Utveksling/college? Følelser

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er ei jente på 17 år som har drømt om å dra på utveksling vg2 siden 9ende trinn. Jeg kom inn med flere organisasjoner, og var lenge motivert og så for meg alt det fine jeg kom til å oppleve. Greia er at foreldrene mine lenge var skeptiske, de er veldig overbeskyttende og tenkte bare på det farlige som kan skje (skummel familie, voldtekt osv). Jeg har et veldig godt forhold til dem og deres tanker og meninger påvirker meg en god del. Etter mye om og men ble det til at jeg ikke dro, vi var usikkre helt til ei dame fra organisasjonen ringte og sa det ble for sent. I et minutt føltes det godt å bare avklare det, men etterpå følte jeg meg utrolig trist. Jeg gråt veldig mye en periode før jeg eventuelt skulle dra. Det var et veldig vanskelig valg for meg fordi jeg på en måte måtte velge familien min eller utveksling og nå føles det enda verre at jeg lot sjansen gå. Jeg gråter nesten hver dag og synes "synd" på meg selv fordi jeg ikke fikk det som ønsket. Sitter på rommet mitt hele tiden og trøstespiser, det hele tærer veldig mye på meg og plager meg enormt. Er bokstavelig talt redd for at jeg kommer til å få konsentrasjonsvansker når jeg begynner på skolen igjen. Føler meg så mislykket, snakker heller ikke særlig med foreldrene mine. Får vondt i Meg av å tenke at de fikk det som de ville og påvirket meg på den måten at jeg ble usikker på valget jeg skulle ta. Jeg ønsker å gå high school i USA, med amerikanske ungdommer og ha den opplevelsen som en del av livet mitt, det får jeg ikke nå. Men jeg lurer på om det er mulig å eventuelt gå college (eller hva det er etter vgs) og bo hos en vertsfamilie? Jeg ønsker meg rett og slett en amerikansk familie, hvor jeg kan reise tilbake og anse som mitt eget hjem. Jeg ønsker å oppleve Amerika fra innsiden og bare leve som en amerikaner. Sikkert mange som tror jeg er blitt gal, men det hele plager meg og gjør meg utrolig deppa. Har dere noen som helst tips til hva jeg kan gjøre? Føler Meg så utslitt og sliten av livet..

Anonymous poster hash: 805d7...75f

[AnonymBruker]

Søk deg inn på college i USA, jeg går på skole der men skal nå på utveksling til enda et nytt land dette året før jeg drar tilbake til USA igjen og blir der både siste året på college og master grad. Det er fantastisk og et mye bedre utdanningssystem enn i Norge. Jeg kan love deg at du vil elske det!

Anonymous poster hash: 9a6bf...544

[AnonymBruker]

Du kommer til å angre om du ikke gjør det!

Det er FANTASTISK. Du kommer til å vokse enormt psykisk. Det er så utrolig spennende, innholdsrikt og du får mange flotte venner du kommer til å ha resten av livet :D

Anonymous poster hash: c1ffc...834

[AnonymBruker]

Før du graver deg helt ned; livet og mulighetene er ikke over!

Men nå har du fått en test på voksenlivet, nemlig å ta sine egne valg basert på det som føles best for deg. Siden du angrer veldig er det et tegn på at dette er noe som betyr mye for deg. Da ville jeg bestemt meg for at dette er noe jeg skal gjennomføre, og sett etter alle muligheter for å få det til. Dette klarer du! Når det gjelder familiens ønsker og sjanse for at du kan bli voldtatt osv, så er den sjansen like stor i Norge. Familien din kan ikke passe på deg til du går i graven, så nå er det på tide å begynne og ta ansvar for seg selv. Du kommer til å komme i mange lignende situasjoner i fremtiden hvor du må ta avgjørelser som har påvirkning på andre rundt deg, og det blir ikke nødvendigvis lettere. Familien din vil alltid være der, men utdanningsmulighetene vil svinne hen etter hvert (i alle fall high school). Kjenn på magefølelsen og velg deretter.

Hilsen ei som aldri kom seg til USA, og angrer enda....

Anonymous poster hash: 8e7d7...ce7

[AnonymBruker]

Jeg prøvde både utveksling på vgs (vertsfamilie) og å gå på college (dorm) i USA. Selv om begge deler var opplevelser for livet, så er det helt klart det året på college som var best, og hvis jeg skulle gjort noe om igjen, så er det dette.

 

Å bo hos en vertsfamilie er et ganske stort kultursjokk, uavhengig av hvorvidt du klikker med din familie eller ikke. Det er en ganske stor omveltning å ikke bare skulle tilpasse seg et nytt land/kultur, men også en familie som har sine interne regler. USA er også ganske konservativt ift. Norge. Spørs jo hvor i US du drar, men de fleste familier er ganske strenge mot tenåringer når det kommer til fritid og gutter. "Vanlige" har jo muligheten til å tøye litt på reglene en gang i blant, men de fleste utvekslingsorganisasjoner er ganske strenge. Hadde en venninne som ble sendt hjem etter å ha festet et par ganger (utvekslingsorganisasjonen fant ut av det via sosiale medier) og hun mistet derfor alle pengene hun hadde investert i turen.

Anonymous poster hash: e5f6c...2a9

[AnonymBruker]

Vet du hva, du skal være glad for at du ikke dro. Jeg var på utveksling i USA, og kom til en gal og kriminell familie. Jeg ble utsatt for psykisk terror og ingen rundt brydde seg om hva som foregikk. Jeg holdt ut 5 måneder før jeg dro, med tapte penger. Før jeg kom til vertsfamilien var jeg på et opplegg med EF i 2 uker, og mange av dem dro også tidligere enn planlagt pga deres fæle familie. Skulle du ha dratt på utveksling, vil jeg tro at England hadde vært et bra sted å være. 

 

Jeg har ingen erfaring med college i USA, men akkurat det syns jeg du skal gjøre om du fortsatt vil Da er du ikke avhengig av å bo hos en vertsfamilie (aldri finn på å gjøre noe slikt, tror heller ikke det er normalt), og styrer din hverdag slik du vil.

Anonymous poster hash: 12c1a...5e9

[AnonymBruker]

Før du graver deg helt ned; livet og mulighetene er ikke over!

Men nå har du fått en test på voksenlivet, nemlig å ta sine egne valg basert på det som føles best for deg. Siden du angrer veldig er det et tegn på at dette er noe som betyr mye for deg. Da ville jeg bestemt meg for at dette er noe jeg skal gjennomføre, og sett etter alle muligheter for å få det til. Dette klarer du! Når det gjelder familiens ønsker og sjanse for at du kan bli voldtatt osv, så er den sjansen like stor i Norge. Familien din kan ikke passe på deg til du går i graven, så nå er det på tide å begynne og ta ansvar for seg selv. Du kommer til å komme i mange lignende situasjoner i fremtiden hvor du må ta avgjørelser som har påvirkning på andre rundt deg, og det blir ikke nødvendigvis lettere. Familien din vil alltid være der, men utdanningsmulighetene vil svinne hen etter hvert (i alle fall high school). Kjenn på magefølelsen og velg deretter.

Hilsen ei som aldri kom seg til USA, og angrer enda....

Anonymous poster hash: 8e7d7...ce7

Det finnes mange fæle vertsfamilier i USA, og sjansen er stor for at hun kan bli voldtatt eller at noe annet fælt skjer med hun... Velg heller college!

Anonymous poster hash: 12c1a...5e9

[AnonymBruker]

Jeg anger enormt mye enda, som ei over her sa om at hun angrer enda. Jeg er redd jeg kommer til å gjøre det. Er ganske følsom av meg og tar Det lett til meg. Jeg sender mailer til organisasjoner hver dag, tross for at jeg vet det nesten er forsent. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre.. Er faktisk villig til å ta tredjeåret om igjen om jeg drar da, men så tenker jeg på russetiden med vennene mine.. Får se hva livet bringer, føler meg helt på bunn for tiden

Anonymous poster hash: 805d7...75f

[AnonymBruker]

Jeg anger enormt mye enda, som ei over her sa om at hun angrer enda. Jeg er redd jeg kommer til å gjøre det. Er ganske følsom av meg og tar Det lett til meg. Jeg sender mailer til organisasjoner hver dag, tross for at jeg vet det nesten er forsent. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre.. Er faktisk villig til å ta tredjeåret om igjen om jeg drar da, men så tenker jeg på russetiden med vennene mine.. Får se hva livet bringer, føler meg helt på bunn for tiden

Anonymous poster hash: 805d7...75f

Leste du ikke det jeg skrev? Du skal vite at det er stor risiko for at du kommer til en dårlig vertsfamilie. Det er vanligere enn du tror... Du gjør det lurt i å høre på dine foreldre akkurat her. Vent til du er gammel nok til college, som jo ikke er så lenge til!

Anonymous poster hash: 12c1a...5e9

[Frappuccino]

Høres ut som meg, jeg ble hjemme og to år senere er det helt ok. Har du sett på mulighetene til å søke deg inn på vinteren? Da må du betale mer selv og får ingen støtte tror jeg!

[Florence]

Jeg tror du burde vente til du skal ta høyere utdanning. Da er du mer voksen, selvstendig og kan ta dine egne valg. Helt ærlig virker du ikke voksen nok til å reise sånn for du må være forberedt på mye verre ting enn akkurat dette. Nyt russetiden med vennene dine og undersøk heller mulighetene for studier i USA, nå får man jo støtte for alle fire årene i USA. 

[AnonymBruker]

Kanskje det er måten jeg skriver på, men tror jeg er voksen og moden nok.

Ellers takk for hjelp og svar!

Utveksling er jo en fifty fifty sak, enten kan det bli bra eller dårlig. Er opptil lykken rett og slett, hvor man havner og hvordan vertsfamilien er. Likevel er dette et ønske for meg, og jeg hører jo skrekkhistorier og slikt. I verstefall kommer jeg jo hjem igjen

Anonymous poster hash: 805d7...75f

[AnonymBruker]

Kanskje det er måten jeg skriver på, men tror jeg er voksen og moden nok.

Ellers takk for hjelp og svar!

Utveksling er jo en fifty fifty sak, enten kan det bli bra eller dårlig. Er opptil lykken rett og slett, hvor man havner og hvordan vertsfamilien er. Likevel er dette et ønske for meg, og jeg hører jo skrekkhistorier og slikt. I verstefall kommer jeg jo hjem igjen

Anonymous poster hash: 805d7...75f

7 år siden jeg var der, og sliter fortsatt psykisk Du virker overhodet ikke voksen nok til å dra.

Anonymous poster hash: 12c1a...5e9

[AnonymBruker]

Frappuchino: ja det er muligheter for det, men føler jeg går glipp av juletider og diverse. Får heller ingen støtte...

Også må jeg undersøke med skolen min om de godkjenner det, går på privatskole

Anonymous poster hash: 805d7...75f

[AnonymBruker]

Hva mener dere med "ikke voksen nok"? Jeg bare lurer:)

Anonymous poster hash: 805d7...75f

[AnonymBruker]

Hva mener dere med "ikke voksen nok"? Jeg bare lurer:)

Anonymous poster hash: 805d7...75f

Hvordan du snakker om det, og blankt ignorerer hva jeg har sagt. Det virker som om du tror du skal leve slik dem gjør på film. Virkeligheten er en annen, og kulturen er veldig ulik Norge. Det er ikke "fjernt" med disse skrekkhistoriene, det er noe som foregår hver dag, hvert år. Blant 10 skandinaviske personer som var på utveksling det året, dro 7 av dem hjem før året var slutt, inkludert meg, og dette pga dårlige vertsfamilier. Du sier også du er svært følsom, og om du kommer til en dårlig familie, kommer du til å bli bokstavelig talt knust og ødelagt. Jeg var der i 5 måneder, og sliter som sagt med det som skjedde 7 år etterpå. Det er langt vekke i fra familie, ung og hjelpesløs. Du sier til og med at du vil på hos en vertsfamilie om du skal studere ved College... 

 

Et spørsmål. Hvorfor High School, og ikke College?

Anonymous poster hash: 12c1a...5e9

[AnonymBruker]

Jeg beklager for det, var ikke meningen. På high school bor du hos en familie og kommer tettere på kulturen enn college (vil jeg tro). Det er grunnen til at jeg ønsker det så fælt, er klar over at ting ikle er som i filmer og det er ikke det jeg er ute etter heller. Er ute etter opplevelsen, og det gjør meg trist at jeg aldri kan oppleve det igjen. Det er mange jeg kjenner som har hatt det bra, og mange som har hatt det dårlig. Så jeg vil ikke tro at det bare er negativt. Men jeg er enig i at du som har erfaring, snakker rett:)

Anonymous poster hash: 805d7...75f

[AnonymBruker]

Jeg beklager for det, var ikke meningen. På high school bor du hos en familie og kommer tettere på kulturen enn college (vil jeg tro). Det er grunnen til at jeg ønsker det så fælt, er klar over at ting ikle er som i filmer og det er ikke det jeg er ute etter heller. Er ute etter opplevelsen, og det gjør meg trist at jeg aldri kan oppleve det igjen. Det er mange jeg kjenner som har hatt det bra, og mange som har hatt det dårlig. Så jeg vil ikke tro at det bare er negativt. Men jeg er enig i at du som har erfaring, snakker rett:)

Anonymous poster hash: 805d7...75f

Det som også gjør at jeg ikke tror du er klar for det, er fordi du sier du er svært følsom og tar dette her veldig tungt. Du kan være heldig å komme til en god vertsfamilie, men du kan også være uheldig å komme til en fæl vertsfamilie. Kommer du til en fæl vertsfamilie kan det ødelegge livet ditt, alt etter hva som skjer der. Vertsfamilier i USA er litt som "russian roulette". Jeg vil faktisk tro du får en mer amerikansk opplevelse av å studere der borte i 4(!) år enn 1 år som utvekslingsstudent. Jeg vil også tro at det vil være kjekkere og mer spennende også.

 

Tenk deg nøye om, og kjenn etter om du tror du vil tåle dette psykisk om du kommer til en dårlige familie. Det er ingen nederlag å ikke dra nå, men om 2 år til college! Jeg vil fraråde deg  å dra, men om du skulle komme inn et sted, vil jeg at du skal være forberedt. Er det noe som ikke stemmer med familien venter du ikke for å se om det bedrer seg. Du kontakter organisasjonen og ber dem finne en ny familie til deg. I mellomtiden må du for all del ikke bryte noen av disse reglene dems. De er det mange av.

Anonymous poster hash: 12c1a...5e9

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg ser mange er negativ til å dra på utveksling, og at sjansen for at du kommer til en dårlig familie er stor. Selvfølgelig er det en risk for det, og man må være klar over det også. Organisasjonene prøver som regel å rette opp i det eller flytte deg til en annen familie om du ikke trivdes der du var. Som du også sier så er muligheten for å dra hjem der også.

 

Ser noen skriver over her at de fortsatt sliter med physiske lidelser etter oppholdet, og det er veldig trist. Men husk det, at det er så mange flere som kommer ut av utvekslingsåret sitt med gode opplevelser enn dårlige. Det vil være litt opp og ned, og det skal være litt vanskelig å være der, det er slik du vokser på det året. 

 

Jeg var selv på utveksling, og jeg hadde det kjempe fint! Det var hardt i perioder, men absolutt verdt det. Og nå er det mindre enn en uke til jeg reiser tilbake til USA for college.

 

Ønsker deg lykke til!

Anonymous poster hash: 6dfa3...1cc