Sliter med mat og familien

[AnonymBruker]

Hei! Skal prøve å fatte meg i korthet, selv om jeg har mye på hjertet. Det hele starter i 2011, da jeg etter et lengre opphold i utlandet hadde lagt på meg. Begynte å trene og spise mindre, og vekten gikk nedover. Dette gav meg en mestringsfølelse, og vekten gikk raskt nedover. Var helt klart sykelig opptatt av kalorier, og etter mye kranglig, gråting og frustrasjon med mine foreldre oppsøkte jeg hjelp. Og etter en følelse av oppgitthet, gav jeg f i å telle kalorier, som igjen førte til ekstrem overspising etter å ha "sultet meg" i 1 år. Mine foreldre ble selvsagt glad da vekten begynte å gå oppover, men jeg satt igjen med en følelse av mislykkelse. Spiste alltid masse mat i skjul, og skammen over at jeg ikke klarte å kontrollere matinntaket var tøft. Så fra 2013 og frem ti sommerenl 2014 var jeg normalvektig, før jeg rett før jul så bilder av meg selv, og jeg kunne selv se at jeg hadde lagt på meg. Og så begynte slankingen igjen, men i dog mye mindre grad enn tidligere. Likevel sitter jeg her, og veier nesten det samme som da jeg var veldig spiseforstyrret. Mine foreldre, særlig mor, er bekymret, og prøver alle mulige taktikker; å si hvor viktig det er for skjelettet med en sunn kropp, og hvordan gutter ikke liker tynne jenter, men jenter med former. Jeg vet hun sier slike ting for å prøve å hjelpe meg, men slike kommentarer er veldig sårende for meg.

Ble visst langt dette likevel, men måtte få det ut et sted. Noen som er eller har vært i lignende situasjon? Hva skal jeg gjøre videre?

Anonymous poster hash: 423e0...b40

[AnonymBruker]

Er det noen du kan snakke med om dette, f.eks. helsestasjon/helsesøster eller fastlege? De vil kunne sette deg i kontakt med mennesker som har erfaring med spiseproblematikk, og du vil kunne få kyndig hjelp. Ønsker deg alt godt!

Anonymous poster hash: 65781...cce

[Gjest Daenerys]

Kjære Trådstarter

Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få.

 

Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og netttjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym.

 

Du kan også ta kontakt med Rådgivning Om Spiseforstyrrelser.  De kan du kontakte på både mail og telefon. De har bred erfaring med spiserelaterte problemer, og kan være gode å snakke med når man er i en vanskelig situasjon, slik du beskriver.

Snakk også gjerne med legen din eller noen du kjenner om problemene, det er vondt å sitte med slike ting alene. Hvis du synes det er vanskelig å ta opp, kan du vise dem det du har skrevet her.

Håper du får hjelp til å bil frisk, ingen skal måtte ha det sånn som du har det nå.

 

Lykke til!

 

Mvh,

Daenerys, mod.