Vært deprimert etter ferie?

[AnonymBruker]

Jeg kom hjem fra Sør-Amerika for 1 uke siden, og for å være helt ærlig har jeg vært skikkelig deprimert hele uka. Jeg var der ikke lenge (3 uker), og jeg savnet Norge selv om koste meg glugg ihjel mens jeg var der. En normal person ville nok blitt kvitt jetlag innen en uke, men jeg sover fortsatt til klokka 16 hver dag og legger meg skikkelig sent. Ikke prøver jeg heller, for jeg klarer ikke å se for meg en fremtid i Norge lenger. Dessverre har jeg 3 år igjen av studiene mine her, og jeg kjenner allerede kvalmen langt inni ryggmargen når jeg tenker på vennene mine her og familien. Jo, jeg har gode venner, men etter oppholdet i Sør-Amerika har jeg innsett at de er uuuutrolig overfladiske og det frister ikke å være med dem. Blir direkte irritert bare de åpner kjeften, og jeg er jo kjempeglad i dem egentlig...

 

Jeg har bare lyst til å dra tilbake, men det går ikke før jeg eventuelt er ferdig utdannet. Det har alltids vært kjempegodt å komme hjem, men akkurat nå klarer jeg ikke å stoppe å gråte, og har grått i en uke fordi jeg ikke klarer det kjedelige livet jeg har jeg lenger. Sikkert meg det er noe galt med, men det er så vanskelig å skjerpe seg.

 

Har noen opplevd lignende før? Har det gått over?

Anonymous poster hash: 11764...7e6

[AnonymBruker]

Skjønner deg ☺️ Det er slik det er å bo i Norge, og det går over.

Anonymous poster hash: 064cf...b45

[AnonymBruker]

Har aldri vært så deprimert at jeg gråter mye, men er ofte deppa etter en ferie. Jeg lengter i tillegg aldri hjem når jeg er borte, så jeg kunne egentlig bodd hvor som helst. Noe av det verste jeg vet er å sitte på flyet på vei hjem fra ferie, da er jeg skikkelig lei meg. Har gode venner her hjemme, samt en jobb jeg stortrives med. Første dagen på jobb etter ferie er også tøff, men så går det jo over frem til neste tur. Likevel sitter jeg utallige timer foran dataen og drømmer meg bort til steder jeg vil reise eller flytte til for en periode. Har reist mye rundt i verden og trives de aller fleste stedene. Reiser i tillegg flere ganger i året, så jeg har noen nedturer ja.

Anonymous poster hash: 8d634...d0c

[Pringle]

Nye horisonter kan gjøre deg litt høy og det kan bli et antiklimaks å komme hjem igjen. Jeg opplevde noe lignende etter den første Tyrkia-turen jeg var på. Nordmenn virket så kalde og Norge så kjedelig. Men det gikk over. Det går seg nok til for deg også.

[Brimi]

Var deprimert etter Kreta turen i fjor. Har ikke hatt det så bra som da på 5 år.

[Chromium]

Da jeg var liten var jeg ofte deprimert etter en ferie og så ingen grunn til å reise hjem igjen. "Hjemme bra, borte best" mente jeg. I dag er det veldig sjeldent jeg er deppa etter en ferie for jeg føler det er alltid noe å glede seg til når man kommer hjem som å se igjen venner og kjæledyr.

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt. Jeg spiller Lotto og håper jeg en dag vinner, så jeg kan komme meg bort fra dette kalde landet som gjør meg så deprimert. Liten sjanse at jeg vinner, men det som holder meg oppe.

Anonymous poster hash: 98ff5...936

[Cata]

Deprimert er jeg ikke, nei, selv om jeg ofte spøker med at jeg har "post-feriedepresjon" etter en ferie . Men, ja, jeg kan oppleve litt følelse av nedtur og at jeg må bruke noen dager på å lande i hverdagen igjen etter en ferie. 

 

Det går seg heldigvis til etterhvert, for hverdagene er egentlig det jeg setter mest pris på innerst inne. 

[Gjest Seajewel]

Mange steder i verden er det mye bedre å være enn i Norge, så skjønner det godt. Likevel, er det forskjell på å ha ferie i et annet land, enn å bo der hele året, med hverdag, jobb, regninger osv. Da er nok Norge litt bedre, der de fleste yrker har korte arbeidsdager (ja, 7,5 t er korte dager mot hva som ofte er normen i andre land) men ser frem til neste ferie, især etter en helt elendig sommer. Mulig blir neste ferietur fremskyndet til desember, for å få litt sol og varme. At nordmenn er kalde, overfladiske og lukket, er ikke noe nytt.

[AnonymBruker]

Jeg har kommet hjem fra 3 ukers backpacking og føler meg deprimert.

Det var så gøy å være på reise. Sol og varme, nye kulturer, opplevelser, mennesker.

Livet i Norge med jobb og forpliktelser er kjedelig. Føler jeg ikke får det jeg vil ut av livet. Men jeg må jo jobbe:S

Anonymous poster hash: a6966...466

[AnonymBruker]

Å være på ferie er jo et helt annet "liv" enn hverdagen vår. Spise og drikke godt, treffe nye mennesker, nye opplevelser, annen og spennende kultur osv. Joda, en kan ønske å ha det sånn hele tiden, men det går bare ikke for de fleste av oss, uansett hvor vi er i verden. Og det er ikke uten grunn at mange som bor i de landene vi ferierer i ønsker seg til Norge. Likevel skulle en jo ønske seg noen uker til på ferie, med det gode og spennende livet. Og det er ikke til å komme fra at vi nordmenn faktisk er kaldere enn de er i mange land.

 

Vi har en individkultur, der jeget kommer først. Mens de har en familiekultur, der man må ta vare på hverandre. De er mer avhengig av venner og familie enn vi er, og det vises godt i at de tar vare på hverandre. Jeg tror likevel ikke det hadde vært så enkelt å bo der som innflytter uten å ha en tilknytning fra før. Som i andre miljø, har de gjerne nok med det de har fra før, og har gjerne sine venner og sin familie. De har sikkert like lite plass til flere som vi har når det gjelder noen som skal bo der fast, det skal nok litt innsats til for å komme inn i et miljø i det "varme" utlandet også. Likevel tror jeg folk flest er mer utadvendte i varmere strøk der man også er mer avhengig av venner og familie. De kan være mer ute blandt andre i løpet av året, og de er vant til å ha omsorg for flere enn kjernefamilien/partneren.

 

I mange av de landene vi besøker på ferie, er 9-12 timers arbeidsdag, 7 dager i uka vanlig. Dårlig lønn, som de ofte må spare på til vinteren også, for da er mange arbeidsledige. Sykelønnsordning, fast fritid, sosialhjelp og pensjon er bare en drøm, det er slekt og familie som må ta seg av syke, eldre og "trengende". Det er heller ikke så lett å skaffe seg utdanning som kan gi en jobb med god lønn heller, utdanning koster gjerne mye. 

 

Så alt i alt, vi har det veldig godt i Norge økonomisk. Men vi er selvsentrerte, og det taper vi på som samfunn og individer, fordi vi står enkeltvis istedet for sammen.

Jeg husker f.eks en tyrkisk mann som giftet seg med ei norsk dame. Drømmen var å komme til det gode Norge, men han var glad i dama også. Likevel holdt han ikke ut mer enn 5-6 mnd før han reiste tilbake til vennene og sin gamle jobb, og der er han enda, flere år senere. Vinteren og bygda i nord-norge var langt unna det han var vant til, både når det gjaldt sosialt fellesskap med venner og klima.

 

Uansett, enhver er jo fri til å bo og jobbe i utlandet, som regel under de vilkår som gjelder der. Da sier en fra seg norsk lønn og velferdsordninger, men er ønsket sterkt nok, så gjør en jo det.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: c3c7a...fe8

[AnonymBruker]

Ser dette er en gammel tråd. Men jeg er ekstremt deprimert etter ferien. Sånn har jeg det hvert år. Hvert år drar vi utenlands og depresjon og angsten som jeg har i hverdagen slipper da taket. Jeg føler meg selv igjen når jeg er på ferie ( spesielt i utlandet i varmere strøk).

På hjemturene så har jeg ofte gråten i halsen. Vil ikke hjem til Norge. Mannen min har det ikke sånt som meg, han får ikke de nedturene som jeg får. Husker jeg advarte ei venninne og som var på backpack tur i noen måneder at hun kunne få en nedtur sv å komme hjem. Hun gikk også på en smell

Nå sitter jeg her å planlegger neste tur. Teller ned til neste ferie. Har funnet ut at ved å booke og planlegge sommerferie 2019 gir meg en ny glød.. Men venter oftes til Januar/februar med å bestille. De mnd er så lange og tunge, trenger å ha noe å se frem til da. I dag har jeg faktisk vært veldig langt nede, har grått mye. En av grunnene til jeg fant denne tråden

Anonymkode: 55681...8c2

[AnonymBruker]

Legger ved denne linken. Sikkert nyttig for flere 

https://www.nrk.no/livsstil/ta-det-med-ro-etter-ferien_-1.1314075 

Anonymkode: 55681...8c2

[Drakan]

Har alltid hatt lettere for å bli venn med folk når jeg reiser (tras at jeg har sosial angst). 
Tenkt på det selv, og får oftere mer angst av folk fra Norge en utlandet. Derfor hater jeg janteloven, tror det er årsaken til den sosiale situasjonen som oppstår i Norge. Elsker Norge, men føler meg ikke komfortabel med det sosiale aspektet i Norge, mulig det er det samme som er for deg. Tenker om man vil endre det, kan man prøve å bryte ut fra janteloven og prøve å være mer åpen  

(svarer vanligvis ikke på gamle tråder, men føler det jeg skriver)

Endret 23. juli 2018 av Drakan