Modern Family

[missdior]

til deg! det er så forbanna slitsomt, det vet jeg alt om! vi har våkentid hver natt fra 00.30-02.00 ca, og da bare turner han rundt. det blir bedre! (sier de iallefall)

[Saltsild]

Skjønner godt at du er sliten.. Håper han roer seg snart og dere får sove leeenge begge to. Også får du prøve å tenke på at det blir bedre selvom du er kjempe sliten..

[Trampe]

Flere som er våkne i natten.... En fattig trøst det. Jada, det blir bedre. Han kan jo ikke holde på slik til han blir tenåring. Men man skal jo overleve i mellomtiden...

Jeg ga opp og satte meg i gyngestolen. Brukte mitt eneste våpen for en halvtime siden, men han fortsatte bare å turne. Nedtur. Han prøvde å turne MED puppen i munnen, men da ble mor sinna gitt. En ting er at han holder meg våken, men å rive av meg puppen er IKKE ok!!! Han kjennes tyngre i kroppen nå, tror han er i ferd med å sovne... Nå har han vært våken i to timer.

Det store spørsmålet er jo hvor lenge han sover når han først sovner igjen. Jeg gjetter på to timer.

[Saltsild]

Håper du sover nå

Nei, når han er tenåring så kommer han til å late som ingenting når du går inn på soverommet klokka 2 for å sjekke om han sover. Men egentlig så spiller han på PlayStation eller pc

Fordelen da er jo at du får sove men han velger å ikke.

[Trampe]

Han skal bare late som om han sover, det er han det går ut over, ikke meg Herregud som jeg skal sove da...

Jeg fikk rett, han sov i to timer. Så fikk han mat igjen, og sov to timer til. Så begynte han å snurre igjen. Og så bæsja han, så nå må jeg opp.

Denne dagen blir sykt tung altså.

[MissStiles]

Føler med deg. Vi har også noen sånne netter inni mellom. Da er jeg helt ødelagt resten av dagen. Ikke gøy!

Krysser fingerne for at det bedrer seg snart.

[Gjest Nori]

[Beccy87]

[Gjest Nori]

Hvordan går det med dere? 

[Saltsild]

Hvordan går det? 

[Trampe]

Jeg er her  

 

For et rotete oppsett på det nye forumet. Jeg bruker kun kg på mobilen, og dette her likte jeg ikke. Ikke mobilvennlig i det hele tatt jo. Farger og former og ditt og datt venner man seg jo til, jeg har vært med på maaaange endringer tidligere her inne, og man glemmer det gamle etterhvert. Men når det er så lite mobilvennlig mister jeg litt lyst til å være her, rett og slett. Hva er greia med zoominga når man skriver innlegg? Og plutselig flyttes ikke teksten, så man skriver utenfor bildet?? 

 

Ellers går ting sin vante gang. Klokka er nå 0200, jeg har ikke sovet noe enda, lillebror snurrer lykkelig i senga si, skravler intenst med en eller annen og prøver å spise opp hele dyna, og jeg er fri for liv på candy crush. Igjen. Vi hadde noen gode netter her for ei ukes tid siden, men det varte jo ikke lenge det da. Jeg står ikke opp med ham om natta, men han er fortsatt våken nesten hver eneste natt. Våkner, spiser, og sovner ikke igjen. Resultatet er at jeg er utslitt. Føler meg syk, faktisk. Føler meg fyllesyk, svimmel, har mye hodepine, glemmer ting, er småkvalm innimellom, er tung i kroppen og har rare vondter rundt omkring, lunta er veldig kort enkelte dager og jeg har konstant dårlig samvittighet for storebror. Nå for tida er jeg lettet når han drar til pappaen, for da har jeg en mindre å ta meg av, og sånn skal det jo ikke være. Det er et ork å få ungene hjem fra skolen, min første tanke er at jeg da ikke kan sove på lillebroren lur i tolvtida og min andre tanke er at de sikkert greier å vekke ham når de kommer hjem. Selv om de er verdens beste unger som elsker lillebroren sin og er vanvittig flinke til å ta hensyn, jeg tenker sånn likevel. Det går ut over absolutt alt. Jeg skulle i en bursdag i helga, men jeg orket ikke. Begynte å planlegge unnskyldninger allerede på onsdag, selv om jeg forsåvidt ikke visste da om jeg kom til å kunne dra. Jeg sov vel egentlig greit i helga, mannen tok morgenen da, men jeg orket ikke likevel. Har ikke lyst til å treffe mennesker. Burer meg inne, og det er ikke et spesielt godt tegn egentlig. Men det føles bare stress å skulle dra ut for å gjøre noe annet, selv om jeg jo vet at lillebror ville vært trygg og god hjemme hos pappaen. Det har ikke noe med det å gjøre, det er meg det står på. Vi skal etter planen ut på et vennejulebord om noen uker, mamma skal komme hit og passe lillebror. Jeg har allerede begynt å grue meg. Ting kan jo være annerledes da, men jeg bare orker ikke tanken på å skulle dra ut. Vil egentlig, bør absolutt, men blir stressa av tanken. 

 

En god ting er at lillebror plutselig har begynt å finne søvnen selv. Jeg prøvde det om natta først, da jeg hadde ligget i evigheter med ham ei natt og faktisk begynte å gråte fordi jeg var så sliten og han hadde kavet og pratet og sparket i over to timer i senga mi. Jeg lå og holdt ham og strøk på ham og ba ham om å være så snill og sove, vi må sove, mamma må sove...men det funka ikke såklart. Til slutt ga jeg opp. Jeg la ham i sin seng, dro dyna over hodet mitt og bare lå der. Aner ikke hvor lenge, men plutselig sovnet han uten å ha grått i det hele tatt. Samme skjedde natta etter. Så fant jeg ut at jeg bare skulle legge ham våken i senga si en kveld han ikke sovnet på puppen, og da ble det stille nesten med en gang  Han har sovnet alene uten det minste tegn til gråt fire kvelder på rad nå, og det er jo helt utrolig. Han har alltid sovnet oppå en av oss, så jeg hadde forventet at vi måtte gjøre det sånn til han ble mye eldre. Meeen det snur nok det også, det er bare å nyte så lenge det varer. 

 

....og der ble det stille i senga hans, gitt. Han har kavet i ganske nøyaktig en og en halv time nå, før han helt plutselig ble stille. Han ligger på tvers, og slapp akkurat en stor fis og sukket fornøyd i søvne. Nåååå skal jeg prøve å sove jeg også. Skulle ønske jeg var en sånn en som sovner med en gang jeg treffer puta, men jeg trenger minst en halvtimes tid på å sovne. Så nå blir det kanskje halvannen time på meg før han skal ha mat igjen. Da sovner han forhåpentligvis greit på puppen, det er sjelden han har to snurringer på samme natt. 

 

 

Soooove   

 

[Saltsild]

Jeg er enig med deg ift oppsettet til kg nå. Det er utrolig tungt på mobil. Jeg takler det ikke. Får lyst til å pælme mobilen i dass mens jeg driter. 

Og jeg skjønner at du ikke vil ut altså. Jeg har det på samme måte selv akkurat nå. Jeg er bare inne i leiligheten og koser med R. Orker ikke tanken på å gå ut. Gruer meg skikkelig til desember når vi skal i dåp da. Og det verste er at R er enkel å ha med å gjøre. Bare hun får vært inntil meg så er hun fornøyd. Og at hun får mat og sånt, men det er en selvfølge føler jeg  

Kjekt at han legger seg selv da. Det gjør det mye lettere for deg. Og jeg tenker at du bare må ta deg god tid. Vil du ikke ut på to uker så vil du ikke ut. Ikke press deg selv for mye heller, det kan gjøre det mye verre..  

[Susa]

Å, trampe da! Ikke noe kjekt å lese at du sliter sånn!

Kanskje du burde snakke med legen din om det? Man blir syk av slikt tull, det vet jeg alt om! Fra storebror var 8-10 mnd sov jeg omtrent ingenting. Han våkna ørten ganger om natta og ville ha pupp, og sovna etter mye tull. Til slutt så sovna jeg ikke, ble liggende våken, omtrent i giv akt, for å vente på neste gang. Man blir totalt koko av slikt, og det ødelegger litt av tilknytningen og tror jeg. Ihvertfall får man dårlig samvittighet ovenfor babyen. 

Helsesøster prata om sovemedisin, men jeg fikk endelig pappaen til å ta avvenning, da var han 10 mnd, slik at vi aldri prøvde medisiner.  Kanskje du kan bli sykemeldt et par uker, slik at far kan ta over?

[Nautika]

Huffda, Trampe. Jeg støtter Susa sitt forslag om å enten sykemelde seg eller få avlastning på annet vis. Søvnløshet er helt jævlig, og det er ikke rart at man ikke klarer å fungere på topp når man ikke får sove nok.  

[Trampe]

Ja, jeg er sliten. Innmari sliten. Den natta jeg skrev forrige innlegg sovnet jeg rundt 0230, så var han våken igjen for å få mat 0330, men da sovnet han heldigvis igjen kjapt. 0545 var han våken igjen, med en skikkelig bæsjbleie, så da måtte jeg opp. Da var jeg så fortvilet at jeg la ham på magen på stellematta på badet, gikk inn til mannen som sov i storesøsters seng og bare begynte å gråte. Han sto opp, og jeg la meg igjen og fikk to timer til. Mannen sover på storesøsters rom når hun ikke er hjemme. Først og fremst fordi han har en lei tendens til å  snorke, så han vekker meg, men også for at han ikke skal bli vekket når lilllebror turner om natta. Ingen vits i at vi begge skal holdes våkne. 

 

I går kveld la jeg meg klokka 21. Dermed fikk jeg tre timer før han skulle ha mat klokka tolv. Han sovna igjen da, og fikk mat igjen 0330. Heldigvis sovna han igjen etter det, men han har sovet urolig og småklaget i søvne. Det virker som om han har hatt vondt i magen, han drar beina opp og inntil seg, og bryter plutselig ut i gråt mens han sover. Våkenbaby er han, men han gråter svært lite, så noe var det. 0530 var det morgen, da bæsja han skikkelig. Vi la oss igjen 0730, og sov til 0930. Greit nok forsåvidt, men den eneste grunnen til at jeg er høvelig uthvilt er at jeg la meg tidlig i går. 

 

Mannen er flink til å trå til når han kan, men han skal tross alt på jobb og er nødt til å få sove om natta. Jeg vet at han henger etter på jobb med alt som skal gjøres. Han klager aldri, men jeg ser at han også er sliten. Som om ikke en insomniababy var nok, så husker dere vel at jeg var i ekstase over huskjøp noen sider tilbake her. Vel, selger har vist seg å være en skikkelig drittsekk, så huset har feil og mangler på så og si alle rom. Alt fra muggsopp til ulovlig ombygging uten byggesøknader, og hjemmesnekra elektrisk arbeid uten papirer. Det er utgifter der for en million bare for å få huset opp til den standarden vi var forespeilet at det hadde, og det hele går mot rettsak. Slikt tar tid, flytteprosessen har naturlig nok stoppet og vi bor i et vakuum. Noen eiendeler her, noen eiendeler der, unger som ikke skjønner hvorfor vi ikke kan flytte og enormt med tid som går til entreprenører og kontrollører og telefoner. For ikke å snakke om doble boutgifter. Jeg som gledet meg til jul i nytt hus, hadde enormt med ideer for hvordan huset skulle pusses opp og innredes, jeg kjøpte sofa og kikket på ny tapet til stua, begynte å lage lister over ting vi trenger, avtalte med venner som skal hjelpe til, flyttet en hel masse greier, men så ble det bom stopp og vi vet ikke engang om vi kan flytte dit eller om kjøpet blir hevet til slutt. Det tærer på oss det også.

 

Både jeg og mannen er slitne, frustrerte og leie, og vi prøver så godt vi kan å ikke ta det ut på hverandre. Men jeg merker det definitivt. Spesielt når vi ikke sover sammen heller, det skal ikke mange nettene til alene før vi liksom ikke er kjærester. Vi trenger nok begge to å være nært hverandre, men akkurat nå må vi prioritere søvn, ellers blir jeg fullstendig gal. 

 

Alt ordner seg nok til slutt, det gjør jo alltid det. Men dette er tøft altså. 

Endret 12. november 2015 av Trampe

[Fibonacci]

Stooor klem

[Trampe]

Takk for det  

 

Jeg må vel begynne å tenke jul. Den kommer jo alltid alt for fort, og jeg er vanligvis så og si ferdig med julegavene før desember kommer. I år har jeg ikke en gang tenkt på det. Må begynne med å lage ei liste over hvem jeg skal kjøpe til. En busslast unger, mine egne unger, et par venninnegaver, mamma som har absolutt alt, min vrange gamle bestemor som ikke vil ha noe som helst og er allergisk mot alt som kan spises, og mannen som jeg aller helst skulle kjøpt hele månen til. For det fortjener han. 

 

Såeh... Forslag? Mamma har fått gavekort på massasje og ansiktsbehandlinger og slikt flere år på rad nå fordi jeg ikke aner hva jeg skal finne på. Både jeg og hun har scrapping som hobby, så å gi bilde av lillebror funker ikke til henne. Det skal svigers og pappa få, men mamma er virkelig trøblete altså. Ikke vet hun hva hun ønsker seg heller, og broren min er håndverker, så han gir henne alltid en eller annen form for hjelp eller oppgradering i huset. Dermed ingen spleising med han. Blæh! 

[Trampe]

Han er jo så skjønn  Må teste om det fortsatt går an å laste opp bilde fra mobilen og slette det igjen. Dere må jo få se vakringen min  

[j86]

Det høres ut som det er tøffe tak for tiden. Sender en god klem og gode tanker i din retning 💙

[malicious]

Ja! vil se den lille fine