Utdanning og yrke

[AnonymBruker]

Skal gå påbygg til høsten nå, og må derfor finne ut hva jeg skal gjøre etterpå. Har som førstevalg enten militæret eller politi, men er usikker på om det går på grunn av helse. Dersom det ikke går er det eneste jeg tenker enten jus eller psykologi, men begge deler er veldig vanskelig å komme inn på. Jeg har lest om både utdanninger og yrker og jeg aner virkelig ikke hva annet jeg kan tenke meg. Har prøvd å snakke med både foreldre og venner for å få råd, men kom egentlig ikke noe lenger. Noen som har noen råd til hvordan jeg kan finne ut hva jeg vil gjøre? Føler meg ganske desperat...

Anonymous poster hash: c3195...6fd

[Gjest Uchiha Madbrah]

Utdanning på høyere nivå er ikke noe du bør velge fordi det ser ut som en siste utvei. Da kan det godt hende at du ikke fullfører graden og ender opp med både lån og bortkastet år. Det som er flott med Norge er at du kan studere hva du vil (gitt at du har god nok snitt, og hvis ikke så kan man alltid flytte vekk fra storbyene for å ta utdanningen man ønsker) - men det er viktig å understreke at utdanning på høyere nivå ikke alltid er lett og det hjelper å ha interesse for hva du studerer.

 

Hvis du ikke kommer inn på både militæret eller politihøgskole så vil jeg anbefale deg å ta et friår hvor du jobber og finner ut hva du vil bli enn å ta en utdanning du ikke er interessert i.

[AnonymBruker]

Utdanning på høyere nivå er ikke noe du bør velge fordi det ser ut som en siste utvei. Da kan det godt hende at du ikke fullfører graden og ender opp med både lån og bortkastet år. Det som er flott med Norge er at du kan studere hva du vil (gitt at du har god nok snitt, og hvis ikke så kan man alltid flytte vekk fra storbyene for å ta utdanningen man ønsker) - men det er viktig å understreke at utdanning på høyere nivå ikke alltid er lett og det hjelper å ha interesse for hva du studerer.

 

Hvis du ikke kommer inn på både militæret eller politihøgskole så vil jeg anbefale deg å ta et friår hvor du jobber og finner ut hva du vil bli enn å ta en utdanning du ikke er interessert i.

Det er jo derfor jeg har begynt å tenke nå, sånn at jeg slipper å ta et friår eller lignende for å finne det ut. Det er ikke lurt å studere noe man ikke har interesse for nei, men hvordan kan jeg finne ut hva jeg har lyst til da? 

Anonymous poster hash: c3195...6fd

[Poserose]

Jeg tok et årsstudium i noe jeg syntes var interessant etter vgs. Ja jeg har fått høyere lån, men jeg ser ikke på det som bortkastede penger. Jeg hadde det gøy (tok ikke skolen mer seriøst enn at jeg sto) og jeg kom meg til en studieby med veldig mange ulike studier og møtte folk som studerte mye forskjellig så jeg fant ut hva jeg selv ville. 

 

Ellers er vel det eneste rådet jeg kan gi å ta utdannings- eller yrkestest på nett. Eller lese gjennom lista på samordnaopptak.no og se om du finner noe gøy du ikke hadde tenkt på at fantes. 

[BeautyBox]

 

Det er jo derfor jeg har begynt å tenke nå, sånn at jeg slipper å ta et friår eller lignende for å finne det ut. Det er ikke lurt å studere noe man ikke har interesse for nei, men hvordan kan jeg finne ut hva jeg har lyst til da? 

Anonymous poster hash: c3195...6fd

 

 

Det verste jeg har gjort i livet mitt, var å begynne på en utdanning jeg ikke mestret, og det var en stor personlig knekk å måtte droppe ut. Dog var det en utdanning jeg trodde jeg var kapabel til å ta, men det er utrolig nedverdigende å måtte avslutte et studium før planlagt fordi man ikke mestrer det.

 

Nå vet ikke jeg om du ville mestre det, da. Men uansett så vil jeg ikke råde deg til å begynne på en utdanning du er usikker på om du kommer til å fullføre, du bør iallefall finne ut mer om det først. Jeg fant ut hva jeg ville i siste liten før søkefristen, da noen fortalte meg at jeg passet til å bli det. Jeg fant ut dette mens jeg var lærling, og det høres ut som du har tatt videregående sånn at du har mulighet til å bli lærling. Selv om du ikke kan tenke deg å jobbe i det yrket i ditt fremtidige yrkesliv, slik jeg heller ikke gjorde, så kan det være veldig lurt å gjøre det for å finne ut hvor du selv står i forhold til faglige interesser. I tillegg er det veldig kjekt å ha flere bein å stå på også, og ikke minst kaster du ikke bort tiden din på "friår". Jeg tok også påbygg først, før jeg begynte på det studiet jeg droppet ut av, og før jeg ble lærling. Jeg har aldri angret på det, selv om jeg visste at jeg ikke ville jobbe som det. Jeg har vokst veldig mye på det og funnet ut mye om meg selv. 

 

Lykke til!

Endret 20. juli 2015 av BeautyBox

[AnonymBruker]

Det verste jeg har gjort i livet mitt, var å begynne på en utdanning jeg ikke mestret, og det var en stor personlig knekk å måtte droppe ut. Dog var det en utdanning jeg trodde jeg var kapabel til å ta, men det er utrolig nedverdigende å måtte avslutte et studium før planlagt fordi man ikke mestrer det.

 

Nå vet ikke jeg om du ville mestre det, da. Men uansett så vil jeg ikke råde deg til å begynne på en utdanning du er usikker på om du kommer til å fullføre, du bør iallefall finne ut mer om det først. Jeg fant ut hva jeg ville i siste liten før søkefristen, da noen fortalte meg at jeg passet til å bli det. Jeg fant ut dette mens jeg var lærling, og det høres ut som du har tatt videregående sånn at du har mulighet til å bli det. Selv om du ikke kan tenke deg å jobbe som dette i ditt fremtidige yrkesliv, slik jeg heller ikke gjorde, så kan det være veldig lurt å gjøre det for å finne ut hvor du selv står i forhold til faglige interesser. I tillegg er det veldig kjekt å ha flere bein å stå på også, og ikke minst kaster du ikke bort tiden din på "friår". Jeg tok også påbygg først, før jeg begynte på det studiet jeg droppet ut av, og før jeg ble lærling. Jeg har aldri angret på det, selv om jeg visste at jeg ikke ville jobbe som det. Jeg har vokst veldig mye på det og funnet ut mye om meg selv. 

 

Lykke til!

Når jeg skriver at jeg at jeg har tenkt på jus eller psykologi så er ikke det bare en slags "backup plan", det er to utdanninger jeg virkelig kunne tenke meg og som jeg finner veldig interessante. Problemet er at de har så høye snitt for å komme inn. Derfor må jeg finne noe annet jeg også kunne tenke meg å bli dersom jeg ikke får gode nok karakterer. 

 

Har gått to år med yrkesfag ja, men kan ikke bli lærling, må gå vg3 og få autorisasjon, og etter jeg har gått påbygg så har jeg ikke ungdomsrett lenger, selv om det kanskje er mulig å komme inn på vg3 likevel, men jeg har ikke noe ønske om å bli noe av det jeg kan bli av å gå vg3. Da kan jeg like godt gå sykepleie, men det har jeg heller ikke så veldig lyst til heller. 

Anonymous poster hash: c3195...6fd

[BeautyBox]

 

Når jeg skriver at jeg at jeg har tenkt på jus eller psykologi så er ikke det bare en slags "backup plan", det er to utdanninger jeg virkelig kunne tenke meg og som jeg finner veldig interessante. Problemet er at de har så høye snitt for å komme inn. Derfor må jeg finne noe annet jeg også kunne tenke meg å bli dersom jeg ikke får gode nok karakterer. 

 

Har gått to år med yrkesfag ja, men kan ikke bli lærling, må gå vg3 og få autorisasjon, og etter jeg har gått påbygg så har jeg ikke ungdomsrett lenger, selv om det kanskje er mulig å komme inn på vg3 likevel, men jeg har ikke noe ønske om å bli noe av det jeg kan bli av å gå vg3. Da kan jeg like godt gå sykepleie, men det har jeg heller ikke så veldig lyst til heller. 

Anonymous poster hash: c3195...6fd

 

 

Ok, men det var tips fra egne livserfaringer jeg trodde også at jeg virkelig var interessert i det faget jeg måtte droppe ut av, og det var en stor skuffelse at jeg ikke mestret det. Som sagt trodde jeg aldri at jeg skulle gidde å bli lærling, før jeg begynte påbygg, jeg heller. Men det hadde virkelig verdi for meg. Og jeg fikk lærlingplass uten ungdomsrett, dette kommer an på hvordan kommunen organiserer dette der du bor. 

 

Det jeg mener er at dersom du er usikker på hva du kan/vil/skal bli, så er en lærlingtid gull verdt. Du lærer og finner ut mye mye mer av det enn du aner. Men det er ditt valg  

[AnonymBruker]

Ok, men det var tips fra egne livserfaringer jeg trodde også at jeg virkelig var interessert i det faget jeg måtte droppe ut av, og det var en stor skuffelse at jeg ikke mestret det. Som sagt trodde jeg aldri at jeg skulle gidde å bli lærling, før jeg begynte påbygg, jeg heller. Men det hadde virkelig verdi for meg. Og jeg fikk lærlingplass uten ungdomsrett, dette kommer an på hvordan kommunen organiserer dette der du bor. 

 

Det jeg mener er at dersom du er usikker på hva du kan/vil/skal bli, så er en lærlingtid gull verdt. Du lærer og finner ut mye mye mer av det enn du aner. Men det er ditt valg

Kan som sagt ikke bli lærling, må gå et år til på vgs, men takk for tipset. Skal vurdere det dersom det blir en mulighet.

 

Tenker vel egentlig at jeg får ta sykepleie som en siste utvei dersom jeg ikke finner ut av hva jeg vil. Synes det er spennende med hvordan kroppen fungerer og hvordan ulike sykdommer påvirker kroppen og hva de kommer av. 

Anonymous poster hash: c3195...6fd

[BeautyBox]

 

Kan som sagt ikke bli lærling, må gå et år til på vgs, men takk for tipset. Skal vurdere det dersom det blir en mulighet.

 

Tenker vel egentlig at jeg får ta sykepleie som en siste utvei dersom jeg ikke finner ut av hva jeg vil. Synes det er spennende med hvordan kroppen fungerer og hvordan ulike sykdommer påvirker kroppen og hva de kommer av. 

Anonymous poster hash: c3195...6fd

 

 

Mulig jeg ikke helt skjønte hva du mente til å begynne med, men jeg skjønner nå. Tre år er en del med tanke på alderen du da vil være i når du er ferdig med all utdanning; jeg brukte 3 år fra vgs til jeg begynte på den utdanningen jeg nå snart er ferdig med, og jeg skulle gjerne vært ferdig for 3 år siden for å si det sånn. Men jeg var ikke så moden/sikker på egne valg den gang heller, så jeg er glad jeg har vokst litt på meg selv. Derfor syns jeg de tre årene har vært gode å ha også, og anbefaler igrunn å ikke stresse med utdanning dersom du er usikker utover de to du helst vil komme inn på. 

 

Håper du finner noe du kan komme inn på og som interesserer deg mye! interesse for faget er utrolig viktig for å lykkes - og for å bli lykkelig i yrket. 

Endret 20. juli 2015 av BeautyBox

[AnonymBruker]

Mulig jeg ikke helt skjønte hva du mente til å begynne med, men jeg skjønner nå. Tre år er en del med tanke på alderen du da vil være i når du er ferdig med all utdanning; jeg brukte 3 år fra vgs til jeg begynte på den utdanningen jeg nå snart er ferdig med, og jeg skulle gjerne vært ferdig for 3 år siden for å si det sånn. Men jeg var ikke så moden/sikker på egne valg den gang heller, så jeg er glad jeg har vokst litt på meg selv. Derfor syns jeg de tre årene har vært gode å ha også, og anbefaler igrunn å ikke stresse med utdanning dersom du er usikker utover de to du helst vil komme inn på. 

 

Håper du finner noe du kan komme inn på og som interesserer deg mye! interesse for faget er utrolig viktig for å lykkes - og for å bli lykkelig i yrket. 

Det blir jo bare ett ekstra år, i motsetning til to, dersom jeg hadde blitt lærling, så det er vel ikke noe problem når det gjelder tiden. 

 

Det jeg er redd for er at dersom jeg ikke "stresser", men tar det rolig, så finner jeg aldri ut hva jeg vil og bare blir på stedet hvil resten av livet. 

 

 

Anonymous poster hash: c3195...6fd

[BeautyBox]

 

Det blir jo bare ett ekstra år, i motsetning til to, dersom jeg hadde blitt lærling, så det er vel ikke noe problem når det gjelder tiden. 

 

Det jeg er redd for er at dersom jeg ikke "stresser", men tar det rolig, så finner jeg aldri ut hva jeg vil og bare blir på stedet hvil resten av livet. 

 

 

Anonymous poster hash: c3195...6fd

 

 

Neida, slapp av! Så lenge du er opptatt av å få deg en utdanning, så tror jeg nok du kommer deg dit du vil. Jeg tror de fleste som bare jobber og aldri begynner på en utdanning, er for redde for å mislykkes, eller for "late" til å gjøre noe annet enn å jobbe og tjene penger (med mindre de rett og slett ikke vil ha en høyere utdanning). De får en dårligere pensjon enn oss som ønsker utdanning raskt. Men tror nok ikke du automatisk blir på stedet hvil så lenge du har utdanning i bakhodet hele tiden! Det er absolutt ikke noe mål at alle skal gå rett over på høyere utdanning så snart de er ferdige med videregående. Det er akkurat det som ofte gjør at folk dropper av et studie de rett og slett ikke passer til, og det taper man jo fort en god del penger på. Så bare ta det som det kommer, og tenk deg nøye om

Endret 20. juli 2015 av BeautyBox

[AnonymBruker]

Neida, slapp av! Så lenge du er opptatt av å få deg en utdanning, så tror jeg nok du kommer deg dit du vil. Jeg tror de fleste som bare jobber og aldri begynner på en utdanning, er for redde for å mislykkes, eller for "late" til å gjøre noe annet enn å jobbe og tjene penger. De får en dårligere pensjon enn oss som ønsker utdanning raskt. Men tror nok ikke du automatisk blir på stedet hvil så lenge du har utdanning i bakhodet hele tiden! Det er absolutt ikke noe mål at alle skal gå rett over på høyere utdanning så snart de er ferdige med videregående. Det er akkurat det som ofte gjør at folk dropper av et studie de rett og slett ikke passer til, og det taper man jo fort en god del penger på. Så bare ta det som det kommer, og tenk deg nøye om

Kommer vel til å finne ut av det til slutt, hehe  

 

Lurer bare på hvordan man finner ut hva man vil bli, om man kan si det sånn.

 

 

Anonymous poster hash: c3195...6fd

[BeautyBox]

 

Kommer vel til å finne ut av det til slutt, hehe

 

Lurer bare på hvordan man finner ut hva man vil bli, om man kan si det sånn.

 

 

Anonymous poster hash: c3195...6fd

 

 

Det skjønner jeg veldig godt, det er sannelig ikke lett!

[AnonymBruker]

Det er ikke så lett for alle å finne ut av hvilket yrke man passer til, og samtidig et yrke som man trives i. Selv var jeg ca 24 år da jeg fant ut hva jeg hadde lyst til å bli. 

 

Du har to valg. Enten må du finne ut av dette selv, eller så må du få hjelp. Hvis du ønsker å finne ut av det selv, så kan du for eksempel:

 

1) Dra på et universitet/høgskole-bibliotek og se gjennom pensumbøker. Ta en titt på psykologibøker, og bøker som brukes i jus-studiet. Hvis du ikke finner pensum på skolens hjemmeside, så kan du sende mail å høre om du kan få tilsendt pensumliste. Vær ærlig med deg selv, og se om bøkene ser interessante ut.

2) Det fins ulike teorier og modeller, som visstnok skal kunne gi det en pekepinn på hva slags jobber man  passer til. Hvis du er interessert i psykologi, så er egentlig dette et ganske morsomt felt. 

Man har blant annet karrieretester basert på arbeidet til psykologen John Holland:

http://www.roguecc.edu/Counseling/HollandCodes/test.asp eller denne

https://www.123test.com/career-test/

Du kan også ta karrieretester basert på Myers Briggs, sånn som denne

http://www.humanmetrics.com/cgi-win/jtypes2.asp 

I sistnevnte finner du først ut personlighetstypen, og deretter kan du søke opp karrieremuligheter for nettopp denne typen. Selvsagt er det noen (eller mange) som ikke passer inn i noen bestemt type, så denne testen er litt bob-bob, men den kan være en fin måte å bli kjent med seg selv på.

 

Hvis ikke dette fungerer, så vil jeg anbefale deg å dra til karriereveileder. Det fins flere som jobber som såkalte profesjonelle karriereveiledere. Det koster kanskje rundt 3000-5000 kr. Jeg har gjort dette selv, og de brukte en del timer på å bli kjent med deg, litt tester, osv. Veldig ålreit. Men hvis du er helt rådvill selv, så er det kanskje ikke så lett å finne det ut. Jeg tror i alle fall ikke det hjelper på stresse med dette. Og som andre her sier, så ville jeg ikke begynt med et studie bare for å gå et eller annet. Finn først ut hva du vil, og begynn deretter å studere. Om du begynner å studere når du er 22 år, så er det bedre enn å valse innom ulike studier og opparbeide deg studielån. 

Anonymous poster hash: 9a334...a9d

[AnonymBruker]

Siden du er interessert i jus og psykologi, har du sett på sosionom eller barnevernspedagog? Jeg vurderte også psykologi og har gått ett semester jus. Jeg skal nå begynne på lektor i kultur og samf. fag. Sykepleie er også min siste utvei :D

Anonymous poster hash: 4cf7f...ebc

[AnonymBruker]

Siden du er interessert i jus og psykologi, har du sett på sosionom eller barnevernspedagog? Jeg vurderte også psykologi og har gått ett semester jus. Jeg skal nå begynne på lektor i kultur og samf. fag. Sykepleie er også min siste utvei :D

Anonymous poster hash: 4cf7f...ebc

Sosionom eller barnevernspedagog er noe jeg ikke kunne tenkt meg på bli, men takk for tipset. 

Anonymous poster hash: c3195...6fd