Fikk sparken igjen. Hva faen feiler meg?

[AnonymBruker]

Kvinne 24 her. Jeg studerte tidligere men sluttet, og etter det fikk jeg jobb i en klesbutikk, men dessverre følte jeg de var for overfladiske samt presset meg til å se ut som noe annet en jeg gjorde, og derfor ble jeg utestengt på jobb, og derved grudde jeg meg til å gå på jobb, så jeg ble "syk", og derfor fikk jeg sparken.

 

Jeg fant meg da ny jobb, og her følte jeg meg hjemme første gang på lenge. Folk var seg selv og gjorde en god jobb, og miljøet var fantastisk. Dessverre ble fabrikken lagt ned, og jeg måtte finne ny jobb igjen, og havnet da på NAV da jeg mistet helt trua på meg selv.. . Gjennom NAV fikk jeg drømmejobben på en døgnpost, men der følte jeg heller ikke at jeg kom så godt overens med de som jobbet der, da det var veldig mange kvinner og det ble mye baksnakking, spesielt til meg fordi jeg jobbet da gjennom NAV og det ble selvfølgelig sett ned på. Selv om jeg fikk mye skryt av pasientene, samt andre medarbeidere så klarte jeg å få sparken der også fordi sjefen likte ikke kommunikasjonen mellom NAV og meg. Nå har jeg nesten begynt å lure på om det er noe galt med meg, unntak av at jeg har litt ADHD. Ja, jeg sliter med konsentrasjon men ikke så mye at en jobb kommer i veien. Jeg ser også helt ok ut, da jeg har ingen problemer med å finne meg menn og venner. Men når det kommer til jobb da er jeg nesten hatet føler jeg..

 

Nå har jeg møtt veggen, og jeg går i samtaler for å finne ut hvorfor jeg alltid feiler. Jeg skal også begynne på Sykepleierutdanningen til høsten nå, og jeg håper jeg kan finne en jobb mens jeg studerer, men nå har jeg rett og slett fått angst for å prøve igjen. 

 

Flere som er like taper som meg?

Anonymous poster hash: a3999...063

[AnonymBruker]

 

Kvinne 24 her. Jeg studerte tidligere men sluttet, og etter det fikk jeg jobb i en klesbutikk, men dessverre følte jeg de var for overfladiske samt presset meg til å se ut som noe annet en jeg gjorde, og derfor ble jeg utestengt på jobb, og derved grudde jeg meg til å gå på jobb, så jeg ble "syk", og derfor fikk jeg sparken.

 

Jeg fant meg da ny jobb, og her følte jeg meg hjemme første gang på lenge. Folk var seg selv og gjorde en god jobb, og miljøet var fantastisk. Dessverre ble fabrikken lagt ned, og jeg måtte finne ny jobb igjen, og havnet da på NAV da jeg mistet helt trua på meg selv.. . Gjennom NAV fikk jeg drømmejobben på en døgnpost, men der følte jeg heller ikke at jeg kom så godt overens med de som jobbet der, da det var veldig mange kvinner og det ble mye baksnakking, spesielt til meg fordi jeg jobbet da gjennom NAV og det ble selvfølgelig sett ned på. Selv om jeg fikk mye skryt av pasientene, samt andre medarbeidere så klarte jeg å få sparken der også fordi sjefen likte ikke kommunikasjonen mellom NAV og meg. Nå har jeg nesten begynt å lure på om det er noe galt med meg, unntak av at jeg har litt ADHD. Ja, jeg sliter med konsentrasjon men ikke så mye at en jobb kommer i veien. Jeg ser også helt ok ut, da jeg har ingen problemer med å finne meg menn og venner. Men når det kommer til jobb da er jeg nesten hatet føler jeg..

 

Nå har jeg møtt veggen, og jeg går i samtaler for å finne ut hvorfor jeg alltid feiler. Jeg skal også begynne på Sykepleierutdanningen til høsten nå, og jeg håper jeg kan finne en jobb mens jeg studerer, men nå har jeg rett og slett fått angst for å prøve igjen. 

 

Flere som er like taper som meg?

Anonymous poster hash: a3999...063

 

Beklager, men du gjør mest sannsynlig noe veldig feil siden du får sparken flere ganger.

Anonymous poster hash: 07ebf...fbb

[AnonymBruker]

 

Beklager, men du gjør mest sannsynlig noe veldig feil siden du får sparken flere ganger.

Anonymous poster hash: 07ebf...fbb

 

 

Jeg skjønner det, men hva da? 

 

Går i samtale med ei fra NAV som skal hjelpe meg å finne ut hvorfor, men jeg selv føler ikke at jeg gjør noe som helst galt. Jeg kommer på jobb i rett tid, og jeg gjør alt som forlanges av meg. Mulig jeg ikke er pen nok, eller så er jeg frekk uten å vite det.. 

 

Mulig jeg prater for mye.. 

 

Anonymous poster hash: a3999...063

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å si hvorfor du har havnet i disse situasjonene. Det kan rett og slett være at du har vært uheldig. Siden du allerede går i terapi vil jeg foreslå gruppeterapi. Der får du tilbakemelding fra andre på hvordan de oppfatter deg. Når man går i singelterapi får man jo sjelden direkte melding om ting du gjør som kanskje hindrer deg i f.eks jobb.

I innlegget ditt skriver du også positive ting du har opplevd. Prøv å ta med deg dette og bygg selvtillit på det. Husk at mange arbeidsplasser er akkurat som ungdomsskolen, med hakkete kjerringer, selv om de er godt oppi åra. Du må lære deg å se forbi dette og fokusere på det faglige.

Anonymous poster hash: 77f9c...305

[AnonymBruker]

Har sittet litt i din situasjon.

 

Jeg var skoleflink, selvdisiplinert, generelt godt likt osv. Tenkte ikke at arbeidslivet skulle bli et stort problem, i hvert fall ikke mer for meg enn for andre. 

 

Jeg har kun fått sparken en gang, men jeg har ved flere anledninger slitt med å komme inn i det sosiale på jobben, finne meg til rette osv. I starten tenkte jeg at det handlet det om at jeg bare måtte ta jobben jeg fikk uten at den var rett for meg. Men når jeg ser hvordan arbeidsmarkedet har utviklet seg ser jeg jo at det kan bli slik i fremtiden og. Redd jeg ikke finner en jobb hvor jeg fungerer godt OG trives. 

 

Mulig du er kommet inn i en ond sirkel. Du er redd for å ikke passe inn sosialt, det blir mer anstrengt og du sliter mer med å passe inn (da selvbevisst er det motsatte av selvsikker og folk responderer negativt på det).

 

Jeg ville bedt forrige arbeidsgiver om en konkret tilbakemelding. At de ikke liker kommunikasjonen mellom NAV og deg sier jo ingenting. Mulig det og er en unnskyldning og at det er noe annet.

Anonymous poster hash: e0f98...e21

[AnonymBruker]

 

Jeg skjønner det, men hva da? 

 

Går i samtale med ei fra NAV som skal hjelpe meg å finne ut hvorfor, men jeg selv føler ikke at jeg gjør noe som helst galt. Jeg kommer på jobb i rett tid, og jeg gjør alt som forlanges av meg. Mulig jeg ikke er pen nok, eller så er jeg frekk uten å vite det.. 

 

Mulig jeg prater for mye.. 

 

Anonymous poster hash: a3999...063

 

Jeg tror ikke du får sparken fordi du ikke er pen nok. Det holder i massevis å kle seg passende og være ren og stelt.

 

Vel, når du får deg en jobb igjen vil du kanskje være tjent med å ligge litt lavt i terrenget den første tiden. Sjekk ut hva kulturen er, føl på det, se hvordan kollegaene dine oppfører seg. Om du er frekk uten å vite det, kan ingen her svare deg på. Dersom du faktisk vil finne ut av grunnen til at du har fått sparken flere ganger, ville jeg rett og slett spurt dine tidligere arbeidsgivere.

 

Nå skal det også sies at det skal en del til for at en arbeidsgiver kan sparke en arbeidstaker. Man kan ikke gi noen sparken fordi man f.eks. ikke liker dem. 

Anonymous poster hash: 07ebf...fbb

[AnonymBruker]

Kan det være at du blir 'syk' bare fordi jobben er litt tøff?

 

Det virker som om du bruker mye tid på å finne unnskyldninger isteden for å ta ansvar...

 

Anonymous poster hash: a2421...611

[AnonymBruker]

Å klare å holde på en jobb, har ingenting med utseendet å gjøre.

 

Du sier du gjør "alt som forlanges av deg" - det synes jeg høres ut som en merkelig holdning. Gjør du jobben din og mer til, eller har du en tendens til å gjøre det som må gjøres og deretter ta pause? Slikt liker ikke sjefer. Er man på jobb, så jobber man, og er man ferdig med det man må gjøre, så finnre man noe annet nyttig å gjøre. Det finnes alltid noe å gjøre!

 

Det handler også om holdning. Er du interessert i å bidra positivt på arbeidsplassen din? Gjør du din del for å skape et godt arbeidsmiljø og sørge for at klesbutiken/sengeposten/arbeidsplassen er et bra sted å jobbe?

Anonymous poster hash: 6c682...8a1

[AnonymBruker]

^ Ellers signerer jeg AB over meg. Noen arbeidsplasser har ikke en god kultur. En venninne av meg har jobbet i barnehage en periode, som selvsagt er selve definisjonen på kvinnedominert sladring. 

 

Hun mistrivdes vanvittig og jeg vet det ikke ligger på henne - hun er en veldig vennlig, utadvendt, positiv og bra jente som nesten alle liker. Det var kanskje nettopp det som var problemet - hun er ikke en person som bruker mye tid på å baksnakke.

 

Man skal selvsagt ha evne til selvkritikk og ikke alltid konkludere med at "alle andre" er problemet. Men man skal heller ikke gå motsatt vei og tenke at en selv alltid er problemet. Dette er typisk kvinnetankegang, da mange kvinner tenker at alt negativt som skjer dem er pga. egne evner og alt positivt som skjer dem er pga. eksterne faktorer - og menn er motsatt. 

 

Anonymous poster hash: e0f98...e21

[AnonymBruker]

 

Kan det være at du blir 'syk' bare fordi jobben er litt tøff?

 

Det virker som om du bruker mye tid på å finne unnskyldninger isteden for å ta ansvar...

 

Anonymous poster hash: a2421...611

 

 

TS har jo skrevet "syk", ikke syk. Hun vedkjenner seg at hun ble borte fra jobb fordi hun ikke trivdes.

 

 

Anonymous poster hash: e0f98...e21

[Gjest Angry Man]

Umulig å si hva som er problemet TS. Feilen kan ligge hos deg, eller du kan simpelthen ha vært maks uheldig med steder du har havnet og folk du har møtt på.

 

For lenge siden fikk jeg selv problemer på jobben fordi jeg rapporterte et lovbrudd. Hvis man skal definere sin egen verdi utifra hvordan gjennomsnittsidioten reager på deg så vil man lett få et svært feilaktig bilde.  

[AnonymBruker]

 

TS har jo skrevet "syk", ikke syk. Hun vedkjenner seg at hun ble borte fra jobb fordi hun ikke trivdes.

 

 

Anonymous poster hash: e0f98...e21

 

 

Ja og det er vel ikke akkurat en slik ansatt en sjef setter pris på å ha...?

 

Hvis du mistrives såpass mye på jobb at du må være 'syk' synes jeg heller du skal rette deg opp i ryggen og si opp jobben og finne deg noe annet. 

Det er FEIGT og dårlig gjort ovenfor de andre ansatte som jobber der som blir sittende igjen med ekstra arbeid og stress fordi du ikke gidder litt motgang.. 

Anonymous poster hash: a2421...611

[Brimi]

Du har "bare" fått sparken i to jobber og så lurer du på om det er noe galt med deg? Alle kan ikke passe overalt. Nei, så var ikke disse jobbene noe for deg. Da finner du noe annet :-)

Men uansett, har arbeidsgiver virkelig lov til å sparke noen pga at de ikke liker hvordan kommunikasjonen mellom en person og NAV er?

Jeg tok ikke med den fabrikk jobben for den ble ikke lagt ned på grunn av deg(?).

[AnonymBruker]

Husk at det er like mye ditt ansvar å bidra til et godt arbeidsmiljø som de andre som jobber der, du kan ikke bare klage på andre uten å bidra selv. Noen plasser er selvsagt verre enn andre, men jeg tviler på at alle plasser akkurat du kommer innom er ille. At det er forventet en viss standard ifht bekledning og sminke i en klesbutikk er ikke det minste rart, det må du regne med. Andre arbeidsplasser kan ha andre regler eller standarder du må forholde deg til. Du virker å komme med unnskyldninger for at alt er andre sin feil, fremfor å gå i deg selv. Jeg kjenner faktisk kun to stk som har klart å få sparken fra jobb (etter 20 år i arbeidslivet) og begge var pga rusmisbruk, så noe må det jo være.

 

Hvis du faktisk er interessert i å bli bedre, spør du dine tidligere arbeidsplasser hvordan de oppfattet deg og hva du kan endre på til en annen gang. Selv om du ikke nødvendigvis er enig så kan du lære mye. Husk også at sykepleiestudiet består av mye praksis, der du bl.a vil få veldig direkte tilbakemeldinger, og ikke alltid komme steder du syns er ideelle. Det betyr ikke at du kan rømme med å være "syk" hver gang noe er ubehagelig, du må tørre å ta samtalene også når det er vanskelige tema.  

Anonymous poster hash: bae71...f02

[Gjest Evans]

Men hva har de brukt som begrunnelse de gangene du har fått sparken? De må jo si hvorfor du blir oppsagt. Så at den ene jobben din hadde blitt lagt ned, og dét er jo ikke noe du kan lastes for.

[AnonymBruker]

Ts her. Jeg setter pris på gode svar. Jeg bidrar veldig mye til et godt arbeidsmiljø, men jeg føler jeg ofte blir oversett og satt til sies av de fleste. Ja, jeg har faktisk prøvd veldig hardt. Men i den siste jobben ble jeg møtt veldig dårlig, da det var veldig mange kvinner som baksnakket mye, samt sendte ut rykter osv. Mulig det har noe med høyden min å gjøre, da jeg bare er 159 høy.... 

 

Nei, jeg aner virkelig ikke hvorfor. Når jeg har fått sparken har de alltid skyldt på noe som ikke har stemt.. 

 

 

Anonymous poster hash: a3999...063

[AnonymBruker]

 

Ja og det er vel ikke akkurat en slik ansatt en sjef setter pris på å ha...?

 

Hvis du mistrives såpass mye på jobb at du må være 'syk' synes jeg heller du skal rette deg opp i ryggen og si opp jobben og finne deg noe annet. 

Det er FEIGT og dårlig gjort ovenfor de andre ansatte som jobber der som blir sittende igjen med ekstra arbeid og stress fordi du ikke gidder litt motgang.. 

Anonymous poster hash: a2421...611

 

 

Dette er det jo ingen som er uenig i!

 

Jeg poengterte bare at TS allerede har vedkjent seg at dette var problemet og årsaken, du skrev som om hun ikke hadde tenkt på dette selv. 

Anonymous poster hash: e0f98...e21

[AnonymBruker]

 

Ts her. Jeg setter pris på gode svar. Jeg bidrar veldig mye til et godt arbeidsmiljø, men jeg føler jeg ofte blir oversett og satt til sies av de fleste. Ja, jeg har faktisk prøvd veldig hardt. Men i den siste jobben ble jeg møtt veldig dårlig, da det var veldig mange kvinner som baksnakket mye, samt sendte ut rykter osv. Mulig det har noe med høyden min å gjøre, da jeg bare er 159 høy.... 

 

Nei, jeg aner virkelig ikke hvorfor. Når jeg har fått sparken har de alltid skyldt på noe som ikke har stemt.. 

 

 

Anonymous poster hash: a3999...063

 

Hva skal høyden din ha med dette å gjøre??

Anonymous poster hash: ed28c...a04

[AnonymBruker]

Jeg skjønner det, men hva da?

Går i samtale med ei fra NAV som skal hjelpe meg å finne ut hvorfor, men jeg selv føler ikke at jeg gjør noe som helst galt. Jeg kommer på jobb i rett tid, og jeg gjør alt som forlanges av meg. Mulig jeg ikke er pen nok, eller så er jeg frekk uten å vite det..

Mulig jeg prater for mye..

Anonymous poster hash: a3999...063

Ikke pen nok? Det er det dummeste jeg har hørt...

Anonymous poster hash: 34aff...54f

[AnonymBruker]

 

Jeg skjønner det, men hva da? 

 

Går i samtale med ei fra NAV som skal hjelpe meg å finne ut hvorfor, men jeg selv føler ikke at jeg gjør noe som helst galt. Jeg kommer på jobb i rett tid, og jeg gjør alt som forlanges av meg. Mulig jeg ikke er pen nok, eller så er jeg frekk uten å vite det.. 

 

Mulig jeg prater for mye.. 

Anonymous poster hash: a3999...063

 

Du sier at du ikke kommer overens med kollegene dine. Da lurer jeg på hvordan du snakker med de. Enkelte unge snakker og opptrer som at de vet og kan alt, ja noen skal t.o.m fortelle oss godt voksne fagarbeidere hva vi skal gjøre og hvordan. Selv om det er godt ment så blir det ikke godt mottatt. 

Det er heller ikke populært å komme som ny på en arbeidsplass og begynne å endre på ting sånn uten videre. 

Vet ikke om dette er reelt for deg, men dette er ting som gjøres uten at den som gjør det er klar over det. 

Anonymous poster hash: 5ead1...27d