har du lidelse du skjuler?

[AnonymBruker]

Jeg har angst. Utad er jeg vel sånn jeg ønsker å være.

I dag er det tre mnd siden jeg har vært ute. Bare småturer på butikken i nærheten. Aldri midt på dagen.Bare på kveld .

Kjenner jeg depper over dette.

Vil gjerne komme meg ut.

Glad kvelden kommer,så heg får lagt meg.

Ikke nevnt det til legen heller.ser ikke fir meg psykolog heller.

Jeg vet ikke hvor angsten kommer fra

Anonymous poster hash: e5272...e91

[PetrovaFire]

Kanskje det kunne vært lurt å ta kontakt med noen? Fastlege, venn, familie? Noen å snakke med? 

Angst kan komme veldig fra skyklar himmel, og det høres ut som det kan være agorafobi og/eller panikkanfall/angst. vet du hva du er redd for? det kan være så mangt: panikkanfall, å dø, å bli overfalt, å få hjerteinfarkt o.l. Hvordan er det på jobb, jobber du? 

[AnonymBruker]

Kanskje det kunne vært lurt å ta kontakt med noen? Fastlege, venn, familie? Noen å snakke med?

Angst kan komme veldig fra skyklar himmel, og det høres ut som det kan være agorafobi og/eller panikkanfall/angst. vet du hva du er redd for? det kan være så mangt: panikkanfall, å dø, å bli overfalt, å få hjerteinfarkt o.l. Hvordan er det på jobb, jobber du?

Jeg vet ikke. Ikke noe av det du nevner. Det er som det er en vegg foran døren.

Jeg ble arbledig.jeg pustet lettet ut,egentlig. Nå kan jeg låse meg inne!

Jeg er ikke på besøk heller,og ser helst at jeg slipper å ha besøk.

Mulig deprimert. Bryr meg lite. Kan gå en hel dag uten å børste håret.

Tidligere var jeg mere nøye med alt. Meg selv,huset osv. Likte å bake. Ikke noe av dette nå.

Jeg kjemper en kamp med meg selv om jeg skal vaske et gulv. Mopper kan stå fremmede uke etterpå. Det er slitsomt. Før vasket jeg hele huset på en dag.

Det er når jeg må gjøre noe jeg kjenner jeg blir deppa.

Hadde jeg kommet meg ut,så hadde vel depresjonen blitt bedre.

Det er litt rart, om jeg vet det kommer noen klarer jeg å snu og vise en side som ikke er meg nå. Tar en dusj..sminker meg og gjerne bake en kake.når de går legger jeg meg på sofaen igjen.

Anonymous poster hash: e5272...e91

[daemonia]

Jeg fortår at det er vanskelig å ta tak i dette. 
Det har tatt meg lang tid å innse at noe måtte gjøres også. Ikke angst, men alle lidelser føles som at det er mye fordommer mot. 

Å gå til en psykolog eller få henvisning til en psykiater tror jeg vil være veldig godt for deg. Grunnen til at du ikke ser for deg dette er jo pga angsten. Og du vil nok merke stor lettelse og bedring ved å få bukt med dette. 

 

Lykke til! 

[AnonymBruker]

Kanskje jeg burde spørre om å prøve antidepressiva.

Jeg har ikke lyst for jeg hører det er så mye vektøkning med det.

Anonymous poster hash: e5272...e91

[daemonia]

Kanskje jeg burde spørre om å prøve antidepressiva.

Jeg har ikke lyst for jeg hører det er så mye vektøkning med det.

Anonymous poster hash: e5272...e91

 

Man får vel ikke antidepressiva for angst. 

Og uansett så må du ha en kartlegging og en diagnose for å få utskrevet noe som helst. Og antakelig videre oppfølging. 

[PetrovaFire]

Jeg vet ikke. Ikke noe av det du nevner. Det er som det er en vegg foran døren.

Jeg ble arbledig.jeg pustet lettet ut,egentlig. Nå kan jeg låse meg inne!

Jeg er ikke på besøk heller,og ser helst at jeg slipper å ha besøk.

Mulig deprimert. Bryr meg lite. Kan gå en hel dag uten å børste håret.

Tidligere var jeg mere nøye med alt. Meg selv,huset osv. Likte å bake. Ikke noe av dette nå.

Jeg kjemper en kamp med meg selv om jeg skal vaske et gulv. Mopper kan stå fremmede uke etterpå. Det er slitsomt. Før vasket jeg hele huset på en dag.

Det er når jeg må gjøre noe jeg kjenner jeg blir deppa.

Hadde jeg kommet meg ut,så hadde vel depresjonen blitt bedre.

Det er litt rart, om jeg vet det kommer noen klarer jeg å snu og vise en side som ikke er meg nå. Tar en dusj..sminker meg og gjerne bake en kake.når de går legger jeg meg på sofaen igjen.

 

 Jeg skjønner at det kan være vanskelig, og det høres ut som du kanskje har en depresjon. Men at man ikke er "helt seg selv" kan ha være flere sammensatte ting. Jeg tror det er viktig at du begynner å komme deg ut. Liker du naturen? Begynn med små steg, for eksempel en 20 min gåtur hver kveld. det hjelper at man før bevegd seg litt. Ofte har de som har en depresjon styrke nok til å kunne være en "annen person" når andre er rundt en selv, altså man lager seg en "maske". Jeg tror det er viktig at du enten forteller noen om dette, eller kanskje bare skriver det ned for å få litt "avstand" fra det. Jeg tror og håper du klarer dette! :)

[PetrovaFire]

Kanskje jeg burde spørre om å prøve antidepressiva.

Jeg har ikke lyst for jeg hører det er så mye vektøkning med det.

 

 Du kan absolutt høre om å prøve antidepressiva, da dette kan hjelpe mot både angst og depresjon. Noen personer går litt opp i vekt av disse typene, ikke alle, men det er en liten pris å betale for å få det litt lettere  

[AnonymBruker]

Ikke med vilje, men har ptsd og generell angst. Men det synes nok ofte

Anonymous poster hash: 25c0b...3f6

[AnonymBruker]

Sosial angst. Jeg har blitt fryktelig god til å skjule det, men innvendig er jeg ikke like rolig. Jeg eksponerer meg selv uansett mye for slike situasjoner der jeg virkelig føler angsten, så det er jo merkbart at jeg har blitt bedre. 

Anonymous poster hash: 459f8...8e0

[AnonymBruker]

Du kan absolutt høre om å prøve antidepressiva, da dette kan hjelpe mot både angst og depresjon. Noen personer går litt opp i vekt av disse typene, ikke alle, men det er en liten pris å betale for å få det litt lettere

Ikke glem å nevne at mange blir flate i humøret av det.

Anonymous poster hash: 346de...e81

[PaperFlower]

Sliter med angst og depresjon. Skjuler begge, så godt jeg kan. Håper du får ordnet opp i det, TS.

[AnonymBruker]

Ikke nevnt det til legen heller.ser ikke fir meg psykolog heller.

Jeg vet ikke hvor angsten kommer fra

Anonymous poster hash: e5272...e91

Hvordan har du tenkt å bli bedre hvis du ikke tar kontakt for å få hjelp?

Anonymous poster hash: b9777...c48

[daemonia]

 Du kan absolutt høre om å prøve antidepressiva, da dette kan hjelpe mot både angst og depresjon. Noen personer går litt opp i vekt av disse typene, ikke alle, men det er en liten pris å betale for å få det litt lettere  

 

Da beklager jeg feilinformasjon over

Jeg har tenkt som så at man har antidepressiva og angstdempende. Men jeg var ikke klar over at enkelte av disse virket for begge deler.

 

Ikke glem å nevne at mange blir flate i humøret av det.

Anonymous poster hash: 346de...e81

 

Når jeg var til utreding for bipolar lidelse fikk jeg vite at man kunne velge å bruke antidepressiva i de depressive periodene, og at mange foretrakk dem fremfor å bruke medisiner jevnt. Og det var på grunn av at man blir mer oppstemt, og mange opplevde det nesten som en hypomani, bare under kontroll.

Men det kommer vel kanskje også an på hva man bruker det for også da.

[frk91]

Har sosial angst, men er nesten ingen som vet om det. Bryter ut av komfortsonen min så ofte som mulig, slik at jeg kan komme over angsten.
Det er utrolig slitsomt, og i forrige uke når jeg for første gang møtte svigerfamilien min + typen sine venner så kjente jeg det var like før jeg fikk et panikkanfall etter litt for mye sosialisering.
Jeg måtte til slutt fortelle typen om angsten, og jeg kunne bruke noen dager på å bare slappe av med han. Det hjalp faktisk å fortelle om det, han var heldigvis forståelsesfull så nå har jeg ikke angst for å ha angst lengre..

[AnonymBruker]

Jeg har sosial angst, men klarer å "ta meg sammen" i blandt. Er vedlig vondt, folkt tror jeg bare er sjenert, men jeg sliter veldig med å åpne munnen. Hater å spise med fremmede og. Går fint med venner, men så fort det er andre fremmede med så stopper det seg...

Anonymous poster hash: 6a1b1...1c8

[Okapi]

Spørs i hvilken grad man kaller de lidelser, og i hvilken grad man snakker om å skjule dem. Jeg har dystymi, unnvikende personlighetsforstyrrelse og crohns sykdom. Ingenting er egentlig "hemmelig", men jeg unngår stort sett å ta det opp sosialt, ettersom jeg ikke vil bli stemplet som "han syke". Har også merket at å dele slikt fort kan skremme vekk både venner, jenter og arbeidsgivere, samt få foreldre til mase mer enn det som godt er, så det er forholdsvis få mennesker som kjenner til diagnosene mine. Spesielt nummer to der merkes godt i hverdagen, men jeg håndterer det bra nok til at det stort sett merkes av meg, og ikke omgivelsene.

[AnonymBruker]

Ja, sosial angst og trikotillomani. Men mange har nok skjønt det likevel.

Anonymous poster hash: 7986e...8f9

[AnonymBruker]

Ja, jeg har en fysisk, kronisk lidelse som ikke er synlig. Jeg har kommet meg gjennom livet ved å tenke at jeg skal ha kontroll over min sykdom, og ikke den over meg, så selv om det innebærer at jeg ofte må bite tennene sammen på jobb og i sosiale begivenheter, har jeg forsøkt å ha et tilnærmet normalt liv. Godt over halvparten med diagnosen er utenfor arbeidslivet, og selv om jeg har hatt perioder hvor det har vært et helvete, så har det vært et mål for meg og ikke bli en av dem. Jeg mener at mestring og positive tanker er veldig viktig, og hvis du trenger hjelp, ta kontakt med lege og psykolog for å komme deg videre!

Anonymous poster hash: b7391...8f9

[Jordbæra]

Er borderline