Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg endte opp i en diskusjon med en venn rundt dette med meldeplikt til barnevernet for offentlig ansatte, og håper at noen her kan fortelle meg hva som er rett.:)

Som kjent har offentlige ansatte og enkelte yrkesutøvere en juridisk meldeplikt til BV. Den delen var vi enig om. Det vi derimot er uenig om er hvor omfattende denne plikten er. Jeg mener at det først og fremst gjelder ting man ser eller får vite i en jobbsammenheng, mens min venn mener den er absolutt. Alle er jo underlagt den samme "moralske meldeplikten", så jeg mener ikke at offentlige ansatte skal gi full faen om de ser eller får vite ting privat. Men f.eks. en lege har jo ikke bedre forutsetning til å vite noe om den ukjente familien i samme gate, enn bilmekanikeren som bor i samme strøk. Da virker det rart om legen har en juridisk meldeplikt, kun i kraft av å være lege, mens mekanikeren bare har en moralsk? Om dere skjønner?

Bare så det er sagt, det var en hypotetisk diskusjon som handlet om regelverket, ikke noe mer. Jeg er bare nysgjerrig på hva som er rett.

Noen som vet?:)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Vi ble fortalt da vi gikk på skolen (3årig utdannelse innen helse / sosialfag) at plikten gjaldt oss som privatpersoner også men jeg finner strengt tatt heller ikke noe konkret på akkurat det i lovverket. Virker dog som det et en gjengs oppfattelse at det er slik da jeg flere ganger har fått høre "du som er xxx har vel meldeplikt" også i private sammenhenger.

Skrevet

Jøss, interessant, det hadde jeg faktisk ikke trodd. Min venn hadde samme inntrykk fra sin utdannelse. Jeg prøvde å google litt, men fant fint lite. De lovtekstene og sidene jeg har funnet slår fast at man har meldeplikt, men sier ikke noe om begrensninger eller omfang. Men det er jo interessant i seg selv om det er slik. Da har jo enkelte yrkesgrupper strengere krav til hva de må gjøre, også som privatperson.

Skrevet

All form for mistanke skal meldes til barnevernet.

Jobber selv i det offentlige, og har selv vært involvert med barnevernet. Får du informasjon som kan tyde på at barnet ikke har det bra er det jo det høyst relevant i jobbsammenheng også, og skal meldes i fra om ved mistanke.

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg mener den plikten er absolutt. Det blir som sykepleiere som innen Norges landgrenser har plikt til å hjelpe de som trenger det dersom de skulle komme borti en slik situasjon. Det blir liksom omtrent det samme.



Anonymous poster hash: 2be43...726
  • Liker 2
Skrevet

All form for mistanke skal meldes til barnevernet.

Jobber selv i det offentlige, og har selv vært involvert med barnevernet. Får du informasjon som kan tyde på at barnet ikke har det bra er det jo det høyst relevant i jobbsammenheng også, og skal meldes i fra om ved mistanke.

Jeg er helt innforstått med at det i yrkessammenheng er en juridisk plikt.:) Min tanke var at denne plikten kommer av at yrkesutøvere i det offentlige ofte er i en posisjon hvor de kan observere og vite ting. Som en lege som kan se fysiske skader som ikke andre ser, en lærer som kan observere atferdsendring eller en saksbehandler som vet at foreldrene har et rusproblem. Når det er snakk om ting utenfor jobb, så vil man jo ikke ha den samme innsikten som i jobb, men være på linje med "alle andre", som ikke har en juridisk plikt. Er det da fortsatt en juridisk plikt når det er snakk om ting man får vite eller ser som privatperson?

Skrevet

Jeg mener den plikten er absolutt. Det blir som sykepleiere som innen Norges landgrenser har plikt til å hjelpe de som trenger det dersom de skulle komme borti en slik situasjon. Det blir liksom omtrent det samme. Anonymous poster hash: 2be43...726

Interessant sammenligning, men er det ikke allikevel en forskjell? En sykepleier vil jo ha sin kompetanse og kunnskap mtp akutte situasjoner i flere settinger. Førstehjelp er jo det samme uansett hvor man er. Det er noe konkret og håndfast. Når det er snakk om meldinger til BV, så kan det jo i større grad være snakk om vage bekymringer eller mistanker, hvor man har begrenset med informasjon?

(Jeg spør fordi jeg er oppriktig nysgjerrig altså, ikke for å kverulere. At det faktisk muligens er sånn er helt nytt for meg, så da kommer det en del spørsmål)

Skrevet

Jeg er helt innforstått med at det i yrkessammenheng er en juridisk plikt. :) Min tanke var at denne plikten kommer av at yrkesutøvere i det offentlige ofte er i en posisjon hvor de kan observere og vite ting. Som en lege som kan se fysiske skader som ikke andre ser, en lærer som kan observere atferdsendring eller en saksbehandler som vet at foreldrene har et rusproblem. Når det er snakk om ting utenfor jobb, så vil man jo ikke ha den samme innsikten som i jobb, men være på linje med "alle andre", som ikke har en juridisk plikt. Er det da fortsatt en juridisk plikt når det er snakk om ting man får vite eller ser som privatperson?

 

Det var sånn du tenkte, ja. Trodde du mente at om du jobber i det offentlige, og får informasjon på fritiden hadde meldeplikt, for det har du.

Har lest litt i lovverket nå, og det viker som du kunn er lovpålagt å melde om du jobber i det offentlige eller som privatperson under taushetsplikt. dvs privatpraktiserende lege osv.

Rart. Men mulig du er pliktig til å anmelde forholdene til politiet, også tar barnevernet over der i fra.

Skrevet

Det var sånn du tenkte, ja. Trodde du mente at om du jobber i det offentlige, og får informasjon på fritiden hadde meldeplikt, for det har du.

Har lest litt i lovverket nå, og det viker som du kunn er lovpålagt å melde om du jobber i det offentlige eller som privatperson under taushetsplikt. dvs privatpraktiserende lege osv.

Rart. Men mulig du er pliktig til å anmelde forholdene til politiet, også tar barnevernet over der i fra.

Nei, om man får info på fritiden som har relevans for jobben, så har man selvfølgelig meldeplikt.:) For eksempel om en lærer møter sin 11 år gamle elev dritfull på byen en lørdag klokken 03. Så den delen forstår jeg.:)

Skrevet

http://www.statensbarnehus.no/mistanke/?lang=nb

På Statens Barnehus sine sider samt på Stine Sofies stiftelse sine sider finner du mye info samt linker til mer stoff.

Anonymous poster hash: 6bae1...5fc

Takk for linker.:) De stod ikke er svar på det jeg lurte på der heller dessverre. For det jeg lurer på er jo egentlig om en offentlig ansatt alltid er en offentlig ansatt, også når de ikke er på jobb, eller om de utenfor jobb faller under samme regelverk som "alle andre".

Skrevet

Forskjellen er vel at ansatte i helsevesen osv er unntatt taushetsplikten når det gjelder bekymringsmelding til bv når bekymringen er i så stor grad at man ikke kan vente med å melde ifra (dårlig formulert) mens naboer, bilmekaniker, fremmede i butikken osv har ikke denne taushetsplikten å forholde seg til.

Alle er pliktige å melde ifra

Anonymous poster hash: 2f381...f71

  • Liker 1
Skrevet

Takk for linker.:) De stod ikke er svar på det jeg lurte på der heller dessverre. For det jeg lurer på er jo egentlig om en offentlig ansatt alltid er en offentlig ansatt, også når de ikke er på jobb, eller om de utenfor jobb faller under samme regelverk som "alle andre".

Tror du bør lese en gang til, så du får med deg alt, da finner du svaret.

Anonymous poster hash: 6bae1...5fc

Skrevet

Jøss, interessant, det hadde jeg faktisk ikke trodd. Min venn hadde samme inntrykk fra sin utdannelse. Jeg prøvde å google litt, men fant fint lite. De lovtekstene og sidene jeg har funnet slår fast at man har meldeplikt, men sier ikke noe om begrensninger eller omfang. Men det er jo interessant i seg selv om det er slik. Da har jo enkelte yrkesgrupper strengere krav til hva de må gjøre, også som privatperson.

Sånn opplevde jeg det på sykepleiestudiet også. En ting er meldeplikten i forhold til BV, men i tillegg har alt helsepersonell en plikt til å hjelpe i en akuttsituasjon de kommer over, også utenom arbeidstid. Nå har jo alle mennesker en plikt til å utøve forstehjelp, men jeg oppfattet det slik at man nærmest var på vakt 24/7. Man kunne bli straffet for å la være. Er forresten ikke sykepleier lenger, da ansvaret ble for tungt å bære, også i fritiden.

Anonymous poster hash: 44576...80a

  • Liker 1
Skrevet

Sånn opplevde jeg det på sykepleiestudiet også. En ting er meldeplikten i forhold til BV, men i tillegg har alt helsepersonell en plikt til å hjelpe i en akuttsituasjon de kommer over, også utenom arbeidstid. Nå har jo alle mennesker en plikt til å utøve forstehjelp, men jeg oppfattet det slik at man nærmest var på vakt 24/7. Man kunne bli straffet for å la være. Er forresten ikke sykepleier lenger, da ansvaret ble for tungt å bære, også i fritiden.

Anonymous poster hash: 44576...80a

Mhm, jeg må si jeg synes det er pussig om det faktisk er sånn. Da har man jo faktisk bestemt at det på enkelte områder ikke er et skille mellom privatliv og jobb for noen yrkesgrupper. Jeg skjønner godt at du opplevde det ansvaret som en tung bør.

Skrevet

Interessant sammenligning, men er det ikke allikevel en forskjell? En sykepleier vil jo ha sin kompetanse og kunnskap mtp akutte situasjoner i flere settinger. Førstehjelp er jo det samme uansett hvor man er. Det er noe konkret og håndfast. Når det er snakk om meldinger til BV, så kan det jo i større grad være snakk om vage bekymringer eller mistanker, hvor man har begrenset med informasjon?

(Jeg spør fordi jeg er oppriktig nysgjerrig altså, ikke for å kverulere. At det faktisk muligens er sånn er helt nytt for meg, så da kommer det en del spørsmål)

Min søster er utdannet som sykepleier, og hun er veldig bevisst på det juridiske ansvaret hun måtte ha. Hun har også sagt at når det gjelder USA og andre land var det andre regler som gjaldt, så akkurat innen andre land var hun usikker. Men innen Norge var hun helt sikker. 

 

Det er jo blitt en økende bevissthet rundt mange av oss tør jeg påstå, spesielt etter Christoffer-saken, og kanskje også på grunn av diskusjonsforum som blant annet Kvinneguiden. 

 

Bekymringer bør man melde uansett, selv om det selvsagt er en fordel med bevis. Det heter jo bekymringsmelding.

Anonymous poster hash: 2be43...726

Skrevet

Mhm, jeg må si jeg synes det er pussig om det faktisk er sånn. Da har man jo faktisk bestemt at det på enkelte områder ikke er et skille mellom privatliv og jobb for noen yrkesgrupper. Jeg skjønner godt at du opplevde det ansvaret som en tung bør.

Det er jo slik det er. I noen yrker blir man liksom en representant for jobben uansett når på døgnet det er snakk om. Det gjelder for eksempel misjonærer, og andre som jobber innen kirka osv. også det. Det blir en slags livsoppgave for mange.

Anonymous poster hash: 2be43...726

  • Liker 1
Skrevet

Mhm, jeg må si jeg synes det er pussig om det faktisk er sånn. Da har man jo faktisk bestemt at det på enkelte områder ikke er et skille mellom privatliv og jobb for noen yrkesgrupper. Jeg skjønner godt at du opplevde det ansvaret som en tung bør.

Ja, det er sånn. Det er en paragraf i Helsepersonelloven angående førstehjelp, der man egentlig blir instruert i at man er på vakt som helsepersonell hele tiden. Det står i alle fall ingenting om noen begrensninger:

"§ 7.Øyeblikkelig hjelp

Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Med de begrensninger som følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 4-9, skal nødvendig helsehjelp gis selv om pasienten ikke er i stand til å samtykke, og selv om pasienten motsetter seg helsehjelpen.

Ved tvil om helsehjelpen er påtrengende nødvendig, skal helsepersonell foreta nødvendige undersøkelser.

Plikten gjelder ikke i den grad annet kvalifisert helsepersonell påtar seg ansvaret for å gi helsehjelpen."

Helsepersonelloven, lovdata.no

Anonymous poster hash: 44576...80a

Skrevet

Må si jeg er overrasket over at du ikke kjenner til regelverket. Ved skoleoppstart bør du ta kontakt med ledelsen din, og be om en orientering (kanskje flere på arbeidsplassen din trenger bedre opplæring i lovverket dere skal jobbe etter), jfr. https://www.regjeringen.no/contentassets/6bf276466d7d4de99a736c69c389290d/brev-til-kommunene-om-opplysningsplikten-til-barneverntjenesten.pdf



Anonymous poster hash: 3e086...f0e
Skrevet

Må si jeg er overrasket over at du ikke kjenner til regelverket. Ved skoleoppstart bør du ta kontakt med ledelsen din, og be om en orientering (kanskje flere på arbeidsplassen din trenger bedre opplæring i lovverket dere skal jobbe etter), jfr. https://www.regjeringen.no/contentassets/6bf276466d7d4de99a736c69c389290d/brev-til-kommunene-om-opplysningsplikten-til-barneverntjenesten.pdf Anonymous poster hash: 3e086...f0e

Hehe, ironisk nok så gjorde den linken at jeg heller mer mot at jeg hadde rett.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...