Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

"Halvparten av foreldrene til Utøya-ofrene er fremdeles sykmeldte. 6 av 10 har betydelige symptomer på PTSD. Vi møtte Unni Espeland Marcussen, mor til Andrine, som forteller om angsten og om hvorfor hun ikke klarer å gå tilbake på jobb."

 

Kilde: Aftenposten

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Fire-ar-etter-terroren-Halvparten-av-foreldrene-er-sykmeldte-8094693.html

 

Hva tenker dere? For og være helt ærlig synes jeg de burde komme seg videre. Livet kan ikke stoppe opp selv om man har opplevd en så forferdelig tragedie at man har mistet sitt kjære barn. 

 



Anonymous poster hash: 971af...851
  • Liker 27
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

For å være helt ærlig synes jeg du skal la være å stikke nesa di i ting du strengt talt ikke har noe med.

Selvom de ikke er i jobb ( ja, for det er vel her skoen trykker ), så jobbe de nok helt sikkert med å gå videre i livet.
Vi har alle ulike måter å takle ting på, og noen trenger mer tid enn andre.

 



Anonymous poster hash: 09475...412
  • Liker 49
AnonymBruker
Skrevet

Det er ingen måte som er rett eller gal å takle sorg eller livskriser på. La folk få den tiden de trenger. 



Anonymous poster hash: 6ee11...980
  • Liker 30
AnonymBruker
Skrevet

Etter 5 år burde de ha klart å komme seg videre, på tide å kutte sykelønnsordningen så vi slipper å fø på de som ikke trenger det



Anonymous poster hash: f1b95...b5a
  • Liker 25
AnonymBruker
Skrevet

*4 år mente jeg



Anonymous poster hash: f1b95...b5a
AnonymBruker
Skrevet

Jeg synes det er lenge uten å jobbe. Men jeg har ikke mistet noen barn. så mulig det er uten for min fatteevne. 



Anonymous poster hash: 4e882...b56
  • Liker 16
AnonymBruker
Skrevet

De har sikkert kjempelyst å gå hjemme uten å gjøre nytte for samfunnet, få inntekten redusert til 2/3 og være så lammet av sorg at de ikke klarer å leve et tilnærmet normalt liv. *ironi*



Anonymous poster hash: 6ee11...980
  • Liker 46
Skrevet

Fæl tråd. Kjenner flere som var der, og ble hardt skadd. Så dette er ikke noe å tulle med, eller som en annen har nevt: stikke nesa si oppi. La det ligge og la foreldrene komme seg på beina igjen på sin egen måte. De har tross alt mistet sine barn. 

  • Liker 31
AnonymBruker
Skrevet

Fæl tråd. Kjenner flere som var der, og ble hardt skadd. Så dette er ikke noe å tulle med, eller som en annen har nevt: stikke nesa si oppi. La det ligge og la foreldrene komme seg på beina igjen på sin egen måte. De har tross alt mistet sine barn. 

Det er noe vi har rett til å legge oss opp i når det er vi som må få på disse med våre skattepenger

Anonymous poster hash: f1b95...b5a

  • Liker 12
Skrevet (endret)

 

Det er noe vi har rett til å legge oss opp i når det er vi som må få på disse med våre skattepenger

Anonymous poster hash: f1b95...b5a

 

Ja, fysj. Det er ille, du.  :jolie: Du hadde nok tenkt annerledes hvis du var en av nærmeste pårørende til barna. 

Endret av ClosedParadise
  • Liker 19
AnonymBruker
Skrevet

Eller som en blogger skrev, "jeg får **** i erstatning, er det nok til å få meg leilighet? kjøpe meg bil? få meg en utdanning? nei, jeg fortjener det etter alt jeg har vært igjennom. Jeg må ha hjelp til å komme meg videre med livet, og en ny leilighet kan gi meg en ny start på et nytt sted."

 

Da jeg leste det, ja da mistet jeg all sympati for de som var på utøya. 



Anonymous poster hash: 46882...adb
  • Liker 21
AnonymBruker
Skrevet

 

Norge går allerede med kjempeunderskudd som idag dekkes av oljepengene, i fremtiden vil vi ikke ha råd til å ha folk sittende på trygd i årevis når de kunne vært i jobb og bidratt til samfunnet

Anonymous poster hash: f1b95...b5a

 

 

Men de kan jo ikke dra på jobb eller bidra til samfunnet. De må få hjelp og behandling til å komme seg tilbake. Det er bedre at de bruker 5 år på å komme seg tilbake igjen og etterhvert er i stand til å bidra, enn at de bruker ett eller to år uten å bli bedre og uten å komme seg i jobb igjen. Det er hvertfall sløs av ressurser. 

Anonymous poster hash: b9bc3...108

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

Nei, hadde tatt meg sammen og sørget for å få hjelp. Har mistet personer jeg er glad i som de fleste andre, men verken jeg eller noen andre jeg vet om har trengt 4 år på å returnere til skole eller jobb, det handler nok mest om at det er mer behagelig å leve på trygd på andre sin regning enn å komme seg i jobb og bruke 22. Juli som unnskyldning Anonymous poster hash: f1b95...b5a

Nei, det handler ikke om det. Det vil du skjønne hvis du leser artikkelen.

Anonymous poster hash: f6bac...efa

  • Liker 6
Skrevet

Jeg mistet ei god venninne der og jeg selv var i Oslo den dagen, ikke langt unna hvor bomba gikk av..

Husker at hele bygningen ristet før strømmen og brannalarmen gikk av...

Husker glass og hyller som falt ned...Og jeg det første jeg møter ute er ei dame med hodet kvestet av ett glasskår....

Jeg husker ett barn som sto midt i folkemengden og gråt...Og bare kaos på gatene...

Jeg husker når vi snudde oss og så mot regjeringskvartalet, den røykskyen som sto opp og med streng beskjed fra politi og trekke unna...

Jeg husker hvordan de nærmeste gatene så ut i Oslo, minnet meg om en krigssone...

Jeg husker at venninnen min gikk i sjokk bare for å få en trist slutt på dagen med at hun hadde mistet flere i slekta si på Utøya...Og jeg husker hvordan vi satt en gjeng foran TV og Radio og lyttet til oppdateringer....

Akkurat det jeg skrev nå, har gjort ett stort inntrykk på meg i allefall, hvordan jeg husker alle detaljene og hva som skjedde timene etterpå..:Det kan jeg ikke si om hun jeg var med...

Da hun ikke husker noe etter hva som skjedde når bygningen ristet og dagene etterpå...

Og hun slet med mareritt lenge etterpå..

Folk er forskjellig...Vi reagerer forskjellig på ting...

Da kan man tenke seg de som var på Utøya og opplevde marerittet, så venner bli skutt og drept foran øynene sine..Hvor noen la til på svøm med skuddene hakk hel, vite at en god kompis ble skutt rett bak en..Og hvor noen gjemte seg under lik for å overleve.....

Og det å få vite slike ting i ettertid at din sønn eller din datter og en haug med andre ungdommer ble myrdet i kaldt blod, så klart folk vil reagere forskjellig...Noen blir sykemeldt i en kort periode, andre en lengre tid og noen blir ikke frisk...Særlig ikke de som var der...PTSD er ikke noe å kødde med..Man heles over tid, men det er heller ikke sikkert man blir frisk...

SÅ...

Dere som mener at det de burde vært frisk for lenge siden...Hva med å oppsøke en krigssone? Oppleve slike ting, se at folk blir skutt, vite at noen som står deg nær blir drept....? Så skal vi se hvor enkelt det er å komme seg ut i jobb igjen...

:hjerte:

  • Liker 10
Skrevet

:hjerte:

Ble litt langt innlegg der, fant ut det var best å slutte av :fnise:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...