Drittlei av bedrevitende venninner!

[AnonymBruker]

Vi er en venninneflokk hvor alle nå har barn. De fleste har veldig småbarn enda, mens mine barn nå er i skolealder.

De legger seg opp i alle sin barneoppdragelse inkludert min. De mener jeg er en for snill mamma. Alvorlig talt.

Nå er det nok, og nå skal dere høre. Mine barn er rolige, snille barn, men som alle andre barn blir det såklart litt mas her og der, litt sutring, litt krangling osv. Men jeg mener at det å kjæfte på barna ikke hjelper. Jeg setter meg rolig ned og snakker med barna og det løser ting hver eneste gang. Jeg kan også møte dem på halvveien på ting noen ganger fordi det gagner alle. Det vil si at jeg sier foreksempel hvis dere rydder halvparten av legoen selv, så hjelper jeg til med resten sammen med dere. Vi har familiekveld i helgen hvor vi samles som familie i soffaen med film og godteri. Det gleder barna veldig.

Jeg er den typen som går ut og sier god natt, men kan bli spurt i døra rett før jeg går ut. 'Mamma kan du ikke synge et par sanger til før jeg sovner' og jo det kan jeg. Fordi det gjør meg ingenting.

Som sagt er ikke kjæfting min løsning, og det handler heller ikke om at jeg gir meg selvom jeg kan gi en ny sjanse hvis ungene har gjort noe "dumt". Det er fordi jeg ønsker og gi den nye sjansen selv, for jeg har troen på dem.

Men jeg er også konsekvent såklart.

Jeg er heller ikke den strengeste, men streng på det jeg synes er viktig. Som det å være gode mennesker mot andre, oppføre seg bra og vise respekt for alle. Empati og sympati. Lære seg å lytte og selv si ifra. Være snill generellt ved alt det innebærer. Mine barn har med det fått folkskikk mye mer enn mange andre unger jeg vet om som bare får kjæft.

Men mine venninner kjæfter og maser på ungene sine hele tiden. Det er helt slitsomt å høre å se på. Barna dems skriker for alt og alt er totalt kaos.

Så sier de til meg at jeg er alt for snill, og at barn trenger kjæft for å lære. Og skal liksom lære meg om time out og greier.

Jeg begynner ikke med time out på barn i skolealder når det tar meg 1 minutt og snakke med dem å få en unnskyldning, og en bedre oppførsel.

De mener også jeg bruker så mye tid på dem. Det er mine barn, de får den tiden med meg de trenger. Det er nettopp derfor barna mine er så trygge som de er.

Når skal folk begynne og feie for egen dør først?

Anonymous poster hash: 6aac3...ce5

[AnonymBruker]

Ting som foreksempel det at de ønsker å gå barbeint steder det ikke skal være noe problem nå om sommeren, skal de gjøre til et problem. For det kan jo komme en bie. Javel. Men la nå barn være barn. Når vi var små gikk vi også barbeint i gresset.

Eller at hun ene veninnen min mente at en i 8 års alderen trengte å sove på dagtid fortsatt hver dag. Det er jo riv ruskende galt. Det trengst ikke lenger i den alderen. Og hun synes det var rart av meg å si.

Eller at barna mine får være en del lenger oppe nå i ferien. Selv tar de opp unger midt om natten fordi de våkner og de vil kose med dem. Og lar de se på tv og spise godt. Det har jeg sett med mine egne øyne når jeg har overnattet der.

Eller at jeg synes at det er koseligere å gå på biblioteket med barna enn og sitte på en kafé. Den eneste grunnen til at de synes det er bedre er fordi de vil sitte der og skravle selv. Barn kjeder seg jo ihjel på kafé.

Jeg blir sprø av at de mener at det jeg gjør er feil, men ikke ser selv hva de driver med.

Anonymous poster hash: 4d449...941

[AnonymBruker]

Vi er en venninneflokk hvor alle nå har barn. De fleste har veldig småbarn enda, mens mine barn nå er i skolealder.

De legger seg opp i alle sin barneoppdragelse inkludert min. De mener jeg er en for snill mamma. Alvorlig talt.

Nå er det nok, og nå skal dere høre. Mine barn er rolige, snille barn, men som alle andre barn blir det såklart litt mas her og der, litt sutring, litt krangling osv. Men jeg mener at det å kjæfte på barna ikke hjelper. Jeg setter meg rolig ned og snakker med barna og det løser ting hver eneste gang. Jeg kan også møte dem på halvveien på ting noen ganger fordi det gagner alle. Det vil si at jeg sier foreksempel hvis dere rydder halvparten av legoen selv, så hjelper jeg til med resten sammen med dere. Vi har familiekveld i helgen hvor vi samles som familie i soffaen med film og godteri. Det gleder barna veldig.

Jeg er den typen som går ut og sier god natt, men kan bli spurt i døra rett før jeg går ut. 'Mamma kan du ikke synge et par sanger til før jeg sovner' og jo det kan jeg. Fordi det gjør meg ingenting.

Som sagt er ikke kjæfting min løsning, og det handler heller ikke om at jeg gir meg selvom jeg kan gi en ny sjanse hvis ungene har gjort noe "dumt". Det er fordi jeg ønsker og gi den nye sjansen selv, for jeg har troen på dem.

Men jeg er også konsekvent såklart.

Jeg er heller ikke den strengeste, men streng på det jeg synes er viktig. Som det å være gode mennesker mot andre, oppføre seg bra og vise respekt for alle. Empati og sympati. Lære seg å lytte og selv si ifra. Være snill generellt ved alt det innebærer. Mine barn har med det fått folkskikk mye mer enn mange andre unger jeg vet om som bare får kjæft.

Men mine venninner kjæfter og maser på ungene sine hele tiden. Det er helt slitsomt å høre å se på. Barna dems skriker for alt og alt er totalt kaos.

Så sier de til meg at jeg er alt for snill, og at barn trenger kjæft for å lære. Og skal liksom lære meg om time out og greier.

Jeg begynner ikke med time out på barn i skolealder når det tar meg 1 minutt og snakke med dem å få en unnskyldning, og en bedre oppførsel.

De mener også jeg bruker så mye tid på dem. Det er mine barn, de får den tiden med meg de trenger. Det er nettopp derfor barna mine er så trygge som de er.

Når skal folk begynne og feie for egen dør først?

Anonymous poster hash: 6aac3...ce5

Jeg syns du høres ut som en god mor jeg Jeg er av samme oppfatning som deg ang kjefting. Jeg setter meg heller ned å spør hvorfor hun har gjort det hun har gjort og sier st det er mye bedre og lettere om hun kan forklare meg med ord i stedetfor å slå f.eks. Men jeg er også konsekvent og sier at dersom hun ikke endrer oppførsel så får hun være alene litt på rommet sitt og tenke seg om. Da tar det kanskje 10 min også kommer hun ut og ber om unnskyldning for det hun har gjort og forklarer meg hvorfor hun gjorde det hun gjorde. Mye hyggeligere og mer lærerikt enn å bare få kjeft.

Anonymous poster hash: 78224...8c7

[AnonymBruker]

OMG. Hvis du er så mye bedre enn dem så får du bytte ut vennene dine mot noen som er mer på ditt nivå - altså perfekt. 

Anonymous poster hash: 454af...834

[AnonymBruker]

Ja, det er mye hyggelige på den måten. En kan være konsekvent uten all den kjæftingen. Det fører lite godt med seg

AB, har du egentlig lest det jeg har skrevet? Det er de som klager på meg. Fordi de mener jeg er for snill. Jeg ramser opp her hvorfor jeg ikke synes det stemmer og at de burde feie for egen dør. Aldri påstått at jeg er perfekt, for det er jeg langt ifra.

Anonymous poster hash: 4d449...941

[AnonymBruker]

Kjefte - ikke kjæfte. Det skrives med "e", ikke "æ".

Anonymous poster hash: 3e3a2...e6c

[AnonymBruker]

Fra den byen jeg kommer ifra sier vi det sånn, og skriver det sånn. Med æ.

Det er feil ja, men sånn er det.

Noen andre som har noe innspill til selve innlegget?

Anonymous poster hash: 4d449...941

[AnonymBruker]

Fra den byen jeg kommer ifra sier vi det sånn, og skriver det sånn. Med æ.

Det er feil ja, men sånn er det.

Noen andre som har noe innspill til selve innlegget?

Anonymous poster hash: 4d449...941

Så dermed er man unntatt fra å skrive korrekt? Jeg har også en dialekt, men klarer da å skrive riktig av den grunn. Kanskje det er en grunn til at de pirker på deg dersom det svaret der gjenspeiler deg som mor?

Anonymous poster hash: 3e3a2...e6c

[AnonymBruker]

Nei off, så useriøst av deg. Deg gidder jeg faktisk ikke diskutere med. Hadet bra

Anonymous poster hash: 4d449...941

[AnonymBruker]

Nei off, så useriøst av deg. Deg gidder jeg faktisk ikke diskutere med. Hadet bra

Anonymous poster hash: 4d449...941

Dersom slike svar er hvordan du håndterer alle situasjoner, skjønner jeg dine venninner godt. Det skrives forøvrig "ha det bra". Dialekt og/eller muntlig tale og korrekt norsk er to forskjellige sider av språket.

Anonymous poster hash: 3e3a2...e6c

[AnonymBruker]

Ok, så har jeg noen skrivefeil, men hva så? Så lenge det er forståelig hva jeg skriver så burde det vel være greit. Jeg ser ingen grunn for å diskutere mine skrivefeil. Innlegget mitt handler jo ikke om det. Det at jeg har noen skrivefeil sier vel svært lite om meg som mor.

Jeg ser masse av det i andre innlegg, men legger meg aldri opp i det selv.

Anonymous poster hash: 4d449...941

[AnonymBruker]

Hvorfor har du disse venninnene?

Anonymous poster hash: c8fde...a94

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med dem, vi er barndomsvenninner.

Anonymous poster hash: 4d449...941

[AnonymBruker]

La meg legge det frem på denne måten. Det ene barnet mitt og barnet til den en venninnen min kranglet litt. Jeg snakket rolig til mitt barn og sa det var unødvendig, og at det kunne løses uten krangel. Mitt barn sa da ok, og sluttet med en gang. Venninnen min kjefter veldig på sitt barn, og barnet slår seg helt vrang. I en halvtimes tid pågår kjeftingen fordi barnet hyler og skriker enda. Når endelig situasjonen hadde roet seg ned og barnet hennes hadde roet seg, hadde mitt barn sittet rolig og lekt den tiden. Alikevel sier venninnen min til meg at jeg også burde gjøre sånn og eventuelt gi 'time out', for det pleide hun noen ganger. Da sa jeg, men hvorfor skal jeg det, han hørte jo på meg med en gang. Men hun sa det alltid var best å gi kjeft. Og jeg er uenig.

Mener dere jeg er totalt urimelig fordi jeg har noen skrivefeil?

Anonymous poster hash: 4d449...941

[AnonymBruker]

Noen personer har vanskelig for å holde meningene sine for seg selv, og sånn er det dessverre bare. Hvis jeg var deg så ville jeg bare prøvd å overse det så godt det lar seg gjøre. Jeg skjønner at det oppleves som irriterende og at du får lyst til å forsvare deg/argumentere mot det, men jeg tipper at det ikke vil fungere på disse personene. Å kritisere andres oppdragelse er som å kaste stein i glasshus, alle foreldre opplever nok at de til en viss grad har regler som ikke fungerer eller at de av og til gjør ting som virker mot sin hensikt, sånn er det å være menneske noen ganger.

 

Når det er sagt så synes jeg at det høres ut som om du gjør mye riktig. Jeg jobber i skolen og har derfor mye omgang med barn, i tillegg til at jeg ofte får et innblikk i forskjellige foreldres oppdragelse. Min erfaring er at selv "vanskelige" barn må få en sjanse til å gjøre ting riktig. Hvis man går rett på kjeftingen, så blir de fleste barn - uavhengige av om de var ulydige med vilje eller uhell - bare bli frustrerte, noe som igjen forsterker den negative oppførselen.

 

Grenser bør så klart alle barn ha, men hvordan grensene demonstreres har alt å si for hvordan barnet reagerer på irrettesettelsen. I pedagogiske teorier snakker vi om minste "effektive inngrep" når det kommer til handling/konsekvens.

Anonymous poster hash: 1c14a...577

[AnonymBruker]

Ikke fordi du har noen skrivefeil, men fordi du går i totalt forsvar med en gang noen pirker litt borti deg.

Anonymous poster hash: f76d1...8cf

[Nafiaa]

Herregud hva er det med folk! Nå må dere faen meg kutte ut med den pirkingen deres på skrivefeil!

Er det rart det er krig i verden sier jeg bare..

[AnonymBruker]

Jeg gikk ikke totalt i forsvar, hvis det virker sånn beklager jeg for det.

Jeg bare forklarte meg, og synes egentlig det var en litt unødvendig kommentar i utgangspunktet. For ja, det er rett at kjeft skrives med e.

Men var det så viktig å si liksom? Ut av alt jeg skrev.

Pluss at jeg synes det blir for dumt å si at det skal gjenspeile meg som mor. Sånt har ikke jeg lyst til å diskutere. For det blir for dumt. Og det må jeg få lov til å synes uten at jeg skal bli stemplet som en som ikke tåler å bli pirket på. Jeg er vel egentlig den i vennegjengen som tåler mest av sånt. Men blir nok for meg noen ganger også.

Merker jeg blir litt trist av at det var dette som kom ut av innlegget mitt. Jeg er forresten ikke ute etter at dere skal være enig med meg, men at vi kan diskutere det jeg tar opp på en voksen måte, uten å gå mot hverandre

Hjertlig takk til dere med ordentlige svar ihvertfall. Setter pris på det

Anonymous poster hash: 4d449...941

[AnonymBruker]

La meg legge det frem på denne måten. Det ene barnet mitt og barnet til den en venninnen min kranglet litt. Jeg snakket rolig til mitt barn og sa det var unødvendig, og at det kunne løses uten krangel. Mitt barn sa da ok, og sluttet med en gang. Venninnen min kjefter veldig på sitt barn, og barnet slår seg helt vrang. I en halvtimes tid pågår kjeftingen fordi barnet hyler og skriker enda. Når endelig situasjonen hadde roet seg ned og barnet hennes hadde roet seg, hadde mitt barn sittet rolig og lekt den tiden. Alikevel sier venninnen min til meg at jeg også burde gjøre sånn og eventuelt gi 'time out', for det pleide hun noen ganger. Da sa jeg, men hvorfor skal jeg det, han hørte jo på meg med en gang. Men hun sa det alltid var best å gi kjeft. Og jeg er uenig.

Mener dere jeg er totalt urimelig fordi jeg har noen skrivefeil?

Anonymous poster hash: 4d449...941

Jammen så bra at du og barna dine er perfekte da - i motsetning til vennene dine og barna deres. 

Anonymous poster hash: 454af...834

[AnonymBruker]

Det er ikke det jeg mener. Men for meg funker det veldig bra og ikke kjefte. Hvorfor skal jeg begynne med det da?

Anonymous poster hash: 4d449...941