Frustrert stemor

[AnonymBruker]

Hei alle sammen 😊 jeg trenger sårt litt tips og råd.. Er stemor til ei jente på 3, og har barn i samme alder selv. Problemet er at biomor styrer alt samvær med jernhånd. Barnet får ikke sove hos oss, da hun mener at det ikke er trygt for barnet. Så ved samvær er det henting på formiddag og levering på kvelden. Vi får ikke ta barnet med ut av byen eller på ting som kan være "farlig" for barnet. Turer er i stor grad ikke aktuelt. Det har resultert i at jeg ikke føler meg komfortabel med å ha barnet her. Ikke tør jeg å f.eks male sammens med barnet, da kan hun få flekker på klærne og det blir bare bråk. Far lar seg styre av biomor i stor grad, og har følelsen av at det ikke på noen måte skal vises at barnet har vært her når hun leveres på kvelden. Jeg føler at det ikke er plass til at jeg skal bli kjent med jenta, men at min rolle er å holde avstand. Vi gjør derfor ingenting når barnet er her. Føler som sagt at jeg må skygge banen, og slik har det blitt. Hva skal jeg gjøre? Ønsker at hun skal være inkludert og at jeg skal bli kjent med henne, men slipper ikke til.

Anonymous poster hash: c0a33...a9f

[AnonymBruker]

Hei alle sammen jeg trenger sårt litt tips og råd.. Er stemor til ei jente på 3, og har barn i samme alder selv. Problemet er at biomor styrer alt samvær med jernhånd. Barnet får ikke sove hos oss, da hun mener at det ikke er trygt for barnet. Så ved samvær er det henting på formiddag og levering på kvelden. Vi får ikke ta barnet med ut av byen eller på ting som kan være "farlig" for barnet. Turer er i stor grad ikke aktuelt. Det har resultert i at jeg ikke føler meg komfortabel med å ha barnet her. Ikke tør jeg å f.eks male sammens med barnet, da kan hun få flekker på klærne og det blir bare bråk. Far lar seg styre av biomor i stor grad, og har følelsen av at det ikke på noen måte skal vises at barnet har vært her når hun leveres på kvelden. Jeg føler at det ikke er plass til at jeg skal bli kjent med jenta, men at min rolle er å holde avstand. Vi gjør derfor ingenting når barnet er her. Føler som sagt at jeg må skygge banen, og slik har det blitt. Hva skal jeg gjøre? Ønsker at hun skal være inkludert og at jeg skal bli kjent med henne, men slipper ikke til.

Anonymous poster hash: c0a33...a9f

Skriv mor du. Alle skjønner at det er moren til jenta.

 

Biomor er ikke et ord. Eller skriver du biofar om kjæresten din også?

Anonymous poster hash: 4fa8f...e9d

[AnonymBruker]

Hun høres ut som det jeg tenker, og er min største frykt. At en annen kvinne skal være en slags foreldre til mitt barn. Dette er absolutt helt normalt, men vil så klart ikke fungere i praksis. 

 

Men hun tror hun kan styre og bestemme over dere, og det kan hun faktisk ikke. 

Far på komme på banen og sette grenser. Dersom det er seriøst mellom dere må han gjøre det klart at hos oss er det våre regler og dette må mor forholde seg til. 

Lykke til:)

Anonymous poster hash: 17c49...914

[AnonymBruker]

Skriv mor du. Alle skjønner at det er moren til jenta.

Biomor er ikke et ord. Eller skriver du biofar om kjæresten din også?

Anonymous poster hash: 4fa8f...e9d

Alt man skal henge seg opp i. Er mor selv, men at folk her inne skriver biomor gjør meg ingenting. Det fins andre viktigere ting her i livet man heller kan bruke energien på.

Når det er sagt, her må far komme på banen og sette ned foten. Jeg ikke forstå hvorfor dere ikke kan gjøre noe med jenta. Her er det nok en mor som utnytter "makten" sin til det hun vil. Har du og faren nettopp blitt sammen?

Anonymous poster hash: 56446...d4f

[AnonymBruker]

Takk for svar. Jeg og far har vært sammen i snart 2 år.

Anonymous poster hash: c0a33...a9f

[Gjest Vena Cava]

Skriv mor du. Alle skjønner at det er moren til jenta.

Biomor er ikke et ord. Eller skriver du biofar om kjæresten din også?

Anonymous poster hash: 4fa8f...e9d

Skjønner ikke hva folk har så mye imot at man kaller mor for biomor. Det er forkortelse på BIOLOGISK mor og er ikke et negativt ladet ord overhodet.

Og man kan vel kalle far for biofar ja, om ungen har en stefar. Skjønner ikke greia.

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hva folk har så mye imot at man kaller mor for biomor. Det er forkortelse på BIOLOGISK mor og er ikke et negativt ladet ord overhodet.

Og man kan vel kalle far for biofar ja, om ungen har en stefar. Skjønner ikke greia.

Poenget er vel at så lenge begge foreldrene er i livet eller ungen ikke er adoptert så trenger man ikke skrive biologisk mor eller biologisk far. Mor og far holder lenge. 

 

Biomor og biofar nedgraderer foreldrenes rolle i barnas liv, og er begreper som er oppkonstruert av steforeldre(mødre) for å befeste sin posisjon til partnerens barn. 

 

Har nesten aldri lest ordet biofar her inne på forumet, bare stemødre som skriver biomor. 

Anonymous poster hash: 4fa8f...e9d

[Gjest Vena Cava]

Poenget er vel at så lenge begge foreldrene er i livet eller ungen ikke er adoptert så trenger man ikke skrive biologisk mor eller biologisk far. Mor og far holder lenge.

Biomor og biofar nedgraderer foreldrenes rolle i barnas liv, og er begreper som er oppkonstruert av steforeldre(mødre) for å befeste sin posisjon til partnerens barn.

Har nesten aldri lest ordet biofar her inne på forumet, bare stemødre som skriver biomor.

Anonymous poster hash: 4fa8f...e9d

Det nedgraderer ikke mor eller fars rolle på noen måte, må du gi deg.

[AnonymBruker]

Det nedgraderer ikke mor eller fars rolle på noen måte, må du gi deg.

Jo det gjør det. Biomor og biofar (dog, biomor er det mest brukte siden det florerer av tråder laget av stemødre for å klage på "bio"mor eller barnet for tiden). 

 

Tydeligvis at du er stemor som føler deg truffet...

 

Biomor og biofar er ikke-eksisterende ord. 

 

Mener du det er nødvendig å bruke ordet biomor? Holder det virkelig ikke å skrive "barnets mor"?? Hva er poenget med "bio"mor? Kaller du din egen mor for "bio"mor? 

Anonymous poster hash: 4fa8f...e9d

[Gjest Vena Cava]

Jo det gjør det. Biomor og biofar (dog, biomor er det mest brukte siden det florerer av tråder laget av stemødre for å klage på "bio"mor eller barnet for tiden).

Tydeligvis at du er stemor som føler deg truffet...

Biomor og biofar er ikke-eksisterende ord.

Mener du det er nødvendig å bruke ordet biomor? Holder det virkelig ikke å skrive "barnets mor"?? Hva er poenget med "bio"mor? Kaller du din egen mor for "bio"mor?

Anonymous poster hash: 4fa8f...e9d

Jeg er stemor ja. Men er også "biomor". Og føler meg slett ikke nedgradert om noen skulle omtale meg som nettop det.

Tror heller det er du som bare er litt hårsår:)

[AnonymBruker]

Enig med AB angående det oppkonstruerte ordet 'biomor'.

 

Utover det synes jeg det er en vanskelig balansegang TS beskriver i sitt innlegg. Jeg er selv på vei til å bli stemor for et barn på 6, men jeg har holdt igjen veldig og har først nå begynt å møte barnet, etter snart 2 år sammen med faren. Jeg synes TS virker litt stressa. Hva er det som haster sånn? Barnet er bare 3 år! 

Anonymous poster hash: 819a5...648

[AnonymBruker]

Jeg er stemor ja. Men er også "biomor". Og føler meg slett ikke nedgradert om noen skulle omtale meg som nettop det.

Tror heller det er du som bare er litt hårsår:)

Jeg er hverken biomor eller stemor, så nei du.

 

Jeg synes derimot dette oppkonstruerte begrepet laget av stemødre for å hevde sin posisjon er helt latterlig dumt. 

 

Har ei venninne som er adoptert. Hennes biologiske mor, aka biomor, er fra Somalia. Moren hennes derimot er fra Bygdøy. Ser du poenget? 

Anonymous poster hash: 4fa8f...e9d

[Gjest Stringfellow1]

 Hvorfor ikke komme tips og gode råd om det trådstarter faktisk spør om, i steden for å kverulere om hvordan man skal skrive ting ?

[AnonymBruker]

Hei alle sammen 😊 jeg trenger sårt litt tips og råd.. Er stemor til ei jente på 3, og har barn i samme alder selv. Problemet er at biomor styrer alt samvær med jernhånd. Barnet får ikke sove hos oss, da hun mener at det ikke er trygt for barnet. Så ved samvær er det henting på formiddag og levering på kvelden. Vi får ikke ta barnet med ut av byen eller på ting som kan være "farlig" for barnet. Turer er i stor grad ikke aktuelt. Det har resultert i at jeg ikke føler meg komfortabel med å ha barnet her. Ikke tør jeg å f.eks male sammens med barnet, da kan hun få flekker på klærne og det blir bare bråk. Far lar seg styre av biomor i stor grad, og har følelsen av at det ikke på noen måte skal vises at barnet har vært her når hun leveres på kvelden. Jeg føler at det ikke er plass til at jeg skal bli kjent med jenta, men at min rolle er å holde avstand. Vi gjør derfor ingenting når barnet er her. Føler som sagt at jeg må skygge banen, og slik har det blitt. Hva skal jeg gjøre? Ønsker at hun skal være inkludert og at jeg skal bli kjent med henne, men slipper ikke til.

Anonymous poster hash: c0a33...a9f

Jeg forstår mor meget godt. Hadde aldri levert barnet frivillig til far når det bor en for mor fremmed person i barnets hjem.

Vet aldri hva for slags mennesker som befinner seg i barnets og fars hjem av en venninne og jeg ville ha gjort det samme som denne moren.

Hadde ikke satsing et øyeblikk på andre enn far. Den andre personen som måtte bo der ville jeg ha holdt borte fra barnet om jeg så måtte overvåke 24 H/D.

Anonymous poster hash: 1e8ed...b1d

[AnonymBruker]

Hei alle sammen 😊 jeg trenger sårt litt tips og råd.. Er stemor til ei jente på 3, og har barn i samme alder selv. Problemet er at biomor styrer alt samvær med jernhånd. Barnet får ikke sove hos oss, da hun mener at det ikke er trygt for barnet. Så ved samvær er det henting på formiddag og levering på kvelden. Vi får ikke ta barnet med ut av byen eller på ting som kan være "farlig" for barnet. Turer er i stor grad ikke aktuelt. Det har resultert i at jeg ikke føler meg komfortabel med å ha barnet her. Ikke tør jeg å f.eks male sammens med barnet, da kan hun få flekker på klærne og det blir bare bråk. Far lar seg styre av biomor i stor grad, og har følelsen av at det ikke på noen måte skal vises at barnet har vært her når hun leveres på kvelden. Jeg føler at det ikke er plass til at jeg skal bli kjent med jenta, men at min rolle er å holde avstand. Vi gjør derfor ingenting når barnet er her. Føler som sagt at jeg må skygge banen, og slik har det blitt. Hva skal jeg gjøre? Ønsker at hun skal være inkludert og at jeg skal bli kjent med henne, men slipper ikke til.

Anonymous poster hash: c0a33...a9f

Glemte å legge til noe vesentlig viktig her:

Hvorfor skriver du "biomor"?

Barnet har kun en (1) og bare en mor og det er: moren.

Anonymous poster hash: 1e8ed...b1d

[AnonymBruker]

Jeg er stemor ja. Men er også "biomor". Og føler meg slett ikke nedgradert om noen skulle omtale meg som nettop det.

Tror heller det er du som bare er litt hårsår:)

Vår sønn bor 50% hos sin far og 50% hos meg.

Han vil alltid kun ha en (1) mor og det er: mor.

Alle andre har et fornavn og overhodet ingen slektsrelasjon til barnet.

Anonymous poster hash: 1e8ed...b1d

[AnonymBruker]

Jeg forstår mor meget godt. Hadde aldri levert barnet frivillig til far når det bor en for mor fremmed person i barnets hjem.

Vet aldri hva for slags mennesker som befinner seg i barnets og fars hjem av en venninne og jeg ville ha gjort det samme som denne moren.

Hadde ikke satsing et øyeblikk på andre enn far. Den andre personen som måtte bo der ville jeg ha holdt borte fra barnet om jeg så måtte overvåke 24 H/D.

Anonymous poster hash: 1e8ed...b1d

Velger man seg en mann en vil ha barn med, og det blir slutt, får man virkelig respektere at mannen finner en ny kvinne.

Snu situasjonen og tenk at han ikke ønsket at barnet skulle være hos deg fordi han ikke kjenner den 《fremmede mannen》 du har funnet deg.

Kjære verden; min stedatter lever med en mann som hater barn og en mor som ikke ønsker at barnet skal ha samvær med far (min mann). Så... Hva kan man gjøre med det? Ingenting, bare respektere at vi er forskjellig..

Anonymous poster hash: 75510...530

[ops2]

Det var far som brøt med mor og hun er bitter?

 

Far brøt med mor for din skyld og hun er enda mer såret?

 

Uansett så er dette det vanlige problemet. Far tier stille og vil ikke si noe. Stemor føler ting går for sakte og at mor sjefer for mye. Det er bare far som kan gjøre noe her. Det innebærer å stille krav om overnatting og at barnet må kunne være med på vanlige ting som friske barn i den alderen deltar på. Skjønner at mor er mer nervøs hvis barnet er funksjonshemmet.

 

Hva med å ha klær hos dere så hun kan male og leke uten at mor skal lage oppstyr om ødelagte klær? Er forholdet så betent at barnet ikke kan skifte klær hos dere?

[AnonymBruker]

Vår sønn bor 50% hos sin far og 50% hos meg.

Han vil alltid kun ha en (1) mor og det er: mor.

Alle andre har et fornavn og overhodet ingen slektsrelasjon til barnet.

Anonymous poster hash: 1e8ed...b1d

Jeg synes det er søtt når mitt stebarn kaller meg mamma. Hun har to mammaer, en bio og en ste. Begge like viktige i barnets liv

Anonymous poster hash: 75510...530

[Screamsilence24]

Herremin!  Det der er ikke sunt for verken dere eller jenta!  Regner med kjæresten din er en oppegående mann som klarer ta vare på barnet sitt?  Få han til å bestille time på FVK og ny samværsavtale må skrives. Selvsagt skal en 3-åring overnatte hos far, stemor og stesøsken! Så hun må dra hjem på ettermiddagen mens søsknene for eksempel en lørdag skal kose seg med lørdagsgodt, kveldskos med lesing av bok på sengen osv? 

 

At du ikke kan male, bake osv med jenta pga klær kan bli skitten er jo helt absurd!  Snakk om at mor kommer til å lage et nervøst barn men den type "kontroll".

 

Få en ny samværsavtale på 60/40, da vil hun bla være annenhver helg hos dere og kan skitne seg så mye til under lek som bare det!