Gjest Wanda Maximoff Skrevet 7. august 2015 #21 Skrevet 7. august 2015 50/50 skriver TS: da er hun jo ikke alenemor! Anonymous poster hash: 59b09...09e Ett barn på 10 måneder overnatter ikke hos andre, ett barn på ett år overnatter MAKS fredag-søndag osv. Det er kun idioter som har 50/50 for barn under tre år. Hun kommer til å bli alenemor ihvertfall i to år, sannsynligvis tre-fire år på ett sted som familien hennes ikke kan hjelpe henne.
Gjest Mythic Skrevet 7. august 2015 #22 Skrevet 7. august 2015 Er dere veldig unge, TS? Sta og lite villige til å diskutere, se ting fra den andres synspunkt og jenke seg, begge to? Hva krangler dere om? FVK er ingen magisk instans som plutselig gjør ting bra igjen, jobben må dere gjøre selv. Behandler gir dere noen verktøy dere skal bruke for å kommunisere og samarbeide bedre. Klarer dere det på egenhånd? Du sier at samboer feiler etter en uke. Vel, det er to parter i et forhold, og den eneste du kan endre, er deg selv. Jeg mener at man skal forsøke absolutt alt før man bryter, når det er barn i bildet. Det blir heller ikke 50/50 deling med et så lite barn.
AnonymBruker Skrevet 7. august 2015 #23 Skrevet 7. august 2015 Man har ikke 50/50 når man har et barn på 10 mnd.. Fra barnet er 2 år har mange 50/50. Så blir hun eventuelt alenemor et års tid.Anonymous poster hash: 59b09...09e
AnonymBruker Skrevet 7. august 2015 #24 Skrevet 7. august 2015 Det er kun idioter som har 50/50 for barn under tre år. Virkelig de? I Norge anbefales ikke 50/50 til barn under 2 år - men "må vurderes i hvert enkelttilfelle". Er mor og far like tilknyttet barnet (begge var der fra levering og hver dag og natt og begge ga flaske - og de samarbeider nært og godt og er naboer - så går det fint med 50/50 fra 2 års alder. Finnes ingen fasit for alle. Kun idioter tror så.Anonymous poster hash: 59b09...09e
AnonymBruker Skrevet 7. august 2015 #25 Skrevet 7. august 2015 "Under 3 år"...var det korrekte.Anonymous poster hash: 59b09...09e
Gjest Wanda Maximoff Skrevet 7. august 2015 #26 Skrevet 7. august 2015 Virkelig de?Anonymous poster hash: 59b09...09e Jepp
AnonymBruker Skrevet 7. august 2015 #27 Skrevet 7. august 2015 Hva er det han gjør da?Anonymous poster hash: a3122...536 Klager på alt jeg gjør, rakker ned på meg, sier at jeg kommer til å bli en voldelig mor(ikke at jeg skjønner hvorfor han sier slikt, da jeg ALDRI har vært voldelig eller vist tegn til det mot min sønn) osvosv. -TSAnonymous poster hash: ebe69...aea 1
AnonymBruker Skrevet 7. august 2015 #28 Skrevet 7. august 2015 Det går an å fikse forholdet og slutte å krangle. Når folk er blitt foreldre, hvorfor i pokker kan de ikke oppføre seg voksent da? En av dere må ihvertfall lære seg å gi seg. Bli mer enig med hverandre. Å flytte langt vekk fra faren er ihvertfall ikke bra for ungen deres. Jeg kan godt svelge en del kameler for han, men når det KUN blir meg, blir jeg ganske sliten og lei. Han klarer ALDRI å innrømme sine feil, det er kun jeg som tar feil(siden jeg gir meg pga jeg er lei av endeløse diskusjoner/krangling) -TSAnonymous poster hash: ebe69...aea
AnonymBruker Skrevet 7. august 2015 #29 Skrevet 7. august 2015 Er dere veldig unge, TS? Sta og lite villige til å diskutere, se ting fra den andres synspunkt og jenke seg, begge to? Hva krangler dere om? FVK er ingen magisk instans som plutselig gjør ting bra igjen, jobben må dere gjøre selv. Behandler gir dere noen verktøy dere skal bruke for å kommunisere og samarbeide bedre. Klarer dere det på egenhånd? Du sier at samboer feiler etter en uke. Vel, det er to parter i et forhold, og den eneste du kan endre, er deg selv. Jeg mener at man skal forsøke absolutt alt før man bryter, når det er barn i bildet. Det blir heller ikke 50/50 deling med et så lite barn. 25 og 30 år. -TSAnonymous poster hash: ebe69...aea
Gjest Mythic Skrevet 7. august 2015 #30 Skrevet 7. august 2015 25 og 30 år. -TSAnonymous poster hash: ebe69...aea Ok, jeg trodde dere var veldig unge, men da er dere voksne begge to. Hva krangler dere om? Hva utløser kranglene? Hvordan krangler dere?
Gjest Captain Hook Skrevet 7. august 2015 #31 Skrevet 7. august 2015 (endret) Jeg kan godt svelge en del kameler for han, men når det KUN blir meg, blir jeg ganske sliten og lei. Han klarer ALDRI å innrømme sine feil, det er kun jeg som tar feil(siden jeg gir meg pga jeg er lei av endeløse diskusjoner/krangling) -TSAnonymous poster hash: ebe69...aea Det må da gå an å diskutere uten å krangle for ungen deres sin del. Skal han bare krangle så gå i et annet rom til han har fått roet seg. Det er ikke om å gjøre å vinne en diskusjon og kjempe om å ha rett. Er ikke han voksen så kan du være voksen. Gi faen i kranglene. Ikke la det gå så langt at det ender i krangel. Endret 7. august 2015 av Captain Hook
AnonymBruker Skrevet 8. august 2015 #32 Skrevet 8. august 2015 Ok, jeg trodde dere var veldig unge, men da er dere voksne begge to. Hva krangler dere om? Hva utløser kranglene? Hvordan krangler dere? Vil si de fremdeles er veldig unge. Men kjenner folk i 40-50-årene med nøyaktig kopi av problemene i denne tråden.Anonymous poster hash: 59b09...09e
AnonymBruker Skrevet 8. august 2015 #33 Skrevet 8. august 2015 Er enig i at man skal holde ut litt ekstra når det er barn i bildet. Her holder jeg ut en deprimert mann jeg må til tider forsørge og som attpåtil har vært utro. Hvorfor? Fordi han er en skikkelig god pappa, han stiller opp for vårt felles barn og jeg enser enda at det er et millimeter med håp for å få akkurat den riktige behandlingen for depresjonen så han kan ihvertfall fungere mer normalt ifht å få en jobb i fremtiden. Så da holder jeg faktisk ut. Anonymous poster hash: 06eaa...432
AnonymBruker Skrevet 8. august 2015 #34 Skrevet 8. august 2015 Selv om man har småbarn skal man ikke behøve å krangle så mye.Tror at barna kan bli mer skadet enn man tror.Blir det ikke bedre så må kansje løsningen være å bo hver for seg.Anonymous poster hash: 60304...6d2 3
AnonymBruker Skrevet 8. august 2015 #35 Skrevet 8. august 2015 Det var en del krangling FØR barnet kom til verden. Men det er værst nå. Men kan det være at vi har kortere lunte pga søvnmangel, stress og er rett og slett døds sliten? Elsker han over alt på jord, men er så lei av all krangling😔 -TSAnonymous poster hash: ebe69...aea Dere kommuniserer jo dårlig, tydeligvis. Hva med et kurs?Anonymous poster hash: dc32d...c91
AnonymBruker Skrevet 8. august 2015 #36 Skrevet 8. august 2015 Når jeg reiser til hjembyen min, uten han, har jeg det veldig bra og er ikke depresiv/sur/sliten osv. Det er det som gjør at jeg blir veldig usikker på forholdet, når vi er fra hverandre, har vi det bra.... -TSAnonymous poster hash: ebe69...aea
Peter007 Skrevet 8. august 2015 #37 Skrevet 8. august 2015 (endret) Jeg og sambo krangler...MYE! Og det spesielt etter at vi fikk barn sammen. Vi har en nydelig liten gutt på 10 mnd, og jeg har prøvd å holde oss sammen i en god stund nå. Men jeg synes ikke det blir rett av oss å være sammen når jeg VET at lillemann ikke har det bra med oss når vi krangler så mye. Jeg vil ende forholdet og flytte hjem til hjembyen min(ca 8mil unna), men da truer BF med å gå til retten for å beholde guttungen. Jeg er villig til delt omsorg, for jeg vil ikke nekte verken mini eller BF i å møtest! Er det noen her som har peiling på hva jeg skal gjøre? Jeg trivest ikke, han ødelegger meg, bryter meg ned psykisk og mentalt, og det gjør det ikke lett å stå oppreist om dagene..Anonymous poster hash: ebe69...aea Prøve parterapi? Er selvfølgelig opp til dere begge. Ikke uvanlig situasjonen hos deg. Nylig forelder ovs. Ta med barnet og flytte? Flytter du barnet barnet uten fars samtykke gjør du noe ulovlig. Her er det ikke nødverge e.l. Far har jussen på sin side pga barnet har ikke flyttet før flyttemelding er godkjent av begge foreldrene når dere har felles adresse. Flytter du barnet uten fars samtykke og han går videre med saken. Anmeldelse ovs.kommer barnevernet inn i bildet. Retten avklarer midlertidig hvor barnet skal bo. Endelig avgjørelse kan en rettssak sette punktum for om dere ikke blir enige. Altså samme hva du velger, ikke flytte barnet uten fars samtykke. Delt omsorg? Hva mener du? Far vil alltid ha omsorg lik din. Skal han ikke få se barnet må han fradømmes dette. Det må foreligge forhold som gjør han uegnet. Mener du delt bosted? Dette er noe helt annet enn delt omsorg. Lurt du leser og setter deg inn i dette. Mye åå nettet du kan søke opp. Mrn ville begynt med barnelova. Denne finner du åå lovdata.no Endret 8. august 2015 av Peter007
AnonymBruker Skrevet 10. august 2015 #38 Skrevet 10. august 2015 Klager på alt jeg gjør, rakker ned på meg, sier at jeg kommer til å bli en voldelig mor(ikke at jeg skjønner hvorfor han sier slikt, da jeg ALDRI har vært voldelig eller vist tegn til det mot min sønn) osvosv. -TSAnonymous poster hash: ebe69...aea ??? Kan du komme med et ordrett eksempel, og hva som skjedde før han sa dette (om at du kommer til å bli en voldelig mor)? Det høres jo helt vilt ut! Anonymous poster hash: a3122...536
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå