Jeg er så lei meg

[AnonymBruker]

Helt siden slutten av barneskolen har jeg hatt fremtiden klar. Jeg fant mitt drømmeyrke, og jeg visste allerede da at dette var det riktige for meg. På ungdomsskolen jobbet jeg hardt for å få gode karakterer, og allerede da begynte jeg å lese mye om yrket og forberede meg. I 9. klasse slet jeg mye med depresjon. Det skjedde mye på hjemmefronten, og det ble for mye for meg å takle. Etter et år hos psykolog var jeg kvitt depresjonen, og jeg så endelig lyst på livet igjen. Jeg jobbet hardt for å få gode karakterer det siste året, og jeg er veldig stolt over at jeg greide å prestere så bra og få et meget godt vitnemål. 

 

På videregående jobbet jeg fortsatt veldig hardt for å få gode karakterer. Jeg fikk meg kjæreste, jeg fikk gode karakterer og fremtiden så lys ut. Alle i rundt meg visste hva jeg ville utdanne meg som, og de var glad for at jeg hadde funnet ut av det så tidlig. Jeg har en god vennegjeng, men har spesielt en bestevenninne som jeg bryr meg veldig mye om. Hun visste ikke hva hun ville utdanne seg som, men valgte å søke det samme som meg, selv om hun egentlig ikke hadde så lyst til å utdanne seg innen det yrket. Siden vi skulle gå det samme, valgte vi å lete etter leilighet sammen siden de kun har denne utdanningen 3 timer unna hjembyen vår. Jeg jobbet hardt, og selv om jeg var veldig uheldig med både skriftlig og muntlig eksamen, endte jeg opp med et snitt som var godt over forrige års snitt for å komme inn på studiet. Hadde det ikke vært for at jeg kom opp i mine verste fag i eksamen, hadde jeg hatt samme snitt som venninnen min. 

Jeg søkte aktivt jobber i den nye byen min, siden vi hadde fått oss leilighet. Jeg ble endelig innkalt til et intervju, noe jeg med en gang fortalte venninnen min! Hun ble selvsagt glad på mine vegne, men merket i måten hun skrev på at hun var misunnelig. Rett før intervjuet mitt gikk jeg litt rundt i nærområdet og bare ventet på at klokken skulle nærme seg 12. Plutselig ser jeg at venninnen min er på tur inn i butikken med papir i hånden. Det stakk veldig, for det var ikke vanskelig å forstå at hun leverte CV og søknad der. Venninnen min har mer erfaring enn meg, så jeg ble selvsagt veldig lei meg. Intervjuet gikk veldig bra, og jeg gikk hjem med en god følelse. 

Noen dager senere får jeg melding om at stillingen er besatt. Sekunder senere får jeg melding av venninnen min, som har fått seg jobb på denne plassen. Jeg ble veldig lei meg, for hun visste at hun hadde bedre sjanse enn meg til å få stillingen. Hun så ikke på det som et problem, og sa bare at jeg fikk søke etter nye jobber. Jeg valgte å akseptere det, og heller bare være glad på hennes vegne. 

16. juli kom, og jeg våknet tidlig av at jeg skulle sjekke samordna om svaret om studieplass hadde kommet ut. Hjertet mitt sank, tårene rant og jeg visste rett og slett ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg kom ikke inn, var på venteplass nr 6. Det stod også at studiet ikke blir etterfylt. Drømmen min var knust. Hva nå? Jeg hadde en kontrakt på leiligheten på 1 år, jeg kunne ikke bare flytte hjem igjen. Jeg hadde så langt brukt av sparekontoen min for å betale leie, men den er det bare nok til to husleier til så er den tom. Jeg var knust. 

Senere på dagen fikk jeg melding av venninnen min at hun kom inn. Det var så vanskelig å fortelle at jeg ikke kom inn. Hun skrev at det var synd, og at da var det ikke ment at jeg skulle utdanne meg som det. Uansett hvem jeg møter, så spør de meg om jeg kom inn. Det er så vondt å måtte svare nei, og få "Så kjipt da" tilbake. Det er ingen som forstår, jeg vet at de bare prøver å trøste meg, men jeg blir bare så lei meg. Av at jeg ikke er god nok. Av at jeg ikke jobbet hardt nok. 

Det var kun 5 ledige restplasser i byen jeg bor i, så jeg måtte bare søke på en ledig plass. Jeg kom inn, men jeg merker at jeg virkelig gruer meg. Dette er ikke noe jeg vil, men om jeg ikke studerer noe i år har jeg ikke råd til å bo i leiligheten. Jeg skal selvsagt søke på jobber, men det er veldig vanskelig å få seg jobb i denne byen. 

Jeg kjenner at jeg sakte men sikkert glir inn i en depresjon. Jeg sover lenge, orker ikke å svare på meldinger eller anrop, sitter på rommet, gråter. Jeg gråter mye, og kjenner at jeg rett og slett ikke orker. 

Hva gjør man egentlig når drømmen går i tusen knas? Når fremtiden som har sett så lys ut, plutselig ikke eksisterer? Jeg vet ikke hva jeg vil med dette, men det er så vondt. 

Anonymous poster hash: c8cae...144

Anonymous poster hash: c8cae...144

[Vampen]

Vet du hva? Dette kommer til å gå helt fint.

Du kom ikke inn på drømmestudiet rett etter VGS, det er kjipt og det er lov å være lei seg. Men det er faktisk ikke krise. Om dette er drømmen, så prøver du igjen neste år. Du er ung og har god tid. Søk på jobber, se hvordan studiet fungerer og senk skuldrene litt. Det kommer til å ordne seg.

[AnonymBruker]

Hei. Jeg hadde ikke holdt ut med den venninnen din. Ang. utdanning, finnes det ikke flere muligheter da? Søke til neste år? Finne en restplass som er relatert til drømmestudiet? Ikke begynn på et studie du ikke er motivert for, bruk da heller året på å jobbe. Prøv å forklar situasjonen for utleieren?

 

Tilbys ikke utdanningen flere steder i landet? Hvorfor søkte du bare på dette ene stedet? Og hvorfor inngikk du avtale om leilighet før du fikk svar på opptaket?

 

Bedre lykke neste år Tror det går bra! 

Anonymous poster hash: f1055...0ee

[AnonymBruker]

Vet du hva? Dette kommer til å gå helt fint.

Du kom ikke inn på drømmestudiet rett etter VGS, det er kjipt og det er lov å være lei seg. Men det er faktisk ikke krise. Om dette er drømmen, så prøver du igjen neste år. Du er ung og har god tid. Søk på jobber, se hvordan studiet fungerer og senk skuldrene litt. Det kommer til å ordne seg.

Tusen takk for støtte   

Jeg tror jeg kommer til å prøve igjen neste år, det er vel egentlig bare det at det er kjipt å innse det. 

Anonymous poster hash: c8cae...144

[AnonymBruker]

Synes det var sykt dårlig gjort av såkalte venninna di å faktisk søke på den stillingen du var på intervju på og så takke ja til jobben!! Hun visste vel at det var der du skulle på intervju? Eller så har jeg misforstått.

Det var syko dårlig gjort isåfall. Ellers så sier jeg som de andre at du bare må stå på, tenk på de som tar opp fag i 2 år for å komme inn! Hvis du studerer i år får du to tilleggspoeng og i tillegg alderspoeng neste år ikke gi opp drømmen din du!

Anonymous poster hash: 9f03b...13c

[AnonymBruker]

 

Hei. Jeg hadde ikke holdt ut med den venninnen din. Ang. utdanning, finnes det ikke flere muligheter da? Søke til neste år? Finne en restplass som er relatert til drømmestudiet? Ikke begynn på et studie du ikke er motivert for, bruk da heller året på å jobbe. Prøv å forklar situasjonen for utleieren?

 

Tilbys ikke utdanningen flere steder i landet? Hvorfor søkte du bare på dette ene stedet? Og hvorfor inngikk du avtale om leilighet før du fikk svar på opptaket?

 

Bedre lykke neste år Tror det går bra! 

Anonymous poster hash: f1055...0ee

 

Jeg merker også at jeg ikke har så mye til overs for venninnen min, men jeg tror egentlig at hun ikke tenker stort over det hun gjør. Du har kanskje rett i at jeg burde snakke med utleieren, så det tror jeg at jeg skal gjøre når han kommer hjem fra ferie  

Utdanningen tilbys flere deler av landet, mulig jeg ordla meg feil. Jeg søkte i denne byen fordi det var her snittet var lavest. Jeg var nok bare dum da jeg søkte, for jeg tenkte med meg selv at jeg ville komme inn siden snittet har holdt seg slik de siste årene. Jeg søkte også en annen utdanning, i tilfelle det skulle skje noe som gjorde at jeg ikke kom inn på førstevalget. Det var denne utdanningen jeg kom inn på, men jeg vet med meg selv at jeg ikke vil trives med utdanningen. Derfor søkte jeg heller en restplass, som jeg kunne tenke meg mer enn den utdanningen jeg kom inn på. 

Tusen takk, jeg skal prøve neste år, og håper på det beste   

Ts

Anonymous poster hash: c8cae...144

[AnonymBruker]

 

Synes det var sykt dårlig gjort av såkalte venninna di å faktisk søke på den stillingen du var på intervju på og så takke ja til jobben!! Hun visste vel at det var der du skulle på intervju? Eller så har jeg misforstått.

Det var syko dårlig gjort isåfall. Ellers så sier jeg som de andre at du bare må stå på, tenk på de som tar opp fag i 2 år for å komme inn! Hvis du studerer i år får du to tilleggspoeng og i tillegg alderspoeng neste år ikke gi opp drømmen din du!

Anonymous poster hash: 9f03b...13c

 

Ja det var vel egentlig ganske dårlig gjort, hun visste at det var denne plassen jeg var på intervju. 

Tusen takk for støtte, jeg får prøve meg på studiet jeg kom inn på i tillegg til at jeg får søke etter jobb

Ts

Anonymous poster hash: c8cae...144

[AnonymBruker]

Ja det var vel egentlig ganske dårlig gjort, hun visste at det var denne plassen jeg var på intervju.

Tusen takk for støtte, jeg får prøve meg på studiet jeg kom inn på i tillegg til at jeg får søke etter jobb

Ts

Anonymous poster hash: c8cae...144

Vet litt hvordan du har det. Jeg kom heller ikke inn

Anonymous poster hash: 4a06c...885

[AnonymBruker]

Vet litt hvordan du har det. Jeg kom heller ikke inn

Anonymous poster hash: 4a06c...885

 

Anonymous poster hash: c8cae...144

[AnonymBruker]

Vet litt hvordan du har det. Jeg kom heller ikke inn

Anonymous poster hash: 4a06c...885

Sender deg en klem  Vi får håpe at det går vår vei neste år!

 

Ts

Anonymous poster hash: c8cae...144

[minister-mio]

Søk neste år da. Mange i din situasjon, men har litt vanskelig for å tro at du har drømt om akkurat det yrket siden du var liten. Og hva har depresjonen du hadde for noen år siden med noe å gjøre?

Lykke til neste gang

[AnonymBruker]

Sender deg en klem Vi får håpe at det går vår vei neste år!

Ts

Anonymous poster hash: c8cae...144

Ja Er ikke super motivert for å ta opp fag for å få bedre snitt. Men motivasjonen kommer vel.

Anonymous poster hash: 4a06c...885

[Pinkee]

Opp med hodet, det går et tog til neste år og. Skjønner godt du er sykt skuffet over å ikke komme inn i år, men du har ventet på dette studiet i flere år nå. Da klarer du sikkert ett år til. Jobb hardt på det du fikk plass på, så blir i alle fall ikke året bortkastet. Du vet, kunnskap er lett å bære, og man vet aldri når kunnskapen kommer til nytte.

 

Men, hun der venninnen din, hun skulle hatt ris på rompa!!! Slikt gjør man bare ikke mot venninner! 

[AnonymBruker]

Søk neste år da. Mange i din situasjon, men har litt vanskelig for å tro at du har drømt om akkurat det yrket siden du var liten. Og hva har depresjonen du hadde for noen år siden med noe å gjøre?

Lykke til neste gang

Vet ikke om du mener å være frekk, men jeg oppfatter det slik. Hvorfor er det vanskelig å tro at jeg har drømt om dette yrket siden jeg var liten? Kan ikke akkurat si at jeg var så liten da jeg var 11-12 år, men det var da jeg fant hvilken utdanning jeg ville ha. Min tante er utdannet som dette, så det var slik jeg ble kjent med yrket.

Jeg nevnte depresjonen jeg hadde for noen år siden for å poengtere at jeg har hatt depresjon før, og at jeg derfor vet at jeg ikke bare er lei meg, men at jeg begynner å få samme tankegang som jeg hadde den gang. 

Ts

Anonymous poster hash: c8cae...144

[AnonymBruker]

Opp med hodet, det går et tog til neste år og. Skjønner godt du er sykt skuffet over å ikke komme inn i år, men du har ventet på dette studiet i flere år nå. Da klarer du sikkert ett år til. Jobb hardt på det du fikk plass på, så blir i alle fall ikke året bortkastet. Du vet, kunnskap er lett å bære, og man vet aldri når kunnskapen kommer til nytte.

 

Men, hun der venninnen din, hun skulle hatt ris på rompa!!! Slikt gjør man bare ikke mot venninner! 

Takk for svar    

 

Ja, har innsett etter flere kommentarer at det var dårlig gjort.. Tror ikke hun mente noe vondt med det, men kjente det stakk litt likevel..

 

Ts

Anonymous poster hash: c8cae...144

[minister-mio]

Vet ikke om du mener å være frekk, men jeg oppfatter det slik. Hvorfor er det vanskelig å tro at jeg har drømt om dette yrket siden jeg var liten? Kan ikke akkurat si at jeg var så liten da jeg var 11-12 år, men det var da jeg fant hvilken utdanning jeg ville ha. Min tante er utdannet som dette, så det var slik jeg ble kjent med yrket. :)Jeg nevnte depresjonen jeg hadde for noen år siden for å poengtere at jeg har hatt depresjon før, og at jeg derfor vet at jeg ikke bare er lei meg, men at jeg begynner å få samme tankegang som jeg hadde den gang. Ts Anonymous poster hash: c8cae...144

jeg mener ikke å være frekk, men du vinkler ting litt spesielt i HI.

[AnonymBruker]

jeg mener ikke å være frekk, men du vinkler ting litt spesielt i HI.

Ja, jeg ser at jeg godt kunne formulert meg annerledes. Beklager for det

 

Ts

Anonymous poster hash: c8cae...144

[AnonymBruker]

Forstår den enorme skuffelsen akkurat nå, men ikke dvel for mye ved det; du har grått nok tårer over dette, nå er det på tide å ta seg sammen, heve hodet og forbedre deg til neste år.

 

Det er ingen ulemper med at du begynner på studiet neste år, eller neste år der igjen - bortsett fra bosituasjonen din. Mange tar opp fag/karakterer etter VGS før de endelig kommer på drømmestudiet. Mange søker 2-3 ganger før de endelig kommer inn. Til gjengjeld, når du først starter studiet så vil du gå inn for det 100%, enn en person som kom inn uten å være heeeelt sikker på at det er det han/hun ville...

 

 

 

et tips:

Kanskje du kan se på/låne pensumet til venninnen din, og starte allerede nå med å sette deg i de fagene du skal ha neste år når du kommer inn? Finn ut av hva slags innleveringer de skal ha, selv om de kommer til å endre seg til neste år så er det greit å vite hva som venter deg!

Det vil gi deg en stor fordel.... mange av de "flinke" elevene fra VGS går ned en eller to karakterer på uni/høyskole, pga de ikke var helt forberedt på nivået og hvor mye mer det krever å lese/jobbe..

 

 

 

Anonymous poster hash: c39ad...ed7

[AnonymBruker]

 

Forstår den enorme skuffelsen akkurat nå, men ikke dvel for mye ved det; du har grått nok tårer over dette, nå er det på tide å ta seg sammen, heve hodet og forbedre deg til neste år.

 

Det er ingen ulemper med at du begynner på studiet neste år, eller neste år der igjen - bortsett fra bosituasjonen din. Mange tar opp fag/karakterer etter VGS før de endelig kommer på drømmestudiet. Mange søker 2-3 ganger før de endelig kommer inn. Til gjengjeld, når du først starter studiet så vil du gå inn for det 100%, enn en person som kom inn uten å være heeeelt sikker på at det er det han/hun ville...

 

 

 

et tips:

Kanskje du kan se på/låne pensumet til venninnen din, og starte allerede nå med å sette deg i de fagene du skal ha neste år når du kommer inn? Finn ut av hva slags innleveringer de skal ha, selv om de kommer til å endre seg til neste år så er det greit å vite hva som venter deg!

Det vil gi deg en stor fordel.... mange av de "flinke" elevene fra VGS går ned en eller to karakterer på uni/høyskole, pga de ikke var helt forberedt på nivået og hvor mye mer det krever å lese/jobbe..

 

 

 

Anonymous poster hash: c39ad...ed7

 

Tusen takk for råd 

 

Det var et veldig godt tips det med å låne eller se på pensumet til venninnen min, så det skal jeg snakke med henne om! Da kan jeg i tillegg bruke litt av året på å notere litt og lese meg litt opp på ting, slik at jeg har noe interessant å gjøre hvis studiet jeg skal gå nå viser seg å være uinteressant

 

Ts

Anonymous poster hash: c8cae...144

[AnonymBruker]

Hvilket studie er det snakk om?

Dette ordner seg TS av og til må man vente litt, men det vil vøre verdt det. Kanskje du skal ta et opphold i utlandet eller noe helt annet før du kommer tilbake for å studere det du ønsker? Husk, 1 år er ingen ting i et langt liv og du får bare fordeler i form av modenhet ved å vente litt til! Lykke til

Anonymous poster hash: a4256...0c1