vil ikke ha flere barn. Egoistisk?

[rosa_smurf]

Jeg er nå 32 år og har et barn på 7 år. Jeg har alltid tenkt at jeg ville ha to barn. Men jeg har vært singel siden slutten av graviditeten og frem til nå. Så anledning til å få en til har ikke vært der.

Nå er jeg ikke singel lenger, så etterhvert kunne det blitt slik jeg har tidligere ønsket. Men jeg har også begynt å tenke litt på dette med et barn til. Og jeg tror ikke jeg vil ha flere barn. Rett og slett fordi jeg har ikke lyst til å ha omsorg for barn frem til jeg er oppi 50 årene. Jeg har lyst å reise, videreutdanne meg og mye annet jeg ikke fikk gjort før jeg fikk barn pga min tidligere dårlige psykisk helse. Men det betyr jo da at sønnen min kommer til å bli enebarn (bortsett fra en stesøster dersom dette forholdet varer. De har ikke møtt hverandre ennå.)

Syntes dere at det er egoistisk av meg å ikke ville ha flere barn fordi jeg ønsker å gjøre som jeg vil etter min sønn er gammel nok til å klare seg på egenhånd? Jeg har er ganske bundet til rutiner siden jeg har vært og er aleineforsørger og min sønn har asperger syndrom. Tror det er mye av grunnen til at jeg har endret mening om antall barn.

[Florence]

Din sønn tar absolutt ingen skade av å være alenebarn. Vil han du er sammen med ha flere barn? Det føler jeg kan være mer problematisk.

[rosa_smurf]

Han har sagt at for hans del trenger han ikke få flere barn. Men hvis jeg vil er det ikke noe probleme for han å få et barn til.

[Gjest Wanda Maximoff]

Jeg er nå 32 år og har et barn på 7 år. Jeg har alltid tenkt at jeg ville ha to barn. Men jeg har vært singel siden slutten av graviditeten og frem til nå. Så anledning til å få en til har ikke vært der.

Nå er jeg ikke singel lenger, så etterhvert kunne det blitt slik jeg har tidligere ønsket. Men jeg har også begynt å tenke litt på dette med et barn til. Og jeg tror ikke jeg vil ha flere barn. Rett og slett fordi jeg har ikke lyst til å ha omsorg for barn frem til jeg er oppi 50 årene. Jeg har lyst å reise, videreutdanne meg og mye annet jeg ikke fikk gjort før jeg fikk barn pga min tidligere dårlige psykisk helse. Men det betyr jo da at sønnen min kommer til å bli enebarn (bortsett fra en stesøster dersom dette forholdet varer. De har ikke møtt hverandre ennå.)

Syntes dere at det er egoistisk av meg å ikke ville ha flere barn fordi jeg ønsker å gjøre som jeg vil etter min sønn er gammel nok til å klare seg på egenhånd? Jeg har er ganske bundet til rutiner siden jeg har vært og er aleineforsørger og min sønn har asperger syndrom. Tror det er mye av grunnen til at jeg har endret mening om antall barn.

 

Jeg tenker akkurat likt som deg, bare at jeg er 25 år og har en 5 åring.   (men er singel ennå da). Jeg vil stå opp og kunne gå rett på jobb utenom å farte til barnehagen hver eneste dag, eller skole når den tid kommer. Jeg vil ikke begynne på nytt igjen nå, men vil føle meg litt fri og ikke fanget i hverdagsrutiner. 

Endret 28. juli 2015 av Steve Rogers

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg faktisk veldig godt. Søsken er ikke alt. Selvsagt er det litt egoistisk, men det er fullt forståelig og barnet ditt vil ikke lide på noen måte. 

 

Jeg er 24 år og har et barn på 5 år. VI har prøvd siden han ble født omtrent på å få søsken, men det viser seg at guttungen var et stort mirakel. 

Flere ganger har jeg lurt på om vi bare skal gi opp for han begynner å bli så stor nå. Det er deilig med store barn! Og har vi bare ham så er vi "småbarnsfri" når vi under 40 (!). Så jeg skjønner tankegangen din kjempegodt! Vi ønsker også å kunne reise, ta mer utdannelse, styre med hus, osv i stede for å ha småbarn lengre enn vi har planlagt. Vi kommer nok til å ende opp med å få flere barn (så lenge det går), men ikke pga han vi har. Det er fordi jeg (vi) ønsker å ha flere barn. 

 

Ønsker du søsken til barnet? Eller er du usikker på om det er du som har lyst på flere barn? Det blir jo ikke akkurat lettere å ha to barn i forhold til et. 

 

Vet ikke om dette var til noe hjelp, men du skal ikke føle dårlig ovenfor valget om du velger å bare ha et barn. Mange som velger det. 

Anonymous poster hash: 56897...4c9

[rosa_smurf]

Jeg tror det er helt pakken som har gjort at jeg har forandret mening. Jeg er kjempe glad i barn, men nå som min sønn begynner å bli stor så merker jeg hvor mye lettere alt er. Bare det å komme seg ut av dør om morgenen og for å ikke snakke om hvor mye lettere det er med teltturer på fjellet. Det frister lite å starte på nytt med alt.

[AnonymBruker]

Nei

Anonymous poster hash: 9db5b...a90

[AnonymBruker]

Jeg har alltid sagt to eller tre barn, men jeg kjenner jeg er fornøyd med en.. Føler meg litt ego som ikke vil gi han søsken, men vet ikke om jeg orker en til graviditet (blir den lik som sist blir det 9 måneder med helvete), og en barseltid til. Jeg er så fornøyd med livet slik det er nå, men vet ikke hva som kan komme med en til..

Anonymous poster hash: 008a7...673

[AnonymBruker]

JA.......Hilsen et enebarn.

Mamma fikk ikke flere barn etter meg. Men hadde jeg i etterkant funnet ut at hun gjorde det bevisst hadde jeg ikke klart å forholde meg til det. Famile er det beste du kan gi et barn hvis du har mulighet til det.

Anonymous poster hash: d84a0...f82

[AnonymBruker]

JA.......Hilsen et enebarn.

Mamma fikk ikke flere barn etter meg. Men hadde jeg i etterkant funnet ut at hun gjorde det bevisst hadde jeg ikke klart å forholde meg til det. Famile er det beste du kan gi et barn hvis du har mulighet til det.

Anonymous poster hash: d84a0...f82

Da er det deg det er problem med, og valget moren din tok hvertfall.

Anonymous poster hash: 1ffde...f4f

[AnonymBruker]

Da er det deg det er problem med, og valget moren din tok hvertfall.

Anonymous poster hash: 1ffde...f4f

Og IKKE valget din mor tok. Skulle det stå

Anonymous poster hash: 1ffde...f4f

[Frk.K]

Nei, jeg synes absolutt ikke at du er egoistisk. Har man bare kapasitet til ett barn, så holder det i massevis! 

[AnonymBruker]

Nei, hvor er egoismen i dette - hva er egoistisk overfor hvem her? Skylder du noen noe?

Jeg har flere bekjente / noen venner, som har valgt å få ett barn sent. Årsaken til at de ikke vil ha flere (spesielt kvinnen i forholdet) er: ammestress, psykisk belastning og omveltning (fysisk og psykisk) og at rekonvalensen tok 2-3 år. Parforholdet ble brutt eller overlevde såvidt. Og...de har karrierer og ønsker ikke å bremse den ytterligere samt at arbeidslivet straffer de med færre sjanser og ikke like bra lønnsøkning som de andre pga foreldrepermisjon.

Anonymous poster hash: f0984...c8b

[Wonderbitch]

Jeg synes ikke det har noe med egoisme å gjøre i det hele tatt. Du må gjøre det som er riktig for deg. Det er kanskje best for barna å ha søsken, men ikke hvis det skal gå veldig på bekostning av andre ting. I noen tilfeller får barnet bedre foreldre som enebarn enn med søsken.

[Gjest Walden]

Skjønner heller ikke helt logikken..skylder man et menneske man har gitt livet noe mer egentlig? Annet enn kjærlighet og et trygt hjem selvsagt. 

 

Jeg tenker på faktorer som kapasitet, økonomi, parforhold osv. To barn er uendelig mye dyrere enn ett barn. To barn krever uendelig mye mer tid og kapasitet for foreldrene. Og om man har 3-4 år mellom, så er det totalt 8-10 år med småbarn. Det er LENGE, og da handler livet mye om det.

 

Jeg og min kone er egentlig litt uenige. Hun vil ha to barn, jeg vil bare ha ett - selv om jeg absolutt, i en perfekt verden gjerne ville at sønnen vår skulle ha en bror eller søster. Min kone er litt mer..jaja, men vi kan vel bare være fattige, det årner seg..bla bla bla. Jeg tenker mer pragmatisk, at siden vi begge er selvstendig næringsdrivende så er det svært høy risiko økonomisk sett å få et barn til. Det er tidkrevende og slitsomt. 

 

Og helt ærlig? Selv om det å ha fått barn er svært gøy og interessant og fantastisk på alle måter, så har det også vært vanvittig slitsomt. Jeg har fått gråe skjegg disse årene. Jeg har ikke sovet en hel natt på nesten 2 år. Jeg har hatt TO dager helt alene på to år. Jeg har gått på veggen én gang og mått gå i terapi. Alt i alt helt sykt sliten. Tanken på alt dette en gang til frister rett og slett ikke. 

[AnonymBruker]

Han du har trenger jo ekstra oppfølging høres det ut som. Samt at de da får hver sin far (og forholdet ditt til den nye trenger jo heller ikke å vare), og det hadde ikke jeg ønsket hvertfall. Du trenger ikke få et barn til.

Anonymous poster hash: 31bc1...ad4

[peppermyntete]

Har ingen spesielle råd å komme med, ville bare si at jeg er enebarn, snart 23 år og går siste året på master. Skilsmissebarn er jeg også! I følge KG-standard er jeg dermed rene miraklet, hurra!   Hvem skulle trodd at skilsmissebarn finnes andre steder enn i rennesteinen, hæ? 

Men ja, enebarn klarer seg helt fint! Det er ikke egoistisk av deg å ikke ønske flere barn. Moren min tenkte det samme når hun skilte seg, typ "jeg skal aldri ha mine, dine og våre barn! Jeg vil leve mitt eget liv". Og det har vi alle levd meget godt med. 

[AnonymBruker]

Tenker ikke at det er egoistisk men at du tar et gjennomtenkt valg for livet ditt

Anonymous poster hash: 6a7ee...766

[Anglofil]

JA.......Hilsen et enebarn.

Mamma fikk ikke flere barn etter meg. Men hadde jeg i etterkant funnet ut at hun gjorde det bevisst hadde jeg ikke klart å forholde meg til det. Famile er det beste du kan gi et barn hvis du har mulighet til det.

Anonymous poster hash: d84a0...f82

 

Hvorfor det?

 

Jeg er selv enebarn, men jeg bærer selvsagt ikke et nag til mine foreldre rundt det. Faktisk er jeg kjempeglad for min situasjon. Jeg klarer ikke å lengte etter søsken siden jeg ikke vet hvordan det er å ha det. Å være enebarn er da ikke en sykdom og det er jo virkelig ikke synd på meg. 

 

Kjenner jeg begynner å bli litt lei av hvordan enkelte velger å "krisemaksimere" det faktum at man ikke har søsken. Man kan ha en flott oppvekst uten søsken, enkelt og greit. Og har man ikke hatt det så er det selvsagt veldig synd, men vi er alle forskjellige. For min del har det å være enebarn passet meg utmerket, all den tid jeg har foretrukket å være for meg selv. Samtidig har mine foreldre vært påpasselige med å få meg med på sosiale aktiviteter så man lærer seg interaksjon med andre barn og voksne. Uansett så mener jeg at foreldrene har mye å si, og det handler mye om hvordan foreldre og barnet takler det.

 

Nei ts, du er selvsagt ikke noe mer egostisk enn de som velger å få flere barn enn ett.

 

Mvh Yvonne

Endret 29. juli 2015 av Yvonne

[AnonymBruker]

JA.......Hilsen et enebarn.

Mamma fikk ikke flere barn etter meg. Men hadde jeg i etterkant funnet ut at hun gjorde det bevisst hadde jeg ikke klart å forholde meg til det. Famile er det beste du kan gi et barn hvis du har mulighet til det.

Anonymous poster hash: d84a0...f82

NEI......hilsen et annet enebarn.

Joda, jeg har savnet søsken fra tid til annen. Men ut fra situasjonen foreldrene mine var i, så var det definitivt riktig avgjørelse. Familie er det viktigste du kan gi et barn, sier du. Hva når den familien vil gå kraftig ut ovet alt annet i oppveksten, som økonomi, bosituasjon, foreldrenes overskudd og tid, og forholdet dem i mellom? Og nå er det jo også sånn at det å få søsken er en garanti for at de oppleves som familie. Jeg har et par venner med svært distanserte forhold til sine søsken, de kunne like godt vært enebarn tror jeg.

Anonymous poster hash: fc689...dc6