Jobben tar alle kreftene mine (langt)

[Holly Hobbie]

har vaert saa heldig aa faa proeve meg som journalist i et internasjonalt nyhetsbyraa. Etter aa ha studert media og journalistikk er det dette jeg har hatt lyst til aa drive med, og selve jobben er spennende og ikke minst laererik - har aldri vaert noen spesialist paa finans og oekonomi, og naa skriver jeg om dette paa heltid!

Problemet er vel arbeidstiden. Her hvor jeg bor (Storbritannia) er ti timers arbeidsdag ikke uvanlig, men jeg merker at jeg blir veldig sliten av aa jobbe saa mye. Begynner foer syv hver morgen, og siden vi bor litt utenfor byen betyr det at vi maa staa opp klokken seks. Jeg har aldri vaert noen morgenfugl, og synes ikke det blir noe lettere selv om jeg har jobbet noen uker allerede. Om kvelden orker jeg saavidt aa lage middag foer jeg dumper ned i sofaen og ser litt paa tv, foer vi legger oss i ti-tiden. Trening er det vanskelig aa faa tid/ork til.

Snart skal jeg ta en slags test, og hvis jeg bestaar er det godt mulig jeg faar tilbud om en permanent stilling her. Selv om jeg trives godt, har kjempehyggelige kolleger og loennen er bra, saa begynner jeg allerede aa foele meg utbrent og stresset. Har nakke- og hodesmerter, er konstant troett og irritabel hjemme. Foeler jeg ikke har tid til hobbyer eller fritidsaktiviteter eller noe sosialt liv, hvertfall ikke paa ukedagene.

Hvis jeg vil jobbe mindre (dvs. kortere dager) her jeg bor maa jeg enten jobbe i offentlig sektor som sekretaer o.l., som sannsynligvis er kjedeligere enn det jeg holder paa med naa, og hvertfall daarligere betalt, eller kanskje videreutdanne meg til laerer? Men det er dette jeg vil - jobbe som journalist! Det er vanskelig aa faa jobb i en av de store avisene (hvor arbiedstiden er lik som naa), og har ikke saerlig lyst til aa jobbe for en bitteliten lokalavis heller. En dag har jeg og mannen min tenkt aa stifte familie, men vil jobbe noen aar foerst. Naa er jeg nesten fristet til aa hoppe av rotteracet og bli heldagsmor, men har jo mange aar paa meg og vil utnytte "ungdommen" til aa ha en spennende karriere! Puh, dette var langt, takk for at dere leste alt sammen! Er det noen som har noen tanker om hva jeg kan gjoere??

[Jens]

Uff da Popelka. Har ingen gode råd desverre, men følger selv disse ordene

Bedre å jobbe for å leve, enn å leve for å jobbe......

:trøste:

[Gjest Poirot]

Hva med å sette en dead line for hvor lenge du vil jobbe slik du gjør nå? Så ser du et lys i enden av tunellen, OG opparbeider deg praksis og referanser?

[Holly Hobbie]

Tusen takk for hyggelige svar, Jens og Poirot. Det er det mannen min sier ogsaa, se paa det som periode av livet, ingenting, saerlig jobber, varer evig. Problemet er vel det at jeg foeler at firmaet jeg jobber for investerer mye i meg, skal snart paa opplaering i London, kollegene er utrolig greie, jeg foeler at jeg begynner aa faa teken paa det jeg driver med - samtidig merker jeg paa meg selv at jeg egentlig ikke er saa ambisioes som jeg trodde - nekter aa ofre alt for jobben! Jeg tror jeg skal fortsette aa gjoere mitt beste, proeve aa legge meg i tide og faa lagt inn litt svoemming etter jobb, og saa se hvordan jeg foeler meg. Om en uke eller to vet jeg mer om jeg kommer til aa bli tilbudt fast stilling eller ikke, kan jo vurdere situasjonen igjen da!

[Arkana]

Vent å se litt først. Det er veldig slitsomt i begynnelsen (jeg forstår det slik at du ikke har hatt jobben så lenge), men etterhvert vil du bli vant til det, og du vil ikke bli så sliten lenger. Gi deg selv litt tid til å bli vant med tempoet og arbeidstiden og om du etter noen måneder fremdeles synes det er for slitsomt så kan du jo da vurdere å bytte jobb.

[Gjest Poirot]

Enig med Arkana. Det koster mentalt å begynne i ny jobb. Når man har fast jobb har man bla krav på ferie, so gjør at ting roer seg litt ned.

At jobben investerer i deg er ikke ditt problem.

[Lee]

Først og fremst, det å begynne i ny jobb er kjempeslitsomt. Det blir bedre etter hvert!

Det å stå opp tidlig blir du vant med, og maaange er så slitne på kvelden at det å legge seg kl 22, slettes ikke er uvanlig.

[Gjest Madden]

Tror de fleste av oss føler oss overveldet når vi begynner i ny jobb..mye å sette seg inn i, og nye vaner tar tid å innarbeide!!

Jeg har jobbet i et år på samme arbeidsplass nå (første arb.plass etter endte studier) og må si at det har tatt tid å komme inn i rytmen..

Føler avogtil at det er for mange hverdager iløpet av et år..for ferien har en tendens til å fyke raskt unna!

Håper du finner deg til rette, og gir deg selv en sjanse til å "komme deg på plass" i din nye tilværelse før du prøver noe annet!

[Gjest Anonymous]

Uff da, Popelka. Sånn er det ikke særlig gøy å ha det.

Ellers har jeg ikke noen særlig bedre råd enn de andre her har kommet med. Ettersom dette tross alt er en jobb du har drømt om og en jobb som det er vanskelig å få, må du ihvertfall tenke deg nøye om før du dropper den.

Det er slitsomt å begynne i ny jobb. Jeg synes du skal la det gå en tid før du eventuelt prøver å gjøre noen endringer. Når du kommer enda mer inn i det, føler du kanskje at jobben er mer morsom og mindre slitsom. Dette er jo også en jobb som det kan være veldig nyttig å ha på cv-en.

Men jeg må si at jeg skjønner deg godt. Ti timers arbeidsdager er mye. Jobber du 7-17 da?

Prøv å slappe av i den fritiden du har. Gå turer, få frisk luft. Sørg for å få litt kvalitetstid med mannen din, slik at du ikke bare føler at du jobber og sover.

Lykke til.

[Diva]

Uff, dette høres ikke noe særlig ut.

Vet ikke helt hva jeg skal si, men du har jo fått mange gode svar her

Håper du finner ut av hva du vil når det nærmer seg avgjørelsen, jeg kan skjønne at det ikke er så enkelt å bestemme seg.

En må vurdere for/imot og tenke nøye gjennom slikt, så jeg ønsker deg bare lykke til. Håper det går bedre på den ene eller andre måten :D

Stor klem

[Melissa Gioberti]

Det som du opplever nå er det mange av oss andre som drømmer om. Kanskje noen av oss når "dit" snart også? Og da er det "vi" som klager...akkurat nå er du faktisk den "heldige".

Du er heldig som faktisk befinner deg midt i en karriere-prosess akkurat nå. Det er nå det gjelder for deg- ikke "etterpå".

Det handler om å være litt hard mot seg selv og rett og slett bare ta et valg. Ikke begge deler, men gå for én greie. Trening får vente. Barn får vente. Du bør holde ut i dette lille helvetet til du har sikret deg noe mer enn hva du har nå, en inngangsbillett til noe mer.

Først når du har opparbeidet deg litt mer arbeidstyngde og noe mer konkret på CV'n kan du slappe mer av og velge...Slik ser jeg på det. Veldig mange menn blåser i om de vet så mye om finans- de skriver om det likevel! Det burde du gjøre også: ikke bli så nedtynget av skyldfølelse for alt du ikke vet. Bare kjør på og skriv om det du faktisk vet og enda litt til.

Hvorfor tror du ellers mange menn når så langt selv med mindre kunnskaper enn deg selv? De har stå-på-vilje og setter inn alt på å lykkes- med eller uten kunnskap..Mange av dem henter infoen de behøver fra utenfra hjelp: kamerater, kolleger, internett, utenlandske byråer som driver med det samme. F.eks. Aftenposten/Dagens Næringsliv: mange av journalistene der sakser stoff fra Financial Times og New York Times. Det er ikke alltid tilfellet at de vet så mye selv.

Lykke til uansett hvordan du prioriterer.