på. Tidligere har jeg holdt meg til dagtid og definitivt ikke butikk eller noe siden han har jobbet de skiftene han har gjort, og helt sikkert skal det igjen. 
Men nå er jeg såpass giret på å komme meg i gang at det søkes på alt som er som jeg kan være aktuell for.