Alenemor - kanskje en annerledes vinkling...!

[Dina]

Jeg er alenemor, har vært det i 5 år. Barna er 7 og 10 år nå, og det er flotte aldere! Etter mange tunge stunder, er jetg nå blitt svært komfortabel med tilværelsen. Barna bor annenhver uke hos meg og exen, og vi samarbeider utrolig bra! Hans nye kone er et flott menneske, som jeg har stor respekt for, og jeg opplever å få den respekten tilbake!

Altså, poenget mitt er; jeg syns mange alenemødre syter så altfor mye! Jeg er i en situasjon hvor vi har valgt en modell hvor barna er like mye hos oss begge to, og vi bor 5 minutter unna hverandre. Dette straffes man for, ved å ikke få noe støtte fra staten i det hele tatt. Det er i selg selv tragisk at kun den "vanlige" løsningen med annenhver helg og en dag i uken samvær belønnes økonomisk (oftest for mor................... ille....!)! Dette er tragisk! :-x

Men, jeg er lykkelig med å bo for meg selv. Jeg koser meg med barna mine annenhver uke, jobber og trener masse de andre ukene, ser alle de teite realityseriene jeg eventuelt har lyst til å se uten å konferere med noen først, og trives egentlig godt med livet mitt!

Det er faktisk helt greit å bo alene, med og uten barn, om man bare har et positivt syn på ting, og ser det beste i det som livet bringer!!

En varm klem til alle dere andre som bor alene - med og uten barn!

[Gjest Anonymous]

Vil bare si jeg er enig i det du skriver, men vil også si det at du er veldig heldig som har exen bare 5 min fra deg. Det er ikke alle som har det slik, hva med fedre som velger å flytte 8-10 timer med bil fra barnet??

Jeg mener at den situasjonen du er i er en drømmeavtale, men dessverre så er dette ikke mulig for veldig mange av oss....Så at det med at alenemødre syter for mye er ikke jeg enig i...det er å ta for hardt i.

[LilleMy]

Høres ut som om du har fått til en løsning som passer deg perfekt, og det er jo kjempeflott. Men ikke alle kan få det til slik dere har gjort, og noen sliter virkelig... at de "syter" kan kanskje være, men de fleste trenger vel det i en periode i alle fall før alt blir fin og flott. For i utgangspunktet er det å å bli alenemor eller far vel ikke så flott!

[Brunhilde]

Bra innlegg Dina69! Fortsett å nyte livet ditt!

[Nabodama]

Jeg er alenemor, har vært det i 5 år. Barna er 7 og 10 år nå, og det er flotte aldere! Etter mange tunge stunder, er jetg nå blitt svært komfortabel med tilværelsen. Barna bor annenhver uke hos meg og exen, og vi samarbeider utrolig bra! Hans nye kone er et flott menneske, som jeg har stor respekt for, og jeg opplever å få den respekten tilbake!

Altså, poenget mitt er; jeg syns mange alenemødre syter så altfor mye! Jeg er i en situasjon hvor vi har valgt en modell hvor barna er like mye hos oss begge to, og vi bor 5 minutter unna hverandre. Dette straffes man for, ved å ikke få noe støtte fra staten i det hele tatt. Det er i selg selv tragisk at kun den "vanlige" løsningen med annenhver helg og en dag i uken samvær belønnes økonomisk (oftest for mor................... ille....!)! Dette er tragisk! :-x

Men, jeg er lykkelig med å bo for meg selv. Jeg koser meg med barna mine annenhver uke, jobber og trener masse de andre ukene, ser alle de teite realityseriene jeg eventuelt har lyst til å se uten å konferere med noen først, og trives egentlig godt med livet mitt!

Det er faktisk helt greit å bo alene, med og uten barn, om man bare har et positivt syn på ting, og ser det beste i det som livet bringer!!

En varm klem til alle dere andre som bor alene - med og uten barn!

Flott at dere har en god ordning som fungerer!

Men jeg skjønte ikke helt den med at alenemødre syter mye.....spesielt ikke når den ble etterfulgt av at du klager over at du ikke belønnes økonomisk av staten for at dere har barna 50% hver.

Hva syter alenemødre stort sett over?

Og har ikke du også funnet noe å syte over her?

[Dina]

Uff, kjipt at alle må henge seg opp i det ene negtive ordet jeg skriver, "syter".....!

Poenget med innlegget mitt var å vise at det går faktisk an å ha det bra, selv om man er alenemor!!!!!!!! Ja, jeg er heldig som har en god dialog med exen, og vi bor 5 minutter unna hverandre, men det å tenke positivt, og gjøre det beste ut av situasjonen man er i er vel mulig uansett, eller hva?????!!!!!!!!!

Det å bli alenemor eller far, er aldri ønskelig, men man kan faktisk ha et godt liv, selv om dette skjer!

Uansett hva som hender, så er det faktisk en selv som er ansvarlig for å skape et godt liv for seg selv og eventulle barn ved et brudd! Sorry, men sånn er det bare!!!

[Nabodama]

Helt enig med deg i det du skriver, at en faktisk kan velge å gjøre det beste ut av det!

Men at du straffes økonomisk for å ha gjort det er jeg ikke med på. I og med at pappaen har ungene halvparten av tiden, har han vel også halvparten av utgiftene?

[Dina]

Helt enig med deg i det du skriver, at en faktisk kan velge å gjøre det beste ut av det!

Men at du straffes økonomisk for å ha gjort det er jeg ikke med på. I og med at pappaen har ungene halvparten av tiden, har han vel også halvparten av utgiftene?

Jepp, det har du rett i! Men poenget mitt er at det er skremmende og egentlig forferdelig at man faktisk blir belønnet økonomisk for å velge en løsnig som er dårligere for barna, fordi mor/far "forlanger" hovedomsorg av økonomiske grunner! Det er helt feil slik jeg ser det!!!!!!!!!!! :evil:

[Nabodama]

Det var en litt annen vinkling, skjønner hva du mener, og er absolutt helt enig!

[Gjest pace]

*pace prøver å finne ut hvem som er tøffest av Dina69, Trinity, eller Angelina Jolie*

[Gjest Anonymous]

Jepp, det har du rett i! Men poenget mitt er at det er skremmende og egentlig forferdelig at man faktisk blir belønnet økonomisk for å velge en løsnig som er dårligere for barna, fordi mor/far "forlanger" hovedomsorg av økonomiske grunner! Det er helt feil slik jeg ser det!!!!!!!!!!! :evil:

Jeg skjønner ikke hva du mener. Det er da ikke alle som kan velge en løsning som du har valgt? Mener du at alle som ikke velger "delt omsorg" gjør det av økonomiske grunner? Du skriver jo rett ut at mor/far "forlanger" hovedomsorg av øko. grunner. Og så skal lovverket ha inn en bestemmelse for å forhindre dette?

Er alle andre løsninger enn "delt omsorg" så mye verre for barna?

Er dette atter et innlegg i debatten om å tvangsinnføre delt omsorg?

[Gjest leneliten]

Bra for deg , Dina69, at du far fåtttil ett liv som fungerer godt både for deg og ungene dine! Men hva med oss som står alene med omsorgen, far har vanlig samvær og hverken vil eller er særlig kapabel til å ha ungene mer? Som synes det å holde styr på en lekse i uka er plagsomt stressende og som synes skole er noe han ikke trenger å involveres i ? Som ikke vil gå på foreldremøter alene?Jeg kunne gjerne tenkt meg delt omsorg ut i fra egne behov, f.eks kunne trene når jeg føler for det, rusle rundt i byn etter jobb uten tidspress, gå på kafe på ettermiddagen osv. Men jeg har den luksus at jeg har to helger i mnd fri, og disse blir benyttet til fulle. Men det hadde på ingen måte vært det beste for barna å tvingt gjennom delt omsorg! For far mener han er barnevekt for meg når han har barna.Og er ikke interisert i å ha dem mer enn det han er pliktig til! Dvs liten fleksibilitet i forhold til bytting av helg ,en natt ekstra el.Ikke tjener jeg så inmari godt på å ha hovedomsorgen heller. Jeg tjener omtrent like mye som ham, og dermed er det ikke så mye som kommer i barnebidrag. Og siden han betaler barnebidrag, faller absolutt alle utgifter på meg. Dvs klær og utsyr til skolestart, nye ski og skøyter, fritidsaktiviteter, (sparer nå for harde livet til piano....)Penklær til jul og 17.mai, bursdagsgaver osv. Når man da regner over på en ekstra barnetrygd og bidrag, så hadde jeg tjent på å ha delt omsorg. Da måtte barnefar faktisk ta halvparten av utgiftene.

Delt omsorg er i teorien en flott modell, men hovedfokus bør vel være på hva som faktisk er til barnets beste? Uavhengig om det er mor eller far som kan gi dem den beste oppfølgingen? Jeg har også sett mange nok eksempler på sløve mødre og fedre som sliter for å kompansere i de få helger de har til rådighet.Jeg skulle ønske at omsorg for barn faktisk ble vurdert ut i fra hva som gagner barnet best, og ikke en kamp mellom kjønnene og hvor økonomi var så avgjørende. I alt for mange år har mødre vært enerådene på dette feltet, men nå har vinden snudd kanskje litt for mye den andre veien, det skal settes en del eksempel ved å forfordele fedre. Vi løser ikke den urett som tidligere har vært gjort med å gjøre ting urettferdige den andre veien, en gylden middelvei hvor folks omsorgsevne og bernets beste er i sentrum er min naive lille drøm.....

[Gjest Anonymous]

Dina69:

Jeg vil gjerne vite konkret hvilke økonomiske fordeler man får - fra staten - om man ikke velger delt omsorg?

Som eneforsørger får man fra staten barnetrygd for et barn mere, overgangsstønaden varer i tre år, man får stønad til barnetilsyn om man oppfyller visse vilkår.

Ellers er det den av foreldrene med høyest inntekt som skal dekke det meste av bidraget til barnet. Dette gjelder også ved delt omsorg. Har man noenlunde lik inntekt blir det jo ikke noe i bidrag.

[Gjest Anonymous]

Jepp, det har du rett i! Men poenget mitt er at det er skremmende og egentlig forferdelig at man faktisk blir belønnet økonomisk for å velge en løsnig som er dårligere for barna, fordi mor/far "forlanger" hovedomsorg av økonomiske grunner! Det er helt feil slik jeg ser det!!!!!!!!!!! :evil:

Hva med vår situasjon da, der faren valgte å flytte 50 mil fra barnet....

Belønning, hva belønning....??? Og hva er dårligere for barna, det er jo individuelt...klarer ikke hlet å forstå tankegangen din....du er for opptatt av at din situasjon er det beste....

[Dina]

*pace prøver å finne ut hvem som er tøffest av Dina69' date=' Trinity, eller Angelina Jolie*[/quote']

Burde jeg skjønt den? :klø:

[Gjest pace]

.... men kanskje ikke så smart

[Dina]

Dina69:

Jeg vil gjerne vite konkret hvilke økonomiske fordeler man får - fra staten - om man ikke velger delt omsorg?

Som eneforsørger får man fra staten barnetrygd for et barn mere, overgangsstønaden varer i tre år, man får stønad til barnetilsyn om man oppfyller visse vilkår.

Er ikke dette konkrete økonomiske fordeler da??? I mine øyne er det ihvertfall det! Dessuten får man jo faktisk barnebidrag dersom man har hovedomsorgen. Beløp varierer jo, men det er penger, og en økonomisk fordel det også!

[Dina]

Jepp' date= det har du rett i! Men poenget mitt er at det er skremmende og egentlig forferdelig at man faktisk blir belønnet økonomisk for å velge en løsnig som er dårligere for barna, fordi mor/far "forlanger" hovedomsorg av økonomiske grunner! Det er helt feil slik jeg ser det!!!!!!!!!!! :evil:

Hva med vår situasjon da, der faren valgte å flytte 50 mil fra barnet....

Belønning, hva belønning....??? Og hva er dårligere for barna, det er jo individuelt...klarer ikke hlet å forstå tankegangen din....du er for opptatt av at din situasjon er det beste....

Kjempetragisk at faren valgte å flytte så langt! Du har min fulle medfølelse! :-(

Jeg er opptatt av min situasjon, slik du er opptatt av din! Nokså naturlig egentlig! Poenget med innlegget mitt var igrunnen primært å få frem at selv om det er tøft i perioder å være alene med barn, så kan man faktisk ha det bra likevel! Positivitet til egen situasjon, og til livet generelt gjør i de fleste tilfeller hverdagen litt lysere!

[Dina]

Det var en litt annen vinkling' date=' skjønner hva du mener, og er absolutt helt enig![/quote']

Takk for at du er med og er positiv sammen med meg!

[Gjest Anonymous]

Jeg føler ikke at jeg har noen økonomiske fordeler fordi jeg får dobbel barnetrygd, jeg sitter med alle utgiftene og det er mye mer enn den doble barnetrygden. Faren betaler ikke bidrag heller, så de hundrelappene jeg får fra innkrevningssentralen dekker vel pålegget på matpakka..

Men jeg klager ikke.. Vi har det kjempebra vi