Tidenes sutre-innlegg (advarsel)

[Alja]

Uff, nå er jeg så fryktelig lei av alt sammen. Jeg har virkelig stått på de siste årene for å komme meg opp fra rennesteinen. Jeg gikk dessverre inn i en kjempedepresjon det siste halvåret på yrkesfag, så karakterene mine ble helt umenneskelig dårlige. ( 2, 2, 2 )

 

Naiv og lite orientert som jeg var trodde jeg karakterer fra yrkesfag ikke telte med da de regnet ut karakterpoeng, så jeg satt lenge i god tro om at karakterene fra påbygg ville gjøre sitt.

 

Vel, her sitter jeg med skjegget i postkassen med et snitt på 44.4 INKLUDERT alderspoeng og kom ikke inn på en forbanna drit. Åpnet søknaden på samordna opptak i forgårs og fikk avslått, avslått, avslått, avslått. Fire avslått. Nummer 95 på venteliste på sosionom og nummer 58 på sykepleien. Brukte kanskje to timer på å grine på soverommet før jeg klarte å orientere meg om en plan B. 

 

Nå er planen å ta opp noen fag fra salg og service, samt historiekarakteren. Vil også ta et årsstudium (noe fra restetorget). Om ting går etter planen da vil jeg ha en poengsum på 47.4 neste høst. 

 

Jeg bare føler dette kommer til å gå åt vest. Helsen er dårlig, og jeg svinger inn og ut av depresjoner som aldri før. Det er så hardt å virkelig gi alt, også er det ikke godt nok. Jeg føler meg rett og slett dårlig og dum. Så utrolig ydmykende å få alt jeg søkte på i høst avslått. 

 

Jeg vil også være en flinkis på skolen! Føler det aldri kommer til å bli noe ut av meg. Drømmen min er å kunne hjelpe mennesker videre i en vanskelig livssituasjon. Noe ala miljøarbeider i fengsel eller på institusjon for ungdom eller voksne med rusrelaterte eller psykiske problemer. 

 

Jeg viiiiiilllll! 

 

Noen andre som føler seg helt motløse her, eller er det bare meg? 

Endret 19. juli 2015 av Alja

[AnonymBruker]

Uff, nå er jeg så fryktelig lei av alt sammen. Jeg har virkelig stått på de siste årene for å komme meg opp fra rennesteinen. Jeg gikk dessverre inn i en kjempedepresjon det siste halvåret på yrkesfag, så karakterene mine ble helt umenneskelig dårlige. ( 2, 2, 2 )

 

Naiv og lite orientert som jeg var trodde jeg karakterer fra yrkesfag ikke telte med da de regnet ut karakterpoeng, så jeg satt lenge i god tro om at karakterene fra påbygg ville gjøre sitt.

 

Vel, her sitter jeg med skjegget i postkassen med et snitt på 44.4 INKLUDERT alderspoeng og kom ikke inn på en forbanna drit. Åpnet søknaden på samordna opptak i forgårs og fikk avslått, avslått, avslått, avslått. Fire avslått. Nummer 95 på venteliste på sosionom og nummer 58 på sykepleien. Brukte kanskje to timer på å grine på soverommet før jeg klarte å orientere meg om en plan B. 

 

Nå er planen å ta opp noen fag fra salg og service, samt historiekarakteren. Vil også ta et årsstudium (noe fra restetorget). Om ting går etter planen da vil jeg ha en poengsum på 47.4 neste høst. 

 

Jeg bare føler dette kommer til å gå åt vest. Helsen er dårlig, og jeg svinger inn og ut av depresjoner som aldri før. Det er så hardt å virkelig gi alt, også er det ikke godt nok. Jeg føler meg rett og slett dårlig og dum. Så utrolig ydmykende å få alt jeg søkte på i høst avslått. 

 

Jeg vil også være en flinkis på skolen! Føler det aldri kommer til å bli noe ut av meg. Drømmen min er å kunne hjelpe mennesker videre i en vanskelig livssituasjon. Noe ala miljøarbeider i fengsel eller på institusjon for ungdom eller voksne med rusrelaterte eller psykiske problemer. 

 

Jeg viiiiiilllll! 

 

Noen andre som føler seg helt motløse her, eller er det bare meg? 

La oss ikke fokusere på motløsheten, la oss ha fokus på at Jeg viiiiiilllll omgjøres til handling. Jeg leser krutt mellom linjene her. You GO girl! 

Anonymous poster hash: 7abb0...8cc

[Alja]

 

La oss ikke fokusere på motløsheten, la oss ha fokus på at Jeg viiiiiilllll omgjøres til handling. Jeg leser krutt mellom linjene her. You GO girl! 

Anonymous poster hash: 7abb0...8cc

 

Hørte på fight mode musikk ala warriors of the world mens jeg skrev innlegget  Men uff altså. Jeg aner ikke hvordan jeg skal få dette her til. 

[AnonymBruker]

Hørte på fight mode musikk ala warriors of the world mens jeg skrev innlegget  Men uff altså. Jeg aner ikke hvordan jeg skal få dette her til. 

Hahaha musikk kan få opp spiriten det. Mindre uffing og mer aktiv handling og du er på gang!

Anonymous poster hash: 7abb0...8cc

[Alja]

 

Hahaha musikk kan få opp spiriten det. Mindre uffing og mer aktiv handling og du er på gang!

Anonymous poster hash: 7abb0...8cc

 

Kan ikke være så aktiv før i morgen. Da får de fleste kontaktpersonene mine vite at det brenner på dass    (mandag, alt er åpent av telefoner) 

[Alja]

Gjør det ikke noe bedre av at absolutt alle mine kjente og kjære forventa at jeg kom inn på noe av det jeg hadde søkt. Fykj så flaut og pinlig.... "KOM DU INN??? :D" og "Hva kom du inn på??? :D" 

 

næ

[AnonymBruker]

Off, kjedelig TS:\ Men hører kampviljen er der i teksten en plass! Stå på, støtt deg på venner og/eller familie, og jobb hardt, så ordner dette seg:) Ingen blir å dømme deg, de er jo glade i deg!
Har selv slitt med lignende, men nå jobber jeg med det jeg ønsket. Mistet kartet over veien jeg hadde planlagt å gå, så så endte opp med å trø i en bjørnesaks, bli jaget av elg, få et vepsebol i hodet og tryne i ei maurtue, men jeg kom meg frem!

Anonymous poster hash: d13b8...03d

[AnonymBruker]

Kan ikke være så aktiv før i morgen. Da får de fleste kontaktpersonene mine vite at det brenner på dass    (mandag, alt er åpent av telefoner) 

Hahahahahaha ei natts søvn og then action!!!! Jeg skriver jo at du har´re i ræ!

Anonymous poster hash: 7abb0...8cc

[AnonymBruker]

Gjør det ikke noe bedre av at absolutt alle mine kjente og kjære forventa at jeg kom inn på noe av det jeg hadde søkt. Fykj så flaut og pinlig.... "KOM DU INN??? :D" og "Hva kom du inn på??? :D" 

 

næ

Ser den, men når ei dør lukkes - åpnes ei ny eller no

Anonymous poster hash: 7abb0...8cc

[Alja]

 

Off, kjedelig TS:\ Men hører kampviljen er der i teksten en plass! Stå på, støtt deg på venner og/eller familie, og jobb hardt, så ordner dette seg:) Ingen blir å dømme deg, de er jo glade i deg!

Har selv slitt med lignende, men nå jobber jeg med det jeg ønsket. Mistet kartet over veien jeg hadde planlagt å gå, så så endte opp med å trø i en bjørnesaks, bli jaget av elg, få et vepsebol i hodet og tryne i ei maurtue, men jeg kom meg frem!

Anonymous poster hash: d13b8...03d

 

Håper det blir en solskinnshistorie på meg også    En krunglete vei må vi vel alle gjennom. Håper jeg slipper unna den maurtue-greia da 

[Alja]

 

Hahahahahaha ei natts søvn og then action!!!! Jeg skriver jo at du har´re i ræ!

Anonymous poster hash: 7abb0...8cc

 

Du burde arbeide som motivasjonskonsulent på kg på nattestid når alle sitter oppe å bekymrer seg over livet   

[Ananas.]

Begynn med å ta en tur til karriererådgivning om du ikke allerede har gjort det, så vet du at informasjonen du har er riktig og hva som skal til. Ser at denne setningen kan se frekk ut på nett, men er absolutt ikke ment sånn: Du har stilt en del spørsmål i dette forumet som du egentlig "burde" visst svaret på om du hadde fått skikkelig oppfølging, så oppsøk en person med peiling og still alle spørsmålene om hva som skal til - og alt det andre du lurer på.

 

Ellers vil jeg bare si lykke til, har man en fighter-innstilling så klarer man å nå målene man setter seg, selv om det dukker opp utfordringer på veien

[AnonymBruker]

Du burde arbeide som motivasjonskonsulent på kg på nattestid når alle sitter oppe å bekymrer seg over livet   

Jeg har trolig valgt helt feil i livet hehe. Men det er kjekt å vite at det finnes andre muligheter om det skulle skjæra seg helt Takk, søte!

Anonymous poster hash: 7abb0...8cc

[Sofia123]

Uff, nå er jeg så fryktelig lei av alt sammen. Jeg har virkelig stått på de siste årene for å komme meg opp fra rennesteinen. Jeg gikk dessverre inn i en kjempedepresjon det siste halvåret på yrkesfag, så karakterene mine ble helt umenneskelig dårlige. ( 2, 2, 2 )

 

Naiv og lite orientert som jeg var trodde jeg karakterer fra yrkesfag ikke telte med da de regnet ut karakterpoeng, så jeg satt lenge i god tro om at karakterene fra påbygg ville gjøre sitt.

 

Vel, her sitter jeg med skjegget i postkassen med et snitt på 44.4 INKLUDERT alderspoeng og kom ikke inn på en forbanna drit. Åpnet søknaden på samordna opptak i forgårs og fikk avslått, avslått, avslått, avslått. Fire avslått. Nummer 95 på venteliste på sosionom og nummer 58 på sykepleien. Brukte kanskje to timer på å grine på soverommet før jeg klarte å orientere meg om en plan B. 

 

Nå er planen å ta opp noen fag fra salg og service, samt historiekarakteren. Vil også ta et årsstudium (noe fra restetorget). Om ting går etter planen da vil jeg ha en poengsum på 47.4 neste høst. 

 

Jeg bare føler dette kommer til å gå åt vest. Helsen er dårlig, og jeg svinger inn og ut av depresjoner som aldri før. Det er så hardt å virkelig gi alt, også er det ikke godt nok. Jeg føler meg rett og slett dårlig og dum. Så utrolig ydmykende å få alt jeg søkte på i høst avslått. 

 

Jeg vil også være en flinkis på skolen! Føler det aldri kommer til å bli noe ut av meg. Drømmen min er å kunne hjelpe mennesker videre i en vanskelig livssituasjon. Noe ala miljøarbeider i fengsel eller på institusjon for ungdom eller voksne med rusrelaterte eller psykiske problemer. 

 

Jeg viiiiiilllll! 

 

Noen andre som føler seg helt motløse her, eller er det bare meg? 

Hva med å søke deg inn på noe på restetorget for så å være hospitant?

http://www.uib.no/utdanning/48767/hospitanter

[AnonymBruker]

Stor klem til deg!

Vet selv hvordan det føles. Har slitt med udiagnosert sosial angst nesten hele livet, og på vg1 hadde jeg mye fravær fordi jeg ikke turte og gå på skolen. Ble deprimert og ga nesten helt opp. Tenkte at "jaja karakterene fra yrkesfag teller ikke uansett" så på vg1 fikk jeg ufattelig mange 2-ere og 3-ere. Vg2 gikk bedre og jeg fikk en del 5-ere og 4. Vi var en liten klasse så angsten ble litt mindre så jeg turte oftere og delta i timene osv. Vg3 ble vi større klasse og jeg fant aldri min plass i klassen. Hadde ingen venner og gikk igjen inn i en depresjon. Kunne kjøre til skolen og bare gråte i bilen utenfor, før jeg snudde og reiste hjem igjen fordi jeg ikke turte å møte opp. Endte opp med 2 i nesten alle fag. Snittet mitt fra vgs endte på 3,6.

Hadde det så dårlig med meg selv etter det at jeg tok et år fra skole osv og i den perioden gikk jeg for første gang til en psykolog hvor jeg fikk diagnosen sosial angst og depresjon. Da forstod jeg endelig hvorfor ting hadde vært slik det var og jeg endte opp med å søke særskilt vurdering. Håpet var lite om at jeg skulle komme inn uansett men det og få "avslag, avslag, avslag" slengt i fleisen gjorde at jeg ble ekstremt trist uansett. Endte opp med venteliste 80 på sykepleien..

Så nå skal jeg prøve og manne meg opp til å ta opp igjen fag!

Var ikke meningen og kuppe tråden din, men ville bare si lykke til! Har flere av innleggene dine her inne og du virker som en sterk person med guts til å kunne få til det du vil!

Anonymous poster hash: 64ca9...8c0

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du? Hvis du er minst 23 og har arbeidet og/eller vært under utdanning i 5 år kan man bruke 25/3 regelen og bli tatt opp med grunnlag i de "viktigste" fagene, altså ikke yrkesfagene... har ikke kjempepeiling, men du kan google og lese om det på samordna opptak.

Anonymous poster hash: d4274...097

[Alja]

Stor klem til deg!

Vet selv hvordan det føles. Har slitt med udiagnosert sosial angst nesten hele livet, og på vg1 hadde jeg mye fravær fordi jeg ikke turte og gå på skolen. Ble deprimert og ga nesten helt opp. Tenkte at "jaja karakterene fra yrkesfag teller ikke uansett" så på vg1 fikk jeg ufattelig mange 2-ere og 3-ere. Vg2 gikk bedre og jeg fikk en del 5-ere og 4. Vi var en liten klasse så angsten ble litt mindre så jeg turte oftere og delta i timene osv. Vg3 ble vi større klasse og jeg fant aldri min plass i klassen. Hadde ingen venner og gikk igjen inn i en depresjon. Kunne kjøre til skolen og bare gråte i bilen utenfor, før jeg snudde og reiste hjem igjen fordi jeg ikke turte å møte opp. Endte opp med 2 i nesten alle fag. Snittet mitt fra vgs endte på 3,6.

Hadde det så dårlig med meg selv etter det at jeg tok et år fra skole osv og i den perioden gikk jeg for første gang til en psykolog hvor jeg fikk diagnosen sosial angst og depresjon. Da forstod jeg endelig hvorfor ting hadde vært slik det var og jeg endte opp med å søke særskilt vurdering. Håpet var lite om at jeg skulle komme inn uansett men det og få "avslag, avslag, avslag" slengt i fleisen gjorde at jeg ble ekstremt trist uansett. Endte opp med venteliste 80 på sykepleien..

Så nå skal jeg prøve og manne meg opp til å ta opp igjen fag!

Var ikke meningen og kuppe tråden din, men ville bare si lykke til! Har flere av innleggene dine her inne og du virker som en sterk person med guts til å kunne få til det du vil!

Anonymous poster hash: 64ca9...8c0

Så fint at du deler din historie. Litt godt å kjenne på at man ikke er helt alene. Ikke gi opp!   

Fikk du innvilget særskilt vurdering? Jeg fikk ikke. 

[Alja]

Hvor gammel er du? Hvis du er minst 23 og har arbeidet og/eller vært under utdanning i 5 år kan man bruke 25/3 regelen og bli tatt opp med grunnlag i de "viktigste" fagene, altså ikke yrkesfagene... har ikke kjempepeiling, men du kan google og lese om det på samordna opptak.

Anonymous poster hash: d4274...097

Jeg har sjekket det ut, og siden jeg ikke får noen alderspoeng ved å ta 23/5 regel ligger snittet mitt på ca det samme som nå. Litt over, men ikke betydelig mye. Men skal ta opp litt fag nå, å se hva som lønner seg å søke på. Har det som skal til for å søke 23/5 regel. 

[AnonymBruker]

Det er første gang jeg kommenterer et innlegg du har skrevet her Alja, men jeg har lest flere av trådene dine. Synd at du ikke kommer inn, men av og til må man bruke lenger tid enn planlagt. Som regel går det bra til slutt.

 

Jeg selv måtte gå et ekstra år på videregående (måtte bytte fag og ta noe på nytt grunnet dårlig psykisk helse). Kom meg gjennom det. Søkte videre på høyere utdanning, kom inn men valgte feil. Sløste vekk studieår og studielån, men etter år med studier er jeg i dag i full jobb.

 

Poenget mitt er at som regel går det bra til slutt, og av og til må man ta noen omveier for å nå målet. Det positive er at man lærer en del på veien, og det er kunnskap man har nytte av senere, enten det er på det personlige plan eller på det yrkesmessige planet.

 

Jeg vil ønske deg lykke til! Dette klarer du, og plan B er nok en god plan!

Anonymous poster hash: d1aaa...418

[AnonymBruker]

Så fint at du deler din historie. Litt godt å kjenne på at man ikke er helt alene. Ikke gi opp!

Fikk du innvilget særskilt vurdering? Jeg fikk ikke.

Fikk heller ikke innvilget særskilt vurdering.

Anonymous poster hash: 64ca9...8c0