Normalt å la ungdom betale alt selv når de begynner på vgs?

[AnonymBruker]

Min eks og jeg har to barn sammen, eldste skal begynne på videregående nå. Barna bor 50/50 og så langt har vi begge betalt omtrent likt til klær, sportsutstyr, lommepenger osv. Nå har far gitt beskjed om at eldstemann må klare seg selv. Problemet er at vi bor på landet, det er vanskelig å få jobb selv for ungdom over 18 år. Skolen ligger akkurat litt for langt unna til at eldstemann kan gå, og et månedskort er nødvendig. Far vil heller ikke spleise på busskort. Kan legge til at far har veldig god inntekt.

Jeg er forsåvidt enig i at ungdom bør jobbe og tjene egne penger, og har skaffet eldstemann litt strøjobber som bla maling og hagearbeidet, men utover året blir ikke dette så lett.

Av de jeg kjenner, bidrar alle foreldre med litt lommepenger, litt klær og busskort, er ikke det som er normalt???

Anonymous poster hash: 37582...2f1

[Ånei]

Får de stipend?

[Pås]

Jo, det er normalt så lenge foreldrene har anledning til det!

[AnonymBruker]

Begge foreldrene har forsørgerplikt for ungdommer over 18 så lenge de går på Vgs, så dette slipper nok ikke faren unna med. Ta kontakt med Nav. 

Anonymous poster hash: 67048...922

[Florence]

Dere har forsørgerplikt, så her må dere bare bidra. 

[AnonymBruker]

Det er vel normalt at foreldrene prøver å hjelpe til hvor dem kan.

 

Anonymous poster hash: 2490d...cfb

[Gjest Magnifiq]

Jeg syns det er for mye forlangt av far.

[Pawn Hearts]

http://www.ung.no/rett/459_Barneloven.html

[AnonymBruker]

Be han om å søke jobb og førsørg han frem til han får det i hvert fall. 

Anonymous poster hash: 1857e...7fe

[estrella]

Når jeg var like gammel betalte foreldrene mine det som trengtes. Jeg fikk stipend,så det måtte jo gå til blant annet busskort o.l, men mat, klær osv, det betalte dem. Vil si det er normalt at foreldre forsørger barna sine, selv om de går på videregående. De er jo fortsatt under 18 år. 

[AnonymBruker]

Jeg bodde borte da jeg gikk på videregående, og fikk stipend fra Lånekassen pluss hjelp av foreldrene mine.

 

Pengene fra Lånekassen gikk til bøker, mat, reise hjem i helgene, klær og sparing. Foreldrene mine hjalp meg ved å betale husleie for meg, og ga meg en hundrelapp her og der når jeg var hjemme.

 

Jeg tenker at så lenge barna er under 18/ikke er ferdig på videregående, så er de foreldrenes ansvar. Da skal man selvfølgelig hjelpe dem med det de trenger.

Anonymous poster hash: 5ca29...965

[urenluren]

Jeg klarte meg på kun stipend(1800). Fikk riktig nok gratis busskort,så den eneste faste avgiften i måneden var mobilregning på 199. Klarte å sette inn et beløp på sparekonto hver måned også, og tømte aldri konto helt før neste stipend kom, så slet ikke akkurat heller. I begynnelsen brukte jeg en del av stipendet, men etterhvert lærte jeg meg å spare og fikk et lavere og lavere forbruk. Veldig glad for dette i ettertid

[Ulven]

Far er svært urimelig her etter min mening. Selv for de over 18 vokser ikke jobbene på trær.

Far har i tillegg forsørgerplikt til ungdommen er ferdig med VGS, så fortsetter far med å nekte ungdommen hjelp til de nødvendige utgiftene, ville jeg bedt ungdommen flytte til deg og krevd bidrag gjennom NAV.

[mijaa]

Jeg fikk stipend da jeg gikk på vgs, og det ble brukt som lommepenger. Mobil, busskort og "nødvendigheter" ble betalt av mor og far.

 

Du sier det er vanskelig å få jobb, men er barnevakt aktuelt? Det jobbet jeg som de to siste årene på vgs Det betaler ikke all verden, men det er da noe!

[skruf]

Her er faren helt på bærtur.

 

Han kan ikke droppe å forsørge ungen sin pga ungen skal begynne på VGS! Både du og han har plikt til å holde ungen med mat, klær (det nødvendigste iallefall), busskort o.l. 

 

Som nevnt av andre i tråden så har dere også forsørgeransvar utover 18 år også, så lenge barnet deres går på Vgs. 

 

Jeg ville tatt kontakt med Nav hadde jeg vært deg. Hvis han nekter å betale så burde du kanskje kreve bidrag? Evt få Nav til å ta kontakt med far og forklare han barnets rettigheter. 

 

Jeg er absolutt helt for at ungdom kan få seg en ekstrajobb og tjene egne penger, men de skal ikke forsørge seg selv når de er så unge. Hovedjobben deres er faktisk skolen. Har selv ei som skal begynne på siste året almennfag, og det er mye jobbing med skole nå. Lesing, eksamener, prosjekter.....at hun i tillegg skulle ha hatt en jobb der hun hadde jobbet så mye at hun skulle ha forsørget seg selv er utenkelig. 

[Gjest Angry Man]

Dette må være en spøk. Foreldre skal forsørge barna til de er ferdige med videregående skole.

 

Far bryter norsk lov, og hvis han fortsetter å nekte havner han i fengsel.

[AnonymBruker]

Forstår ikke helt denne tankegangen. Dere har selv valgt å få barn, og da må dere forsørge barnet til han/hun er ferdig på videregående (så lenge vgs fullføres til normal tid). Da snakker jeg ikke om at dere skal kjøpe sminke, ps spill og den type ting, men dere må gi barnet mat, betale busskort, nødvendige hygeneprodukter og nødvendige klær. Hvis barnet ønsker å kjøpe moteklær osv som strengt tatt ikke er nødvendig, DA får heller barnet bruke sine opptjente penger på det. 

Anonymous poster hash: c9590...0a3

[Gjest Trollkarlen]

Beklager, men denne faren er nært tilbakestående. Han har sikkert ventet lenge på det å kunne slippe unna å forsørge sine egne barn. Stakkarslig rett og slett. 

[AnonymBruker]

Mener å ha lest (som andre nevner over her) at man har forsørgerplikt dersom ungdommen går på vgs fram til de er 21 år. Mine foreldre har støttet meg med husleie og mobil i alle år, mens jeg har holdt mat, busskort osv med penger fra lånekassen. 

Anonymous poster hash: 44cb7...9c4

[Tibbie]

Er enig med deg og de andre i tråden, TS. Her forlanger faren for mye. Tror ikke helt han skjønner hvordan det er.

 

Greit at han vil lære gutten å være selvstendig, men noe bør han da bidra med.

 

Aldri i livet om jeg ville klart meg uten foreldrene mine da jeg gikk på vgs. Var borteboer og hadde stipend, men det var på rundt 900 kroner hver måned etter at leia for hybelen var betalt. Levde visstnok på fatbrød og smør, men foreldrene mine hjalp meg med busskort, turer hjem i ferier, betalte treningsmedlemsskapet mitt, hjalp til med skoleutstyr og alt av slike kjedelige men nødvendige utgifter.

 

Det var den fattigste og vanskeligste tiden i hele mitt liv. Da jeg måtte leve på nav i ni måneder var storluksus i forhold!