Til min venninde i problemer

[MunichMachine]

Smerten

Det er lett å være i smerten, hvis det er den eneste "tryggheten"

Det er lett å bære gamle "katastrofer" når nye er enda værre

Hvorfor gå ut av smerten, bare for å føle bitterhetens klamme svøpe

Det er lett å finne hverdagsflukt i sann smerterus

Det er lett å se andres lykke som sin egen, fordi alt annet gjør vondt

Hvorfor ta tapet, når det eneste du ser er en avgrunn av lidelse

Det er lett å finne grunner til flykte fra en voldsom hverdag, men alt du ser er ikke ditt

Det er lett å gi andre inntrykket at alt stemmer, men til sist ser de mine avtrykk

Hvorfor forsvinne, når alle må gi opp sitt bilde

Det er lett å gjøre det som trengs, men det eneste du er utilstrekkelighet

Det er lett å la tankene fare, men du innhentes fort med slag og spark

Hvorfor forsvare seg, når det da vanker mye mer

Det er lett for andre å gi sine empati og sende deg tanker, det hjelper i en stakkels stund

Det er lett å hjelpe deg ut, men når den hverdagen kommer, er de ikke der.

Hvorfor sitte alene i tomhet og innestengt sinne som bare styrkes med tiden

Det er lett å si at dette er feil, for ingen orker å føle det du føler

Det er lett å bruke ordet HVIS, når de ikke følger opp med NÅR og Jeg er glad i deg

Hvorfor forlate smerten til fordel for tomhet, overfladiskhet og fremtidig apati

Hvis det er noen trøst, så ser jeg deg som deg.

Hilsen din allierte kamerat

[*SOL*]

For et fint dikt! Det kopierer eg..

[MunichMachine]

For et fint dikt! Det kopierer eg..

Du er hjertelig velkommen til det

[Sita]

For et kjempefint dikt, MunichMachine........