Uønsket seksuell oppmerksomhet

[AnonymBruker]

Går feminint men ikke avslørende kledd, har mørkt hår jeg ikke bruker tid på å ordne annet enn børsting hver morgen og normalt sminket.

Når jeg er ute å går har jeg et påtatt strengt blikk hvor jeg aldri møter øyekontakt, alikevel kommer kommentarer i det jeg går forbi folk, stirring, og jeg blir flørtet med av servicefolk i hverdagen. Høres ut som et luksusproblem og jeg er ikke bitter på menn for dette men siden jeg har tendenser til sosialangst, er fryktelig sjenert og helst vil være totalt usynlig er det veldig triggende på angsten og jeg går alltid med vondt i magen når jeg er ute å rusler. Venninner jeg tar følge med har kommentert oppmerksomheten og blikkene så er ikke bare i mitt hode. Så hva mer kan jeg gjøre for å signalisere at jeg overhode ikke ønsker dette?

Ser mange som er mye penere enn meg så hvorfor jeg opplever dette skjønner jeg ikke.

Anonymous poster hash: 9da79...a31

[AnonymBruker]

Ser mange som er mye penere enn meg så hvorfor jeg opplever dette skjønner jeg ikke.

Anonymous poster hash: 9da79...a31

Fordi menn kan titte på rimelig mange jenter i løpet av en dag. Det koster dem null.

Anonymous poster hash: b8e77...26b

[AnonymBruker]

Det er nok noe med deg.

Anonymous poster hash: 04fa9...789

[Gjest lipgloss]

Er nok ikke så mye du kan gjøre med dette,er du pen vil du bli sett på av både menn og damer,prøv gjerne å jobb med den sosiale angsten,snakk med psykolog og lege.Har gått til psykolog selv og det har vært til stor hjelp.Lykke til søster

[Gjest Cartman]

Noen mannfolk er generelt veldig flørtete. Det er bare en del av personligheten. Til og med jeg har opplevd det av en heterofil mann med de øya. Den typen mannfolk er bare slik.

 

Når det gjelder mer "vanlige" menn, så er det vell fordi de synes du er pen og søt. Så lenge de oppfører seg innenfor visse grenser, så er det vell greit?

 

Jeg tenker du bør arbeide med angstproblemene dine. Jeg er selv veldig sjenert og særlig i forhold til det motsatte kjønn. Det er noe jeg (og du) bør jobbe med, da man vil få det bedre med seg selv. For hva er det største problemet egentlig? Er det angstfølelsen eller komplimentene?

[AnonymBruker]

Takk for svar. Har gått til psykolog men innser at jeg bør gi det et forsøk til, godt å høre at det har fungert godt for noen. Var en i kassa på butikken som flørtet med meg i går og da ble jeg så susete i hodet at jeg slet med å huske koden og stammet tilsvaret, så føler jeg meg dum etterpå og dette går i en ond sirkel.

Anonymous poster hash: 9da79...a31

[AnonymBruker]

Jeg har hatt god erfaring med gruppeterapi, for å jobbe med min angst. Det tar lang tid, og man må jobbe seriøst med terapien, men belønningen er såå verdt det!

Anonymous poster hash: 2eb19...ec8

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det likedan siden puberteten. Er ikke "inviterende" i hverken kroppsspråk, blikk eller klesstil, rett og slett fordi jeg ofte ville bare fremstå anonym. Merket meg ting som at ettersom jeg begynte å få bryster etc. ble det ekstremt mye. Gikk med håret i en ball på hodet fordi menn stirret for mye hvis det var utslått.

 

Det eneste som har endret seg er at jeg er blitt tryggere på meg selv. Jeg kan lettere ignorere det og er blitt mer komfortabel med å stå "i sentrum" i ulike sammenhenger. Det finnes selvsagt tidspunkt der det siste jeg vil er å motta slik oppmerksomhet fra en mann, men det er bare en del av at man er ung og attraktiv. 

 

Kan ikke råde deg til annet enn å jobbe videre med angsten.

Anonymous poster hash: a43be...737

[Ulla Ullsokk]

Jeg tror ikke det er så mye å gjøre med, annet enn å jobbe med deg selv. Jeg har det også sånn, enda jeg ikke er ung og lovende lenger, men jeg elsker det og flørter i hytt og pine selv. Bare overfladisk hyggelig, ikke seksuelt inviterende. Jeg synes det sprer glede og det er synd hvis du ikke kan nyte det og ikke ta det alvorlig. Alle disse mennene er ikke ute etter å få deg, de synes bare du er søt og liker å flørte. Husk det!

Håper du lærer å like det før det kanskje går over!

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i det å bli satt ut når noen tydelig flørter eller jeg merker at de er interessert.

Jeg synes ofte ikke at de er særlig attraktive,og allikevel blir jeg helt skjelven og klarer omtrent ikke å tenke.

Er de derimot attraktive,så kortslutter hele hjernen omtrent

Jeg har sosial angst,så det er utrolig vanskelig med oppmerksomhet. Har jo mest lyst til å gjemme meg

Anonymous poster hash: b543a...355

[AnonymBruker]

Går feminint men ikke avslørende kledd, har mørkt hår jeg ikke bruker tid på å ordne annet enn børsting hver morgen og normalt sminket.

Når jeg er ute å går har jeg et påtatt strengt blikk hvor jeg aldri møter øyekontakt, alikevel kommer kommentarer i det jeg går forbi folk, stirring, og jeg blir flørtet med av servicefolk i hverdagen. Høres ut som et luksusproblem og jeg er ikke bitter på menn for dette men siden jeg har tendenser til sosialangst, er fryktelig sjenert og helst vil være totalt usynlig er det veldig triggende på angsten og jeg går alltid med vondt i magen når jeg er ute å rusler. Venninner jeg tar følge med har kommentert oppmerksomheten og blikkene så er ikke bare i mitt hode. Så hva mer kan jeg gjøre for å signalisere at jeg overhode ikke ønsker dette?

Ser mange som er mye penere enn meg så hvorfor jeg opplever dette skjønner jeg ikke.

Anonymous poster hash: 9da79...a31

Slapp av når jeg slet med angsten så var en del av det at jeg faktisk trodde "alle" så meg, slik at jeg aldri følte meg anonym. Stort sett er folk så opptatt med eget at vi nesten ikke enser andre.

Anonymous poster hash: 52f44...8c7

[Sheherasade]

Det er bare å drite i det. Ja, lettere sagt enn gjort, men bare prøv å ikke la det gå inn på deg. :-)