Vil ikke være sammen med barnefar...

[AnonymBruker]

Jeg og sambo krangler...MYE! Og det spesielt etter at vi fikk barn sammen. Vi har en nydelig liten gutt på 10 mnd, og jeg har prøvd å holde oss sammen i en god stund nå.

Men jeg synes ikke det blir rett av oss å være sammen når jeg VET at lillemann ikke har det bra med oss når vi krangler så mye. Jeg vil ende forholdet og flytte hjem til hjembyen min(ca 8mil unna), men da truer BF med å gå til retten for å beholde guttungen. Jeg er villig til delt omsorg, for jeg vil ikke nekte verken mini eller BF i å møtest!

Er det noen her som har peiling på hva jeg skal gjøre? Jeg trivest ikke, han ødelegger meg, bryter meg ned psykisk og mentalt, og det gjør det ikke lett å stå oppreist om dagene..

Anonymous poster hash: ebe69...aea

[AnonymBruker]

jeg ville bitt tenna sammen og holdt ut!

Ungen er 10 mnd, så så veldig lenge kan du jo ikke ha jobbet med forholdet.

 

Jeg lever i ett slikt ekteskap, det er ikke greit, det føleles meget tungt til tilder, men det er helt klart verdt det for barna sin skyld!!

 

Barna fortjener ikke oppløste hjem, og bruke oppveksten sin som pakkepost.

Da er det bedre at foreldrene skjerper seg, slutter å være egoistiske og kunn tenke på seg selv, og holder sammen!,

 

Livet som alenemor er jo ikke akkurat noen dans på roser det heller!

Anonymous poster hash: 94a4f...96e

[Brøleapen]

Jeg ville ventet med å gjøre noe. Før vi fikk barn så diskuterte vi at første 1,5 året er unntakstilstand.

Er alt like jævelig når man er tilbake tiø "normalen" og barnet har blitt litt større så er det noe annet.

Det å få barn er set værste man kan utsette et forhold for 😉

[AnonymBruker]

Det var en del krangling FØR barnet kom til verden. Men det er værst nå. Men kan det være at vi har kortere lunte pga søvnmangel, stress og er rett og slett døds sliten? Elsker han over alt på jord, men er så lei av all krangling😔

-TS

Anonymous poster hash: ebe69...aea

[Florence]

Gå på familievernkontoret og snakk med en tredjepart.

[AnonymBruker]

Gå på familievernkontoret og snakk med en tredjepart.

Vi er allerede der, men det funker 1 uke, så faller sambo tilbake til det gamle...

-TS

Anonymous poster hash: ebe69...aea

[lulle]

Vi er allerede der, men det funker 1 uke, så faller sambo tilbake til det gamle...

-TSAnonymous poster hash: ebe69...aea

Antagelig er du også en brikke i spillet...

[AnonymBruker]

Vi er allerede der, men det funker 1 uke, så faller sambo tilbake til det gamle...

-TS

Hva er det han gjør da?

Anonymous poster hash: a3122...536

[AnonymBruker]

Barnet er jo ikke blitt 1 år en gang! De første 3 årene vil jeg påstå (har også hørt det fra en eldre dame som har jobbet med barnefamilier) er en unntakstilstand. Da må man bare holde ut. Det å bli en familie er en stor overgang for begge parter! 

 

Dere må snakke sammen med familievernkontoret om ulike teknikker dere kan bruke for å unngå å fyre opp/fyre hverandre opp, begge må være obs på å vise den andre (på den andre partens kjærlighetsspråk) at den blir satt pris på, og dere må rett og slett lære dere å diskutere på en ordentlig måte i steden for å krangle. Dere må få tips av dem til hvordan dere kan ordlegge dere. Tenk på det som oppgavene man fikk på vgs./høyskole. Alle disse oppgavene hadde egne "måter" de skulle bli skrevet/diskutert på for å bestå. Slik omtrent er det med relasjoner mellom oss mennesker i hverdagen også!

Anonymous poster hash: 0af5b...f5d

[AnonymBruker]

Hvis du elsker han over alt på jord, så gjør du alt i din makt for å få forholdet til å fungere. Det skylder du deg selv, og ikke minst barnet. Etter 10 måneder er dere ikke ferdig med babyovergangen, så å gi opp her blir for lettvint.

Barn i bildet -ja da holder en sannelig ut og prøver alt en kan dobbelt så lenge som en først tenker.

Anonymous poster hash: 75085...805

[AnonymBruker]

Vi er allerede der, men det funker 1 uke, så faller sambo tilbake til det gamle...

-TSAnonymous poster hash: ebe69...aea

TS: den eneste personen hvis handlinger du kan påvirke er DEG. Og for å løse dette må du være voksen nok til å godta at en må være to parter for å krangle. Ok, kanskje er det 50% sambo sin feil. Men vet du hva? Det er 50% din feil også. Fiks din bit. La sambo konsentrere seg om å fikse sin bit.

Så lenge du prøver å fikse han og ikke deg selv så fungerer det selvsagt ikke.

Og: samboeren din er den han er. Og kommer til å være det til han blir 99. Glem barndomillusjoner om at et menneske er mulig å "reformere": denne mannen, med alle sine mangler og feil, er mannen du elsker. Godta han akkurat slik han er. Og la han godta deg akkurat slik du er. Uansett hvor ulike 2 mennesker er så går det an å finne harmonisk felles grunn. Bare de to slutter å forsøke å endre hverandre.

Anonymous poster hash: 495c8...8b2

[Gjest Captain Hook]

Det går an å fikse forholdet og slutte å krangle. Når folk er blitt foreldre, hvorfor i pokker kan de ikke oppføre seg voksent da? En av dere må ihvertfall lære seg å gi seg. Bli mer enig med hverandre. Å flytte langt vekk fra faren er ihvertfall ikke bra for ungen deres. 

Endret 7. august 2015 av Captain Hook

[AnonymBruker]

Han bryr deg ned?Hva gjør du med han? Tror ikke dette er enkelt for han heller.

Tenk etter. Hvor startet det?

Hva gjør dere,når dere ikke krangler?

Hva krangler dere om?

Snakker dere sammen?om hva som har skjedd?

Det er tøft å få barn. Både for mor og far.

Tror mange ikke forstår dette før de får barn.

En grunn til at forhold ryker når barna er små. Utfordringer blir store,og mange er ikke forberedt på de.

Som en annen skrev..Dere er to i forholdet.

Du krangler også,og er med på å bryte ned forholdet.

Snakk med noen. Dere må kommunisere på en god måte.

Her vil du gi inntrykk av at det er hans feil....

På kg er det mest damer...og alle mener det er hans skyld. Uansett hva det er.

Husk,du ble gravid med en mann du elsket. Alt var bra. Ikke mange mnd siden.

Så da får du tenke litt.

Anonymous poster hash: 93286...408

[AnonymBruker]

Vi er allerede der, men det funker 1 uke, så faller sambo tilbake til det gamle...

-TS

Anonymous poster hash: ebe69...aea

Sambo faller tilbake? Sitter han og krangler med seg selv? Eller bidrar du til dette?

Anonymous poster hash: 93286...408

[AnonymBruker]

Timer på fvk er ikke hokuspokus.De gir starthjelp. ..men forhold må jobbes med hele tiden. Det stopper ikke om du løser et problem. Hele ekteskapet jobber man.

Dere må lære komunikasjon

Anonymous poster hash: 93286...408

[Gjest Wanda Maximoff]

Jeg og sambo krangler...MYE! Og det spesielt etter at vi fikk barn sammen. Vi har en nydelig liten gutt på 10 mnd, og jeg har prøvd å holde oss sammen i en god stund nå.

Men jeg synes ikke det blir rett av oss å være sammen når jeg VET at lillemann ikke har det bra med oss når vi krangler så mye. Jeg vil ende forholdet og flytte hjem til hjembyen min(ca 8mil unna), men da truer BF med å gå til retten for å beholde guttungen. Jeg er villig til delt omsorg, for jeg vil ikke nekte verken mini eller BF i å møtest!

Er det noen her som har peiling på hva jeg skal gjøre? Jeg trivest ikke, han ødelegger meg, bryter meg ned psykisk og mentalt, og det gjør det ikke lett å stå oppreist om dagene..

Anonymous poster hash: ebe69...aea

Jeg ville holdt ut. Livet som alenemor er ingen dans på roser og med ett så lite barn så er det fryktelig ensomt, dessverre. De første årene er unntakstilstand, uansett. Det er krevende med småbarn og dere er jo gjerne to som krangler da - ofte fordi man nok er alt for sliten fra før av og føler at den andre ikke hjelper til nok.

[Gjest Wanda Maximoff]

Det var en del krangling FØR barnet kom til verden. Men det er værst nå. Men kan det være at vi har kortere lunte pga søvnmangel, stress og er rett og slett døds sliten? Elsker han over alt på jord, men er så lei av all krangling😔

-TS

Anonymous poster hash: ebe69...aea

Hvis du elsker han overalt så se fremover. Småbarnstilværelsen er ikke permanent. Det vil løsne, det vil bli bedre. Om dette er mannen du vil dele livet ditt med, så se fremover.

[AnonymBruker]

Jeg er en annen gjest Ingvild var i gjennom noe av det samme som trådstarter skriver om.

Men...hadde ingen god erfaring med Familievernkontoret (FVK). Var skikkelig dårlig opplegg...

Jeg husker jeg sa til samboeren at det vanligvis er unntakstilstand de første 3 årene og han sa "kan ikke tro det varer så lenge".

Under en time vi hadde på FVK sa han "mulig det har gått for fort fram"(med oss, med barn). Det var ikke ålreit å høre!

Vi flyttet hver for oss da barna var 2 år og har bodd separert i 6 mnd som naboer.

Vi vurderer nå om vi kanskje skal forsøke å få til en familie - oss - men det vil kreve at vi begge gjør ting på en annen måte enn vi pleide. Begge må behandle hverandre bra og kommunisere på en annen måte. Hva vi gjorde fungerte ikke så da må begge gjøre tingene på en annen måte.

Jeg følte meg ikke sett, verdsatt eller anerkjent. Han stengte bare av.

Skal man få til noe på nytt må begge to gjøre alt på en helt annen måte. Man må se hverandre og anerkjenne hverandre - hver dag!

Anonymous poster hash: 59b09...09e

[AnonymBruker]

Jeg ville holdt ut. Livet som alenemor er ingen dans på roser og med ett så lite barn så er det fryktelig ensomt, dessverre. De første årene er unntakstilstand, uansett. Det er krevende med småbarn og dere er jo gjerne to som krangler da - ofte fordi man nok er alt for sliten fra før av og føler at den andre ikke hjelper til nok.

50/50 skriver TS: da er hun jo ikke alenemor!

Anonymous poster hash: 59b09...09e

[Britt Banditt]

50/50 skriver TS: da er hun jo ikke alenemor!

Anonymous poster hash: 59b09...09e

 

Man har ikke 50/50 når man har et barn på 10 mnd..