Dårlig samvittighet ang. mamma

[AnonymBruker]

Hei! Nylig så har min mamma gått i fra sin partner, de hadde det ikke så veldig bra sammen så de valgte å skille vei, noe som var greit for dem begge. Poenget er at min mor er veldig avhengig av hjelp siden hun sitter i rullestol. Siden jeg er den eneste datteren som er igjen, (vi er en søskenflokk på 4, jeg er minst) føler jeg et stort ansvar ovenfor henne.

 

Før var det partneren hennes som tok vare på henne og hjalp henne. Nå er det jeg som må være der å hjelpe henne. Jeg er nå 19 år og har planer om å flytte på hybel. Det setter meg i en ekkel situasjon, siden jeg vil ikke forlate moren min. Jeg får ekstremt stor skyldfølelse og vil ikke flytte ut når ting er slik. Men jeg er 19 år, jeg har behov for å være alene, finne på ting med venner og kanskje til og med flytte ut. Da blir mamma helt alene i det store huset. 

 

Det har seg sånn at mine andre søsken ikke bor hjemme og forstår ikke min situasjon like godt. Det nøtter ikke å fortelle de noe, fordi er opptatt med sitt eget liv. Jeg finner min mor gråtende et par kvelder. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, er redd for at hun går inn i en depresjon og blir mer syk enn hun allerede er. Føler et stort ansvar for henne, og jeg er så utrolig glad i henne, men jeg vil også leve mitt liv.

 

Jeg vet at hun ikke vil laste alt dette over på meg, og vil at jeg skal ta det med ro og leve mitt liv. Men det er ikke til å unngå at jeg bekymrer meg..

Hva ville du gjort i en slik situasjon?

Anonymous poster hash: 1241c...575

[Toxicwonderland]

Du har jo full rett til å dra fra redet nå som du begynner å bli såppas voksen. Samtidig er det veldig forståelig at du får dårlig samvittighet. Finnes det ikke hjelpepleiere og liknende som kan komme innom huset hennes et par ganger om dagen eller noe slikt? En nabo av meg er hjelpetrengende, og hun får helsearbeidere fra kommunen innom to ganger om dagen som hjelper henne med alt som skulle trenges hjelp med. Slikt må vel også gå an for din mor?

[AnonymBruker]

Skjønner du føler det slik, men du kan jo ikke alltid være der. Det er ikke sunt for noen av dere. Men moren din bør forhøre seg om mulighet for hjemmehjelp fra kommunen, samt hvordan huset hennes best kan tilpasses behovene hun har:)

Anonymous poster hash: ed69c...1a2

[Biloba]

Hun vil få hjelp av hjemmetjenesten hvis det er ting hun ikke klarer selv med stell, rengjøring og slikt. Det er viktig at hun forsøker å komme seg ut og treffer folk, f.eks om hun har interesser som kan dyrkes i lag, foreninger, kor eller hva som helst. Hvis hun har behov for det, kan hun få innvilget personlig assistent for å kunne delta. For de fleste mødre er det veldig viktig at barna får utfolde seg og leve et normalt liv. Du er bare 19 og skal ha din tid som ung voksen. Hun må finne ut av sin tilværelse og være aktiv innen å skaffe seg en god hverdag. Oppmuntre henne til det, men ikke ha dårlig samvittighet for å få ditt eget voksenliv opp og gå:-)

Endret 14. juli 2015 av Biloba

[AnonymBruker]

 

Skjønner du føler det slik, men du kan jo ikke alltid være der. Det er ikke sunt for noen av dere. Men moren din bør forhøre seg om mulighet for hjemmehjelp fra kommunen, samt hvordan huset hennes best kan tilpasses behovene hun har:)

Anonymous poster hash: ed69c...1a2

 

 

Hun får så klart hjelp fra hjemmehjelp to ganger i uken. Jeg tenker mer generelt på når hun føler seg ensom og sånn. Hun har jo så klart mange venner som kommer på besøk, og har den hjelpen hun trenger sånn sett. Men jeg får fortsatt dårlig samvittighet av å forlate henne, selv om hun er voksen og skal klare seg gjennom det selv. Jeg bare bekymrer meg veldig for henne.

 

Vi bor på en gård, uten dyr så klart. Jeg har luftet tanken at kanskje det ikke er så lurt av henne å bo der siden hun trenger så mye hjelp. Huset er ganske stort, og det er masse ting som må gjøres der hele tiden. Plenen må klippes og alle små ting som lekasjer osv. Jeg vil så klart hjelpe henne, men jeg kan ikke være der hele tiden. Huset er barnehjemmet og med stor tilknyttning til familien. Noen av mine søsken må jo ta over når hun blir borte, men det er en stund til enda. 

 

TS

Anonymous poster hash: 1241c...575

[AnonymBruker]

Hun vil få hjelp av hjemmetjenesten hvis det er ting hun ikke klarer selv med stell, rengjøring og slikt. Det er viktig at hun forsøker å komme seg ut og treffer folk, f.eks om hun har interesser som kan dyrkes i lag, foreninger, kor eller hva som helst. Hvis hun har behov for det, kan hun få innvilget personlig assistent for å kunne delta. For de fleste mødre er det veldig viktig at barna får utfolde seg og leve et normalt liv. Du er bare 19 og skal ha din tid som ung voksen. Hun må finne ut av sin tilværelse og være aktiv innen å skaffe seg en god hverdag. Oppmuntre henne til det, men ikke ha dårlig samvittighet for å få ditt eget voksenliv opp og gå:-)

Ja, jeg vet. Hun vil jo at jeg skal leve mitt liv, og hun er den beste moren man kan få. Jeg vet det blir vanskelig for henne når minste jenta forlater redet og hun blir enslig. Det gjelder sikkert for alle mødre. Må ta en prat med henne om fremtiden kanskje..

Anonymous poster hash: 1241c...575

[AnonymBruker]

 

Hun får så klart hjelp fra hjemmehjelp to ganger i uken. Jeg tenker mer generelt på når hun føler seg ensom og sånn. Hun har jo så klart mange venner som kommer på besøk, og har den hjelpen hun trenger sånn sett. Men jeg får fortsatt dårlig samvittighet av å forlate henne, selv om hun er voksen og skal klare seg gjennom det selv. Jeg bare bekymrer meg veldig for henne.

 

Vi bor på en gård, uten dyr så klart. Jeg har luftet tanken at kanskje det ikke er så lurt av henne å bo der siden hun trenger så mye hjelp. Huset er ganske stort, og det er masse ting som må gjøres der hele tiden. Plenen må klippes og alle små ting som lekasjer osv. Jeg vil så klart hjelpe henne, men jeg kan ikke være der hele tiden. Huset er barnehjemmet og med stor tilknyttning til familien. Noen av mine søsken må jo ta over når hun blir borte, men det er en stund til enda. 

 

TS

Anonymous poster hash: 1241c...575

 

 

Hun har krav på personlig assistent som skal utføre alt hun selv ville klart hvis hun ikke var handicapet, og en hage er innenfor. Ingen kan kreve at hun flytter. Hun må kanskje betale en liten egenandel.

Det er klart at det er trist rett etter et samlivsbrudd, men hun er voksen og vil klare å komme over det.

Anonymous poster hash: c7776...fe0

[Testosteron]

Vi bor på en gård, uten dyr så klart. Jeg har luftet tanken at kanskje det ikke er så lurt av henne å bo der siden hun trenger så mye hjelp. 

 

Jeg også tenker at hun bør finne seg et annet sted å bo. Hvordan reagerte hun på dette?

[litle_my]

 

Hun har krav på personlig assistent som skal utføre alt hun selv ville klart hvis hun ikke var handicapet, og en hage er innenfor. Ingen kan kreve at hun flytter. Hun må kanskje betale en liten egenandel.

Det er klart at det er trist rett etter et samlivsbrudd, men hun er voksen og vil klare å komme over det.

Anonymous poster hash: c7776...fe0

 

 

Nei, vet du hva! Hun har da vel ikke krav på noen som skal "utføre alt hun selv ville klart"? Dersom du tror dette, må du nok lese lovverket om igjen. Hun kan søke om hjelp, og hun kan få det. Eller hun kan få beskjed om å skaffe seg privat hjelp til plenklipping, maling og annet vedlikehold.

 

Kommunen er pliktig å yte helsehjelp og nødvendig praktisk bistand. Plenklipp er ikke nødvendig praktisk bistand, og det er det fullt mulig å få en skoleungdom til å gjøre for en billig penge. 

 

Lurer på hvordan Norge skal gå rundt når vi blir gamle dersom alle har slike holdninger ...

[AnonymBruker]

Jeg også tenker at hun bør finne seg et annet sted å bo. Hvordan reagerte hun på dette?

 

Hun har begynt å vurdere å flytte nå, siden det er mange som har foreslått det for henne. Jeg tror det er best, selv om det vil si å forlate barndomshjemmet..

 

TS

Anonymous poster hash: 1241c...575

[wintergirl]

Du høres ut som en skikkelig god datter og jeg skjønner at du også har ditt liv. Men moren din kan vel få innvilget personlig assistent? Har jobbet som det selv og hjalp til med hagestell også. Hvis moren din skaffer seg noen assistenter så kan jo de hjelpe henne med det hun liker å gjøre og alle er forskjellige. Noen liker å drive ute i hagen, noen er flinke til å sy, snekre,lage mat og m.m. 

[wintergirl]

http://www.hjemmebest.no/tjenester/personlig-assistanse-privat Her er en av sidene, men det er flere.

[AnonymBruker]

Du høres ut som en skikkelig god datter og jeg skjønner at du også har ditt liv. Men moren din kan vel få innvilget personlig assistent? Har jobbet som det selv og hjalp til med hagestell også. Hvis moren din skaffer seg noen assistenter så kan jo de hjelpe henne med det hun liker å gjøre og alle er forskjellige. Noen liker å drive ute i hagen, noen er flinke til å sy, snekre,lage mat og m.m.

Å vedlikeholde uteområdene og bygningsmassen på en gård er ofte litt mer omfattende enn "hagestell", selv om det ikke er dyr der nå. Å leie hjelp til så mye arbeid kreve gjerne også en solid inntekt, og moren er mest sannsynlig uføretrygdet og trenger inntekten sin til det nødvendige.

Anonymous poster hash: 82ceb...197

[AnonymBruker]

Hei! Nylig så har min mamma gått i fra sin partner, de hadde det ikke så veldig bra sammen så de valgte å skille vei, noe som var greit for dem begge. Poenget er at min mor er veldig avhengig av hjelp siden hun sitter i rullestol. Siden jeg er den eneste datteren som er igjen, (vi er en søskenflokk på 4, jeg er minst) føler jeg et stort ansvar ovenfor henne.

Før var det partneren hennes som tok vare på henne og hjalp henne. Nå er det jeg som må være der å hjelpe henne. Jeg er nå 19 år og har planer om å flytte på hybel. Det setter meg i en ekkel situasjon, siden jeg vil ikke forlate moren min. Jeg får ekstremt stor skyldfølelse og vil ikke flytte ut når ting er slik. Men jeg er 19 år, jeg har behov for å være alene, finne på ting med venner og kanskje til og med flytte ut. Da blir mamma helt alene i det store huset.

Det har seg sånn at mine andre søsken ikke bor hjemme og forstår ikke min situasjon like godt. Det nøtter ikke å fortelle de noe, fordi er opptatt med sitt eget liv. Jeg finner min mor gråtende et par kvelder. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, er redd for at hun går inn i en depresjon og blir mer syk enn hun allerede er. Føler et stort ansvar for henne, og jeg er så utrolig glad i henne, men jeg vil også leve mitt liv.

Jeg vet at hun ikke vil laste alt dette over på meg, og vil at jeg skal ta det med ro og leve mitt liv. Men det er ikke til å unngå at jeg bekymrer meg..

Hva ville du gjort i en slik situasjon?

Anonymous poster hash: 1241c...575

"Nøtter ikke"...er du fra Østfold?

Du kan søke plass for din mor på et hjem?

Anonymous poster hash: 5f1b5...ab6

[wintergirl]

Å vedlikeholde uteområdene og bygningsmassen på en gård er ofte litt mer omfattende enn "hagestell", selv om det ikke er dyr der nå. Å leie hjelp til så mye arbeid kreve gjerne også en solid inntekt, og moren er mest sannsynlig uføretrygdet og trenger inntekten sin til det nødvendige.

Anonymous poster hash: 82ceb...197

Som annonsen sier så hjelper de med små og store oppgaver. Meningen er at man skal leve det livet de ønsker. En personlig assistent er på jobb og kan gjøre litt gårdsarbeid.  Å vedlikeholde huset er også noe en personlig assistent kan hjelpe til med. Jobber med det selv og der er det ingenting som heter for store oppgaver.  En annen ting er selvsagt oppussing som er best med fagman, med mindre ikke de har en assistent som er skikkelig handy.  Trenger man hjelp pga av begrensninger med kroppen så kan man søke kommunen om BPA. Kommunen får da avgjøre om personen trenger det og hvis de får det innvilget så er det opp til den som trenger personlig assistent å avgjøre hva som skal gjøres daglig. De intervjuer selvsagt assistentene først og ser an hvem som passer best til de forskjellige oppgaver.

[AnonymBruker]

Du høres ut som en skikkelig god datter og jeg skjønner at du også har ditt liv. Men moren din kan vel få innvilget personlig assistent? Har jobbet som det selv og hjalp til med hagestell også. Hvis moren din skaffer seg noen assistenter så kan jo de hjelpe henne med det hun liker å gjøre og alle er forskjellige. Noen liker å drive ute i hagen, noen er flinke til å sy, snekre,lage mat og m.m. 

Tusen takk! Skal sjekke det ut :-)

 

TS

Anonymous poster hash: 1241c...575

[AnonymBruker]

"Nøtter ikke"...er du fra Østfold?

Du kan søke plass for din mor på et hjem?

Anonymous poster hash: 5f1b5...ab6

Det å plassere henne på et hjem er ikke aktuelt. Hun er bare 50 år.. Hun trenger bare litt ekstra hjelp. 

 

Nei, er ikke fra Østfold. Har det noe å si uansett, var ikke det jeg ville fram til??

Anonymous poster hash: 1241c...575

[wintergirl]

Tusen takk! Skal sjekke det ut :-)

TS

Anonymous poster hash: 1241c...575

Gjør det. Ønsker dere begge det beste fremover

[litle_my]

Som annonsen sier så hjelper de med små og store oppgaver. Meningen er at man skal leve det livet de ønsker. En personlig assistent er på jobb og kan gjøre litt gårdsarbeid.  Å vedlikeholde huset er også noe en personlig assistent kan hjelpe til med. Jobber med det selv og der er det ingenting som heter for store oppgaver.  En annen ting er selvsagt oppussing som er best med fagman, med mindre ikke de har en assistent som er skikkelig handy.  Trenger man hjelp pga av begrensninger med kroppen så kan man søke kommunen om BPA. Kommunen får da avgjøre om personen trenger det og hvis de får det innvilget så er det opp til den som trenger personlig assistent å avgjøre hva som skal gjøres daglig. De intervjuer selvsagt assistentene først og ser an hvem som passer best til de forskjellige oppgaver.

Dette er feilinformasjon. I de statlige retningslinjene for BPA heter det: 

 

Gjeldende rett tilsier imidlertid ikke at kommunen skal sørge for brukerstyrt personlig assistanse til tjenester som befolkningen ellers må kjøpe dersom de ikke kan utføre den selv, som for eksempel omfattende dyrehold, vedlikehold av hage, bolig og hytte. 

 

Som tidligere nevnt må dette løses på annet vis.

[wintergirl]

Dette er feilinformasjon. I de statlige retningslinjene for BPA heter det:

Gjeldende rett tilsier imidlertid ikke at kommunen skal sørge for brukerstyrt personlig assistanse til tjenester som befolkningen ellers må kjøpe dersom de ikke kan utføre den selv, som for eksempel omfattende dyrehold, vedlikehold av hage, bolig og hytte.

Som tidligere nevnt må dette løses på annet vis.

Noen mennesker er veldig flinke med hendene og syns det går helt fint å hjelpe til med oppussing. Vi hjelper til med maling, husvask og snekring der jeg jobber. Men det er for de som kan det og syns det er helt greit å gjøre det. Ellers må de hyre en fagmann som alle andre ja. Men mange assistenter syns det er helt greit og det er mellom arbeidsgiver og assistent. Jeg jobber gjennom kommunen selv, har også jobbet gjennom privat BPA. Så assistenter kan gjøre mye hvis de kan det og gjør det samme selv. Handler ikke om tvang eller utnyttelse, men å hjelpe et annet menneske. Ser ikke problemet hvis begge er enige. De bruker ikke assistenten hvis ikke de vil eller ikke kan det. Jeg nevnte ingenting om generell dyrehold da ts sa at moren ikke har det. Men hund og katt kan assistent og bruker stelle i sammen. En BPA er armer og ben i deres hverdag og skal hjelpe dem med det de ikke kan utføre selv. Såfremt en assistent kan det. Klippe plen er helt innafor og noe alle kan gjøre. Til og med husarbeid selv om bruker har samboer er gift. Dette fordi de også har "sine oppgaver"i huset de skal gjøre, men ikke får til. Føler assistenten at det blir altfor mye med diverse og at familien kan gjøre noe så er det noe man kan si ifra. Endret 23. juli 2015 av wintergirl