Atziri har en tredje på vei

[lille_frosk]

Atziri - hei! Du, nå ble jeg skikkelig lei meg og bekymret på dine vegne. For det første er det utrolig leit å høre at du har det sånn, men vet du hva - jeg skjønner deg kjempegodt. Som nyutdannet fikk jeg min første fulltidsjobb innenfor det jeg var utdannet som, og fikk masse ansvar i den. Herregud som jeg mistrivdes. Jeg gråt hver eneste dag på vei til og fra jobb, gikk med en angst og uro i meg konstant, som ikke bare dreide seg om jobb, men etter hvert alt mulig. Jeg følte meg komplett maktesløs og udugelig på alle felt i livet, og var sikker på at det ikke bare var jobben som hadde skylden. Jeg så ingen løsninger eller utveier noen steder på det verste, og minst en gang gråt jeg på do i lunsjpausen. MEN! Jeg byttet jobb, og i det øyeblikket jeg leverte oppsigelsen følte jeg meg bedre. Selv om jeg jobbet med akkurat det samme på en annen arbeidsplass var det et helt annet miljø, og en helt annen følelse av å bli ivaretatt der. Jeg fikk lov til å være fersk, fikk mer opplæring og mer trygghet. Det jeg vil med dette er bare at selv om alt føles fullstendig håpløst er det ikke sikkert det er de største endringene som må til for at du skal få det bedre. 

Forresten, angående henvisning. Jeg mener bestemt at du som gravid skal prioriteres på ventelistene, det skal strengt tatt ikke være noen ventetid for deg. Har du god kontakt med jordmor? Kunne du snakket med henne i ventetiden? Man skal ikke ta lett på svangerskapsdepresjon, og du bør få hjelp så fort som mulig. Stor klem!!! (P.S. Hvis du vil - send meg en PM.)

[Atziri]

På 22.11.2016 den 18.17, LilleMy1989 skrev:

 Vet ikke hva jeg skal si altså, annet enn at det virker ikke helt greit  

 

På 22.11.2016 den 18.20, lille_frosk skrev:

Atziri - hei! Du, nå ble jeg skikkelig lei meg og bekymret på dine vegne. For det første er det utrolig leit å høre at du har det sånn, men vet du hva - jeg skjønner deg kjempegodt. Som nyutdannet fikk jeg min første fulltidsjobb innenfor det jeg var utdannet som, og fikk masse ansvar i den. Herregud som jeg mistrivdes. Jeg gråt hver eneste dag på vei til og fra jobb, gikk med en angst og uro i meg konstant, som ikke bare dreide seg om jobb, men etter hvert alt mulig. Jeg følte meg komplett maktesløs og udugelig på alle felt i livet, og var sikker på at det ikke bare var jobben som hadde skylden. Jeg så ingen løsninger eller utveier noen steder på det verste, og minst en gang gråt jeg på do i lunsjpausen. MEN! Jeg byttet jobb, og i det øyeblikket jeg leverte oppsigelsen følte jeg meg bedre. Selv om jeg jobbet med akkurat det samme på en annen arbeidsplass var det et helt annet miljø, og en helt annen følelse av å bli ivaretatt der. Jeg fikk lov til å være fersk, fikk mer opplæring og mer trygghet. Det jeg vil med dette er bare at selv om alt føles fullstendig håpløst er det ikke sikkert det er de største endringene som må til for at du skal få det bedre. 

Forresten, angående henvisning. Jeg mener bestemt at du som gravid skal prioriteres på ventelistene, det skal strengt tatt ikke være noen ventetid for deg. Har du god kontakt med jordmor? Kunne du snakket med henne i ventetiden? Man skal ikke ta lett på svangerskapsdepresjon, og du bør få hjelp så fort som mulig. Stor klem!!! (P.S. Hvis du vil - send meg en PM.)

Det er godt å høre at flere har vært i samme situasjon som meg når det gjelder jobb. Føler meg jo ekstremt mislykket, og det kjennes ut som et stort nederlag. Jeg håper jo det kan hjelpe å bytte jobb, men det ble så ille at jeg tenker jeg aldri vil være lærer igjen. Det stresser meg også at jeg skal gå så lenge hjemme. Det føles ut som jeg utnytter systemet, for i utgangspunktet burde jeg jo jobbe som "alle andre". Samtidig vet jeg jo at det er en grunn til at jeg er sykemeldt, men jeg føler at grunnen er noe jeg burde kunne ha fikset på, og at det er min feil at det ikke går bra... 

 

25+6

Jeg har fått time hos krisepsykiatrien, i og med at det var så lang ventetid hos voksenpsykiatrien. Gruer meg veldig, er redd de ikke skal syns det er alvorlig og at jeg ikke blir prioritert. Men jeg må jo bare ta det som det kommer. Helga har forsåvidt vært fin, fått mye tid alene med mannen og det er alltid god medisin. Sammen med han kan jeg være meg selv fullt og helt, og han er flink til å trøste og ta vare på meg. Har likevel en klump i magen i dag, for jeg gruer meg til mandag og at mannen skal på jobb. Det er så vanskelig å være alene... 

[Atziri]

26+1

I dag informerte babyverden meg om at det er 100 dager igjen til termin! Sprøtt... 

Var hos krisepsykiatrien i dag, og brøt fullstendig sammen. Når det nærmet seg slutten ga de meg beskjed om at de mente det ikke var alvorlig nok, og at jeg skulle vente på å få komme inn hos voksenpsykiatrien. Jeg prøvde å holde meg, men da ble det mye gråting og hiksting. Det var akkurat det jeg var redd for, og det var vondt å høre at det ikke var alvorlig nok. Samtidig skjønner jeg det også, for jeg er jo ikke suicidal liksom... Uansett, de snudde når de så reaksjon min, og jeg fikk ny time. Føler litt at jeg gråt meg til det, og fikk kjempedårlig samvittighet etterpå. De ga meg også noen oppgaver jeg skal prøve å få til, og det kjentes bare helt umulig ut. Akkurat nå føler jeg at jeg kanskje kan få det til, men det gjør vondt i hele kroppen, alt stritter i mot. Jeg må virkelig finne motivasjon til å bli bedre, for jeg vet jo at det  krever en innsats. Jeg bare vet ikke hvordan jeg skal starte...

Må vel finne litt plass til babysnakk også i denne dagboka Vi har begynt å se på utstyr, noe jeg syns er kjempevanskelig! Herregud for en jungel det er der ute. Vi har sett på babyjogger city elite, den har blitt testvinner og det virker som om alle er fornøyd med den. Tror de har den i en av de få barnebutikkene her, så da kan vi få prøvd den også. Bilstol har vi landet på recaro privia, som også ble testvinner. Men den får vi ikke prøvd før vi kjøper, så vi får bare satse på at den passer i bilen. Når det gjelder stellebord kan jeg godt tenke meg en type stellekommode, men det er jo svindyrt! Og er det vits å ha badekar integrert i stellebordet? Blir det brukt? Babynest får vi i gave, så den er grei. Sprinkelseng tror jeg svigers har. Hva annet er type "must have" av utstyr i begynnelsen?

[LilleMy1989]

Så bra at du fikk ny time! Jeg tror det blir godt for deg  

Angående bilstol... Vi har Recaro Privia og byttet den nå fordi den rett og slett ikke passer. Den er veldig rett i ryggen slik at hodet til O datt ned på brystet, han ble tungpustet og satt veldig sammenklemt. Det blir mye trykk på rygg og mage dessverre  Den er testvinner basert på KUN sikkerhet. Den er ikke særlig komfortabel  Vi endte opp med Besafe izi modular når vi kjøpte nytt og det virker veldig bra  Jeg ville gått for en babystol som har mest mulig liggende stilling  

 

Angående stelle kommode så har de billige, praktiske og fine på IKEA. Eller du bare kjøper en vanlig kommode i rett høyde og legger stelle matta oppå  

Jeg sikler etter Buggaboo. Prøv begge hvis du kan! Ellers er det ikke sikkert baby liker balje. Vi tenkte på stokke flexi eller annen lignende. O hater balje men liker badebøtte! Nå i det siste så har vi begynt å bare bade han i det store badekaret. Da legger vi han nedi og fyller vann opp til ørene så får han ligge å plaske. Han ELSKER det  Så nei, det er ikke vits å ha balje i stellebordet. Den tar opp plass og du må jo ta ned toppen når badet er ferdig :/ Istedenfor at du legger klart på stellebordet... 

 

Endret 29. november 2016 av LilleMy1989

[Leviora]

Det er forferdelig å føle at man ikke blir tatt godt nok på alvor, så du skal ikke tro du "skrek" deg til en ekstra time! Godt du fikk den i alle fall, håper du får rette personen til å hjelpe deg  Tro meg når jeg sier at det blir bedre  

Vi har Babyjogger city elite og kan absolutt anbefale vogna! Vi kjøpte den som sportsvogn til E og kunne aldri i verden tenkt oss noen annen, så vi kjøper nå hardbag og bruker den til nestemann også  Den er en drøm å trille, også på snø! Negativt med vogna: på hardt og ujevnt underlag kan den oppfattes som litt skranglete og ustødig, men en trehjuling vil jo uansett være mer ustødig enn ei vogn på 4 hjul. Som trehjuling er den heller overraskende stødig. Det går heller ikke an å vende sporstdelen mot seg, så en får håpe ungen er trygg nok til å ikke se mamma/pappa når den slutter å bruke bag. Jeg ELSKER det geniale quick fold-systemet, bare å dra i ei reim og vips, så bærer du på ei ferdig sammenlagt vogn  

Badebaljer tar enormt med plass selv om de virker små, så her kommer vi til å kjøpe Stokke flexi bath. Slike kommodestellebord koster skjorta, så vi gikk for et enkelt fra IKEA med hylle og kjøpte noen fine kurver for å ha under. Plass til det mest nødvendige: baljen, bleier, salver, kluter og et par skift  En ting jeg ser på som et "must have" er en ordentlig babygym, E var kjempefascinert av den og hjalp henne mye med utviklingen! Jeg synes personlig de burde være fargerike for å stimulere syn og sanser til baby, forstår ikke helt dette med grå og blasse babygym  

[LilleMy1989]

Signerer @Leviora på babygym!  

[Atziri]

På 30.11.2016 den 0.42, LilleMy1989 skrev:

Så bra at du fikk ny time! Jeg tror det blir godt for deg  

Angående bilstol... Vi har Recaro Privia og byttet den nå fordi den rett og slett ikke passer. Den er veldig rett i ryggen slik at hodet til O datt ned på brystet, han ble tungpustet og satt veldig sammenklemt. Det blir mye trykk på rygg og mage dessverre  Den er testvinner basert på KUN sikkerhet. Den er ikke særlig komfortabel  Vi endte opp med Besafe izi modular når vi kjøpte nytt og det virker veldig bra  Jeg ville gått for en babystol som har mest mulig liggende stilling  

 

Angående stelle kommode så har de billige, praktiske og fine på IKEA. Eller du bare kjøper en vanlig kommode i rett høyde og legger stelle matta oppå  

Jeg sikler etter Buggaboo. Prøv begge hvis du kan! Ellers er det ikke sikkert baby liker balje. Vi tenkte på stokke flexi eller annen lignende. O hater balje men liker badebøtte! Nå i det siste så har vi begynt å bare bade han i det store badekaret. Da legger vi han nedi og fyller vann opp til ørene så får han ligge å plaske. Han ELSKER det  Så nei, det er ikke vits å ha balje i stellebordet. Den tar opp plass og du må jo ta ned toppen når badet er ferdig :/ Istedenfor at du legger klart på stellebordet... 

 

Åh, det var jo synd å høre om recaro privia.. Nå ble jeg veldig usikker! Men takk for tips

På 30.11.2016 den 7.03, Leviora skrev:

Det er forferdelig å føle at man ikke blir tatt godt nok på alvor, så du skal ikke tro du "skrek" deg til en ekstra time! Godt du fikk den i alle fall, håper du får rette personen til å hjelpe deg  Tro meg når jeg sier at det blir bedre  

Vi har Babyjogger city elite og kan absolutt anbefale vogna! Vi kjøpte den som sportsvogn til E og kunne aldri i verden tenkt oss noen annen, så vi kjøper nå hardbag og bruker den til nestemann også  Den er en drøm å trille, også på snø! Negativt med vogna: på hardt og ujevnt underlag kan den oppfattes som litt skranglete og ustødig, men en trehjuling vil jo uansett være mer ustødig enn ei vogn på 4 hjul. Som trehjuling er den heller overraskende stødig. Det går heller ikke an å vende sporstdelen mot seg, så en får håpe ungen er trygg nok til å ikke se mamma/pappa når den slutter å bruke bag. Jeg ELSKER det geniale quick fold-systemet, bare å dra i ei reim og vips, så bærer du på ei ferdig sammenlagt vogn  

Badebaljer tar enormt med plass selv om de virker små, så her kommer vi til å kjøpe Stokke flexi bath. Slike kommodestellebord koster skjorta, så vi gikk for et enkelt fra IKEA med hylle og kjøpte noen fine kurver for å ha under. Plass til det mest nødvendige: baljen, bleier, salver, kluter og et par skift  En ting jeg ser på som et "must have" er en ordentlig babygym, E var kjempefascinert av den og hjalp henne mye med utviklingen! Jeg synes personlig de burde være fargerike for å stimulere syn og sanser til baby, forstår ikke helt dette med grå og blasse babygym  

Takk for tips, babygym skal jeg definitivt skrive opp på lista

[Snotra]

Heia Atziri! Så godt å lese at du har startet på veien hvor du får hjelp. Du skal virkelig ikke ha dårlig samvittighet her altså, og særlig ikke fordi du har fått en time nr. 2. Jeg håper du får den hjelpen du har behov for nå framover, og det er godt å lese at du har en mann som også er til en så god støtte. 

[Porcelain]

Hei atziri! Jeg håper ikke du synes jeg er upassende nå, men jeg hadde veldig godt av å lese hvordan du har det nå.  Kjenner meg igjen i noen av tankene dine, og det var utrolig godt å lese at andre også har det sånn.  Jeg er ikke gravid da, så det er greiere sånn sett på en måte.  Håper du har fått vært på den nye timen nå? 

[Illy]

Jeg vil bare sende deg en klem Det er virkelig ikke slik at du skrek deg ikke til den nye timen, du hadde ikke brutt sammen om du ikke hadde trengt den. Og at det virkelig ikke er sånn at du ikke bidrar, eller galt at du må være sykemeldt. Depresjon er  vondt, og de vonde tankene virker desverre helt reelle. Ikke forsvinner de av at vi sier et ikke er sånn heller. Depresjoner er gode til å argumentere for poengene sine. Jeg håper du får snakke med noen som er flinke og forståelsesfulle, og at det begynner å gå oppover nå.

At du nærmer deg termin er jo helt sprøtt! Mars er straks det

[Atziri]

På 18.12.2016 den 23.26, Porcelain skrev:

Hei atziri! Jeg håper ikke du synes jeg er upassende nå, men jeg hadde veldig godt av å lese hvordan du har det nå.  Kjenner meg igjen i noen av tankene dine, og det var utrolig godt å lese at andre også har det sånn.  Jeg er ikke gravid da, så det er greiere sånn sett på en måte.  Håper du har fått vært på den nye timen nå? 

Hei! Har ikke så mye tid og energi akkurat nå, men ville bare sende deg en klem Syns ikke det er upassende i det hele tatt, setter selv stor pris på å lese om hvordan andre har det. Det er godt å føle at man ikke er alene om det. Jeg har fått vært på den nye timen, og hadde stor nytte av det Også har jeg fått ny time hos psykiatrien, så jeg er fornøyd. Ser lysere på verden nå, det går sakte men sikkert fremover.

På 19.12.2016 den 15.13, Illy skrev:

Jeg vil bare sende deg en klem Det er virkelig ikke slik at du skrek deg ikke til den nye timen, du hadde ikke brutt sammen om du ikke hadde trengt den. Og at det virkelig ikke er sånn at du ikke bidrar, eller galt at du må være sykemeldt. Depresjon er  vondt, og de vonde tankene virker desverre helt reelle. Ikke forsvinner de av at vi sier et ikke er sånn heller. Depresjoner er gode til å argumentere for poengene sine. Jeg håper du får snakke med noen som er flinke og forståelsesfulle, og at det begynner å gå oppover nå.

At du nærmer deg termin er jo helt sprøtt! Mars er straks det

Takk for gode ord! Jeg prøver stadig å ikke ha dårlig samvittighet, og det begynner å gå bedre. Det går sakte men sikkert oppover, heldigvis! Jeg fikk også skryt av fastlegen min for at jeg sto på mitt og fikk en ny time, så det hjalp å høre det fra en annen i systemet. Ja, herregud, mars er snart her! Jeg er i tredje trimester allerede, om en uke er det bare ti uker igjen 

 

29+3

Ting går bedre for tiden. Jeg hadde to gode timer hos krisepsykiatrien, og har fått time på nyåret hos den vanlige psykiatrien om du kan si det sånn. Så i de siste to ukene har jeg sett litt lysere på livet, og jeg har gode dager. De vonde er ikke borte enda, men jeg har blitt flinkere til å håndtere de følelsene som oppstår. 

Nå er jeg gått inn i tredje trimester, og det begynner virkelig å nærme seg termin. Jeg veksler på å glede meg og grue meg. Av og til kan jeg ikke vente til hun er ute, og av og til får jeg panikk for alt som kan gå galt. Men det er vel helt vanlig Ellers er kvalmen helt borte! Det er så deilig å føle seg bedre, nå kan jeg jo leve igjen. Lillejenta sparker og koser seg i magen, og jeg nyter kontakten med henne og synger og prater ofte til henne

Ellers har vi fått kjøpt endel utstyr, både vogn, bilstol og stellebord, så jeg er litt mer rolig når det gjelder det også. Nå håper jeg bare på en fin juleferie

[Sille4]

Hei Atziri  selv om jeg ikke har lagt igjen noen spor på en stund har jeg alikevel fulgt med i dagboken din  Så godt å lese at kvalmen har gitt seg og at livet ser litt lysere ut for øyeblikket. Også godt at samtalene har noe for seg  nå er det ikke lenge igjen 

[Snotra]

Heia Atziri! Nå ble jeg kjempeglad for å lese at det går bedre med deg. Og kjempefint at legen din skrøt av deg for at du sto på ditt og fikk den timen som du faktisk hadde behov for. Nå håper jeg at 2017 blir et mye bedre år for deg, masse lykke til med de siste ukene fram til termin - og godt nytt år!! 

[Marimba]

Hei @Atziri.

Ikke lenge igjen for deg nå Hvordan går det med deg? 

[Sille4]

Håper alt er bra med deg? <3 

[Illy]

Håper det går bra med deg

[Atziri]

@Sille4, @Snotra, @Marimba og @Illy: Så utrolig utrolig koselig at dere enda er innom her og sjekker hvordan det står til med meg! Det setter jeg utrolig stor pris på. Jeg er innom forumet og leser hver dag, men kun på mobil, og da orker jeg liksom ikke å skrive noe selv.... Litt lat eller

Nå er jeg akkurat 39+0 på vei, så da kan jeg jo kanskje kjøre min første og siste gravidoppdatering her inne. Bedre sent enn aldri  Tok den du har brukt Marimba, tenkte det var like greit. 

Termin: 8.mars (OUL), 7.mars (EL)

Igjen til termin: 9 dager... What. Hvor ble tiden av egentlig? 

Kjønn: Ei lita jente  Har blitt bekreftet to ganger på UL, og jordmor mente det var 100 % så vi får stole på det. Har i hvert fall gått til innkjøp av altfor mye rosa hvis det skulle vise seg å være en liten gutt der inne  Vet ikke om jeg skrev det her inne, men før OUL så trodde jeg helt oppriktig at det var en gutt. Vet ikke hva jeg hadde "lyst på" på forhånd, men har bare alltid sett for meg at det skulle være en storebror liksom. Men samtidig ble jeg utrolig glad når jeg fikk vite at det var ei jente. Regner med jeg ville blitt like glad okke som  

Neste kontroll: På torsdag hos jordmor. Da er det seks dager til termin. Vet ikke helt hva som skjer på den kontrollen, om jeg kan be om modningsakupunktur, om de sjekker om jeg er moden eller om det bare blir en rutinekontroll... 

Liv i magen: Ja, fremdeles veldig mye liv. Har vært heldig sånn sett dette svangerskapet føler jeg, hun har alltid vært veldig aktiv så jeg har aldri trengt å bekymre meg for om det er noe galt eller ikke. I det siste har bevegelsene endret seg veldig, har ikke så kraftige spark mer, men mer glidende bevegelser. Gjerne en hæl som stikker ut på venstre side av magen Men det har jeg forstått er helt normalt. Koser meg masse med å kjenne liv, og gruer meg nesten litt til jeg ikke kan det mer... Tror det er en av tingene jeg kommer til å savne masse. 

Vektøkning: Ja... Må jeg dele det da?  Jeg har aldri vært komfortabel med å gå opp i vekt, og forholder meg minst mulig til det. Jeg ser at det står ett tall på vekta, men det føles bare ikke ut som meg. Samtidig stresser jeg absolutt ikke med det, vet jo at det er nødvendig og helt naturlig å gå opp i vekt. Det er bare den evige sammenligningen med andre som stresser meg. Samtidig har jeg gjennom hele svangerskapet fått høre hvor stor mage jeg har, om jeg er sikker på at det ikke er to inni der, og av og til når jeg har fortalt om termindato har folk utbrutt "så lenge til!?! ser jo ut som du er klar til å føde nå!". Så har ikke vært sånn superhappy over det. Heldigvis er mannen veldig flink til å gi kompliment, og jo lenger uti svangerskapet jeg har kommet jo mer har jeg også begynt å syns at magen er fin. Nå syns jeg den er helt perfekt, og akkurat så stor som den burde være. Kommentarene blir jo også mindre jo nærmere jeg kommer termin, for da er det liksom akseptert å ha stor mage. Jeg antar jeg bare fikk stor mage tidlig, og det har jo alle plutselig en rett til å kommentere på.

Men ja, er jo ikke noe å være flau over. 13,5 kilo  

Plager: Til tider er jeg så sliten at jeg bare vil legge meg ned og dø... Neida. Joda. 

• Ekstremt trøtt den siste uka
• Bekkenløsning 
• Halsbrann (men det løser seg med en gaviscon)
• Vonde og hyppige kynnere (det har jeg hatt veldig lenge, så er vel neppe et tegn på noe)
• Masse vann i kroppen (så mye at det gjør vondt i fingre og tær, og jeg kan ikke bøye dem noe særlig)
• Ellers er det bare generelt vondt å være meg for tiden. Vondt å sitte, vondt å ligge, vondt å gå, vondt å stå  

Cravings: Nei, har ikke hatt en eneste cravings gjennom hele svangerskapet.. Føler meg snytt for morsomme situasjoner. Det eneste er at jeg drikker mye melk, men craver det ikke sånn sett. 

Søvn: Det er jo et kapittel for seg selv... Sover veldig dårlig, er oppe og tisser 2-4 ganger om natta, det er vondt å snu seg i sengen pga bekkenløsning, så våkner hver gang jeg prøver meg på det, har vondt i hoftene og skuldrene fordi jeg bare kan ligge på siden, og har masse vonde og fæle mareritt. Heldigvis får jeg sove igjen når jeg våkner, og jeg kan ligge lenge på formiddagen og bare dra meg. Blir ikke sånn neste gang jeg er gravid, så nyter det mens jeg kan.  

Humør: Jeg veksler veldig. Av og til kunne jeg ikke vært mer lykkelig, og andre ganger er jeg så nedfor at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Fikk en dårlig start hos voksenpsykiatrien, med dårlig kjemi med behandler. Følte meg bare mye verre etter hver gang jeg hadde vært der. Fikk etterhvert byttet, men da var det så nært opp til termin at vi bestemte oss for å vente til etter fødsel med mer behandling. Jeg klarer meg veldig fint i hverdagen, og det er bare av og til at den store tristheten setter i. Men jeg er endel apatisk. Bekymrer meg for det til tider, men tenker også at det bare er fordi det nærmer seg fødsel og jeg strengt talt ikke klarer så mye i utgangspunktet. 

Utålmodig: Både ja og nei. Av og til tenker jeg at nå kan hun bare komme, mens andre ganger tenker jeg at hun bare skal bli der inne litt til. Det er liksom det med å ikke vite som stresser meg. 

Innkjøp: Alt er forsåvidt klart. Mangler en madrass til vugga, men det står på planen. Ellers tror jeg faktisk vi har alt! 

Sykehusbagen: Den har vært pakket en stund nå, i og med at vi har laaang reisevei til sykehuset, og ikke bare kan svippe hjemmom om vi har glemt noe. Har garantert pakket altfor mye, og sikkert endel vi ikke trenger og kanskje noe har blitt glemt som vi ser at vi trengte likevel. Men det er jo ikke sånn at butikkene stenger bare fordi jeg går i fødsel. Prøver å minne meg selv på at verden ikke stopper selv om den endres helt for oss

Tanker om fødselen: Jeg tenker veldig mye på fødselen, og har hørt på podcaster på foreldrerådet og lest på internett. Likevel føler jeg meg ikke noe særlig klokere. Når skjer det? Hvordan? Kommer jeg til å skjønne at det er rier? Hvordan takler jeg smertene? Rekker jeg sykehuset, eller føder jeg in the middle of nowhere med mannen som jordmor? Det verste er egentlig å ikke vite. Jeg er ofte redd når jeg legger meg, for at fødselen skal starte. Også våkner jeg neste morgen og tenker at det hadde ikke vært så ille å føde. Så kommer kvelden, også blir jeg lammet av den frykten igjen. Det jeg er mest redd for er smertene, at noe skal gå galt, eller at det skal bli hastesnitt. Men ingen av disse tingene kan jeg vite eller kontrollere. Så når jeg føler meg rasjonell så klarer jeg å tenke at dette går bra, mens jeg andre ganger gråter fordi jeg er så redd. Heldigvis er mannen veldig god til å støtte og trøste. Og det går vel aller helst bra

 

Dette ble jo en helt ekstrem lang oppdatering, men sånn blir det når jeg ikke har skrevet her på 10 uker. Creds hvis du orket å lese hele

Endret 27. februar 2017 av Atziri

[Marimba]

Godt å høre fra deg, og veldig glad for å se hvor bra du har det, selv om det selvfølgelig er en del plager, og tankene går veldig opp og ned til tider

Også er jeg litt sjokkert altså.... 9 dager? Hvor i huleste ble tida av? Du får vurdee om du skal ha tippeliste ang dato, jeg for min del tipper 8. mars jeg! Alltid gøy med gutter på kvinnedagen  

Riktig lykke til i innspurten! 

[Sille4]

Så godt å se en oppdatering fra deg skriv gjerne en oppdatering etter fødselen også hvis du orker da 

Tenk at det bare er noen dager igjen til termin nå! Nå kan jo prinsessa komme når som helst, om hun ikke har kommet allerede da 

Skjønner du har mange tanker og blir redd, men du har kanskje lagt en plan med sykehuset om at dere kan begynne å kjøre når riene kommer, og ikke vente til ting tar seg opp? Hvor lang er turen egentlig? Sykehuset her er 10 min unna, så jeg måtte heldigvis aldri sette meg inn i de tankene, men skjønner man blir urolig. Men det kommer helt garantert til å gå veldig bra og for en fin mann du har! 

Masse lykke til med innspurten og fødselen. Snart har du verdens fineste baby i hendene dine 

 

[Atziri]

Nå tror jeg kanskje vannet mitt gikk!? Det rant bare litt, men mer enn at det kan være utflod...