Frustrert stemor

[AnonymBruker]

Om man går til retten kan man få det jo. Slike syke holdninger som du har er kun til skade for barnet. La oss alle krysse fingrene for at du er barnløs.

Anonymous poster hash: a1fe3...656

La oss alle krysse fingrene for at du ikke jobber med barn eller andre mennesker! 😨😁

Anonymous poster hash: 1e8ed...b1d

[AnonymBruker]

Du beviste nettopp poenget mitt

Enkle mennesker klarer ikke å argumentere, og går derfor rett i strupen med personangrep og ukvemsord..

Nok en snurt stemor antar jeg som er fornærmet over at hun ikke betyr like mye for partnerens barn som den ekte mammaen gjør. Litt kjipt at han har fått barn med andre enn deg? Var du ikke den første han delte den store opplevelsen med? Irriterer det deg at han for alltid vil være knyttet til barnets mor via barnet?

Du vil aldri bety like mye for barnet som moren til barnet gjør.

Anonymous poster hash: 4fa8f...e9d

Slutter meg til gjesten som skrev dette innlegget! Enig.

La oss alle håpe på at gjesten jobber med barn! 🔆👍😄

Anonymous poster hash: 1e8ed...b1d

[AnonymBruker]

Jeg har en gutt som er regelmessig hos sin far og stemor, i tillegg er jeg stemor selv. Min sønn har rett til å være sammen med sin far, og ikke minst vil han det. For min del som mamma vil jeg at sønnen min skal trives hos far, og setter stor pris på at stemor tar del i livet hans. Og slik jeg leser det er det akkurat TS ønsker for sitt stebarn. Jeg forventer ikke at de gjør alt slik som vi gjør det hjemme, de har en egen familie og sine rutiner. Kunne ikke drømt om å blande meg inn for å styre hva de gjør. Gutten er blid og glad når han kommer hjem, ergo er jeg fornøyd. Tror det er mange BIOMØDRE der ute som trenger å gå litt inn i seg selv og vurdere hvem de setter først, barnet eller seg selv?

Anonymous poster hash: c0a33...a9f

[Screamsilence24]

Hvilken planet bor du på? En forelder kan ikke bare "få" 60/40 uten den andres samtykke.

Anonymous poster hash: 1e8ed...b1d

 

Jaaaa?  Og om far er en oppegående mann, så vil han minst få 40 % samvær for datteren sin som er over 3 år.... Kommer de ikke fram gjennom mekling på FVK, blir retten neste instans der det vil bli satt en dom på samvær far har krav på.  Er det andre forhold under HI som ikke er nevnt, så vil det selvsagt kunne endre på hvor mye samvær far vil få.  Nå tar jeg utgangspunkt i at han er en god mann som vil ta godt vare på jenta si. 

[AnonymBruker]

Poenget er vel at så lenge begge foreldrene er i livet eller ungen ikke er adoptert så trenger man ikke skrive biologisk mor eller biologisk far. Mor og far holder lenge.

Biomor og biofar nedgraderer foreldrenes rolle i barnas liv, og er begreper som er oppkonstruert av steforeldre(mødre) for å befeste sin posisjon til partnerens barn.

Har nesten aldri lest ordet biofar her inne på forumet, bare stemødre som skriver biomor.

Anonymous poster hash: 4fa8f...e9d

Eller enkelte synes det er snålt å titulere andre enn sin egen mor som "mor".

Anonymous poster hash: 8542f...192

[Kattugla]

Jeg synes det er søtt når mitt stebarn kaller meg mamma. Hun har to mammaer, en bio og en ste. Begge like viktige i barnets liv

Anonymous poster hash: 75510...530

Tror du barnets mor synes også det er "søtt" ? Jeg er helt for at man skal strekke seg langt for et godt samarbeid, men denne holdningen din synes jeg er rett og slett respektløs.

[SiMa]

Før jeg fant kg var "biomor" et uttrykk jeg aldri hadde hørt før. Jeg hadde hørt om "biologisk mor" som "biomor" er en sammentrekning av, men det er i forhold til adopsjon, for å skille mellom den kvinnen som fødte barnet og den som oppdrar det. Og da er "biomor" en som ikke har gjort annet enn å føde et barn. Her på kg er "biomor" en som også i veldig stor grad er en del av barnets oppvekst.

 

Ang. å diskutere trådens tema, jeg er enig i at en fruktbar diskusjon krever at premissene er lagt, og at betydningen av ord som brukes er klart definert. Selv om jeg mener det er mer naturlig å si "mor" enn "biomor" er jeg fullt klar over at det er samme person det henvises til, og å kreve at alle bruker samme uttrykk som meg ville bare være flisespikkeri og stå i veien for en fruktbar diskusjon.

 

Til det temaet ts faktisk tar opp vil jeg si at min første tanke var "håper ikke mor er like overbeskyttende når datteren er hos henne". Barn trenger å få lov til å utfolde seg, få klærne møkkete, hull på buksa og skrubbsår på knærne. Er far enig med deg i at datteren bør få overnatte hos dere? I så fall bør han ta det opp med mor. Når det gjelder at du for eksempel ikke tør la stedatteren være med og male eller annet som kan gjøre klærne hennes møkkete løses det enkelt ved at dere skifter klær på henne før dere holder på med "grisete" aktiviteter.

[AnonymBruker]

Retten kan ikke hjelpe om saksøker ikke har en sak: hva i dette eksempele skulle gi den ene rett til større prosent satt av en domstol - som kan dokumenteres?

En domstol dømmer ikke fra 50/50 til 60/50 basert på noe i denne tråden...Anonymous poster hash: 1e8ed...b1d

Nei, det har du helt rett i!

Å dømme til 60/50 er nemlig ikke mulig.....

Anonymous poster hash: 1cb59...3e8

[AnonymBruker]

Enig med AB angående det oppkonstruerte ordet 'biomor'. Utover det synes jeg det er en vanskelig balansegang TS beskriver i sitt innlegg. Jeg er selv på vei til å bli stemor for et barn på 6, men jeg har holdt igjen veldig og har først nå begynt å møte barnet, etter snart 2 år sammen med faren. Jeg synes TS virker litt stressa. Hva er det som haster sånn? Barnet er bare 3 år!  Anonymous poster hash: 819a5...648

Du tenker at det ikke er så viktig at barnet blir skikkelig inkludert i familien til TS og får være med på lik linje med stesøsken (dvs 3-åringen til TS) siden den delvise ekskluderingen etter ønske fra barnets mor har pågått i "bare" to år? Dvs siden barnet var bittelite. Ser du ikke at morens oppførsel er skadelig for barnet, som ikke bare forhindres fra å få en naturlig plass i farens familie, men også forhindres fra å etablere et best mulig forhold til faren? Dette handler om barnets beste, ikke de voksnes posisjoner. I den grad TS er stresset, er det med god grunn.

Generell kommentar: Det er ikke til å fatte at folk ikke ser barnet, men er mest opptatt av om TS skriver biomor og/eller at TS aldri kan ta mors plass. Det er da ikke dette TS prøver på! Hun er selv mor, men har omtanke nok til å bry seg om flere barn enn sitt eget. Barnet er sånn sett heldig, men desto mer uheldig med sin egen mor i denne sammenhengen.

Anonymous poster hash: 6a1fd...909

[Gjest Nanne70]

Jeg forstår mor meget godt. Hadde aldri levert barnet frivillig til far når det bor en for mor fremmed person i barnets hjem.

Vet aldri hva for slags mennesker som befinner seg i barnets og fars hjem av en venninne og jeg ville ha gjort det samme som denne moren.

Hadde ikke satsing et øyeblikk på andre enn far. Den andre personen som måtte bo der ville jeg ha holdt borte fra barnet om jeg så måtte overvåke 24 H/D.

Anonymous poster hash: 1e8ed...b1d

 

M.a.o. så skal både du og barnets far leve alene inntil barnet er 18 år, er det det du mener? For jeg regner selvsagt med at du da også hadde akseptert tilsvarende om du hadde truffet en mann som hadde barn fra før? Hva med alle andre voksne mennesker i barnets liv, sånn som barnehageansatte osv.? Overvåker du de også?

[AnonymBruker]

Jeg har en gutt som er regelmessig hos sin far og stemor, i tillegg er jeg stemor selv. Min sønn har rett til å være sammen med sin far, og ikke minst vil han det. For min del som mamma vil jeg at sønnen min skal trives hos far, og setter stor pris på at stemor tar del i livet hans. Og slik jeg leser det er det akkurat TS ønsker for sitt stebarn. Jeg forventer ikke at de gjør alt slik som vi gjør det hjemme, de har en egen familie og sine rutiner. Kunne ikke drømt om å blande meg inn for å styre hva de gjør. Gutten er blid og glad når han kommer hjem, ergo er jeg fornøyd. Tror det er mange BIOMØDRE der ute som trenger å gå litt inn i seg selv og vurdere hvem de setter først, barnet eller seg selv?

Anonymous poster hash: c0a33...a9f

 

+ + 

 

Jeg har et barn som nå nylig har fått stemor. Og mitt største ønske er at stemor og barnet mitt får et godt forhold slik at det blir like fint å være hos pappa med stemoren der som det var da det bare var pappa. 

Anonymous poster hash: 9a7fb...690

[Gjest Nanne70]

 

Du beviste nettopp poenget mitt 

 

Enkle mennesker klarer ikke å argumentere, og går derfor rett i strupen med personangrep og ukvemsord..

 

Nok en snurt stemor antar jeg som er fornærmet over at hun ikke betyr like mye for partnerens barn som den ekte mammaen gjør. Litt kjipt at han har fått barn med andre enn deg? Var du ikke den første han delte den store opplevelsen med? Irriterer det deg at han for alltid vil være knyttet til barnets mor via barnet?

 

Du vil aldri bety like mye for barnet som moren til barnet gjør. 

Anonymous poster hash: 4fa8f...e9d

 

 

Eller kanskje stemor gjerne vil at hjemmesituasjonen skal fungere normalt, også når stedatteren er på besøk? Kanskje hun gjerne vil få lov til å bli kjent med barnet til partneren sin og være en ekstra voksenressurs i barnets liv?

 

Jeg vil tro at de fleste kvinner som tar det steget å gå inn i et forhold til en mann som har barn fra før, er fullstendig klar over at barnet har en mor fra før, og at de verken forventer eller ønsker å ta mors plass. Hvis det hadde vært viktig at partneren ikke hadde barn fra før, så ville man nok heller ha funnet seg en mann uten barn, så de tingene du sier der jo bare tull.

[Gjest Vena Cava]

Tror du barnets mor synes også det er "søtt" ? Jeg er helt for at man skal strekke seg langt for et godt samarbeid, men denne holdningen din synes jeg er rett og slett respektløs.

Hva med å heller se på det som en bra ting at barnet er såpass trygg på sin stemor at hun kaller henne for mamma. Et så godt forhold dem imellom er ikke akkurat hverdagskost, iallefall ikke ifølge KG.

Barnet har tatt dette valget selv, og da er det ingenting annet enn positivt.

[Gjest Dårris]

Hadde tenkt å gi deg pluss og stjerner i boka for å skrive stemor i stedet for bonusmor, men hva er det jeg leser? Biomor?! Stjerner og pluss er herved inndratt! Det heter mor! Alle skjønner at det er barnets mor og ikke deg det er snakk om hvis du skriver mor. Syns forresten denne moren høres ut som et skrullete og hysterisk kvinnemenneske, så skjønner godt at du er frustrert. Håper hun roer seg etterhvert.

[Kattugla]

Hva med å heller se på det som en bra ting at barnet er såpass trygg på sin stemor at hun kaller henne for mamma. Et så godt forhold dem imellom er ikke akkurat hverdagskost, iallefall ikke ifølge KG.

Barnet har tatt dette valget selv, og da er det ingenting annet enn positivt.

Selvfølgelig er det bra at barnet er trygg på stemor, men jeg synes det er greit å respektere at barn-foreldre er en annen relasjon enn barn-steforelder og jeg tror de fleste mødre ville synes dette var sårt. At barnet "valgte det" er ikke en spesielt god grunn til å fortsette med det, barn finner tross alt på mye rart uten at de egentlig skjønner betydningen av det. Det er de voksne som skal ta ansvar for relasjoner og grensesetting og det går fint an å forklare til barn at de har bare en "mamma" men at man kan selvfølgelig være veldig glad i og ha det koselig sammen med stemor.