Ombestemmer meg hver gang

[AnonymBruker]

Hver gang jeg kommer inn på noe jeg vil gå, så ombestemmer jeg meg og har lyst til noe nytt. Er så vanskelig! Kom inn på psykologi i England, men begynte på juss i Norge. Trivdes ikke der og skal nå begynne på lektor, men etter jeg kom inn der har jeg begynt å vurdere sykepleie. Hvorfor klarer jeg aldri å bestemme meg? Er så mye jeg har lyst til, og jeg blir så oppgitt over meg selv. Synes det er så flaut at jeg er så vinglete, og har heller ikke lyst til å ta friår fordi det blir så stress å må flytte hjem. Er så redd for å angre. Og jeg har prøvd å veie positive og negative sider opp mot hverandre, men jeg ombestemmer meg annenhver dag... 

Anonymous poster hash: cfc33...55e

[AnonymBruker]

Du kan kanskje ha godt av å jobbe litt noen år. Hva med å prøve deg på sykehjem om pleieassistent? Elle rar om det er mulighet til å være vikarlærer på en liten skole i gokk? Da får du se litt mer på innsiden hva yrkene går ut på, og det blir kanskje lettere å velge.

I tillegg til å vurdere hva du liker, ta en test på hva du er god og dårlig på også. Se på andre forhold rundt diverse yrker du kan tenke deg. Blir du sykepleier er det stor sjanse for at du må jobbe turnus. Juss krever vel mange arbeidstimer pr uke. Hvor viktig er fritid, døgnrytme, lønn, status og hvor ambisiøs er du?

Anonymous poster hash: 4627a...5f5

[AnonymBruker]

Du kan kanskje ha godt av å jobbe litt noen år. Hva med å prøve deg på sykehjem om pleieassistent? Elle rar om det er mulighet til å være vikarlærer på en liten skole i gokk? Da får du se litt mer på innsiden hva yrkene går ut på, og det blir kanskje lettere å velge.

I tillegg til å vurdere hva du liker, ta en test på hva du er god og dårlig på også. Se på andre forhold rundt diverse yrker du kan tenke deg. Blir du sykepleier er det stor sjanse for at du må jobbe turnus. Juss krever vel mange arbeidstimer pr uke. Hvor viktig er fritid, døgnrytme, lønn, status og hvor ambisiøs er du?

Anonymous poster hash: 4627a...5f5

Har jobbet som pleieassistent i 2 år, og trives veldig godt. Derfor jeg vil bli sykepleier, for jeg blir veldig lei meg av tanken på at jeg aldri skal jobbe innenfor helse igjen, siden jeg alltid har tenkt at det er der jeg kommer til å ende opp. 

Har også jobbet som vikarlærer på barneskole, men det er jo absolutt ikke det samme som videregående, der jeg helst vil jobbe. Det eneste som er negativt er at jeg ikke liker tanken på at jeg skal være på en skole hele livet. Det er jo det jeg har gjort til nå, også er det det jeg skal gjøre for alltid

Anonymous poster hash: cfc33...55e

[Frappuccino]

Godt å høre at vi er flere! Ville først bli psykolog, deretter lektor, søkte på lektor og kom inn, ville deretter på juss, og nå har jeg tenkt på sykepleien. Jeg tar et fri år nå og jobber, og jeg merker det er en fin måte å få tenkt på, og å bli bedre kjent meg med selv på. Til tross for hvor lite jeg har jobbet, føler jeg allerede jeg har modnet en hel del. Nå har jeg ikke begynt på noe enda slik som deg, men for min del hjelper det å sette opp lister, hvorfor vil jeg bli sykepleier i stedet for jurist? Hva gir det meg, og hva verdsetter jeg mest i et yrke? 

 

Håper ting ordner seg for deg. Jeg vet det ikke er til så mye hjelp, men jeg håper det føles ok å vite at du i alle fall ikke er alene.