Er redd for at hun kommer til å drepe oss en dag.

[AnonymBruker]

 

Jeg ble egentlig helt på gråten nå. Jeg vil hverken at hun skal sendes på tvangspsykiatrisk eller anmeldes til politiet. Vi er jo en familie! Men det ser ikke ut som om vi har noen andre muligheter. Hun er jo farlig for oss og ødelegger livet vårt med denne oppførselen. Vi kommer til å bli veldig ulykkelige uansett hva vi gjør. 

Anonymous poster hash: 72cc2...8d7

 

 

Du skriver i HI at du frykter for livene deres. Hva er da viktigst? At søstra di får holde på (for dere er jo tross alt familie), eller at det skjer en  handling fra deres side for å beskytte dere (les: holde dere i livet)?

 

Har du mulighet til å flytte ut? Hvor gammel er du?

Søstra di bør til utredningen, fastlegen er da første skritt. Dersom foreldrene deres fortsetter å skjemme henne bort så gjør dem egentlig vondt verre. Det dem da sier indirekte er at hennes oppførsel er helt greit. Det MÅ endring til fra dine foreldre for at søstra di skal endre oppførsel, diagnose eller ei.

 

Dersom søstra di nekter å få hjelp, da hadde jeg kasta henne ut! Hun hadde fått kommet hjem igjen dersom hun går med på hjelp.

Hardt mot hardt! Det nytter ikke å dulle med noen med så agressiv og voldelig oppførsel.

Anonymous poster hash: ffa1d...da2

[AnonymBruker]

Når startet oppførselen? Har hun alltid vært sånn?

Anonymous poster hash: 02ad2...f2e

Hun har vært sånn så lenge jeg kan huske. Da hun var liten var det raseriutbrudd av og til, som ikke virket uvanlig for småbarn, men de har sakte men sikkert utviklet seg og blitt mer oger hyppig, og verre og verre ettersom årene har gått. Det har vært vanskelig for oss å innse hvordan hun er, fordi det har skjedd en gradvis utvikling over mange år. Våre foreldre har trodd at hun skulle vokse det av seg, men det blir bare verre.

Anonymous poster hash: d9f15...86b

[WubWub]

 

Jeg ble egentlig helt på gråten nå. Jeg vil hverken at hun skal sendes på tvangspsykiatrisk eller anmeldes til politiet. Vi er jo en familie! Men det ser ikke ut som om vi har noen andre muligheter. Hun er jo farlig for oss og ødelegger livet vårt med denne oppførselen. Vi kommer til å bli veldig ulykkelige uansett hva vi gjør. 

Anonymous poster hash: 72cc2...8d7

 

 

Hvorfor vil du ikke at søsteren din skal bli frisk og at familien din skal være trygg? At dere er familie er vel ikke noe grunn for å ønske at hu og resten av de i huset skal lide når det finnes hjelp tilgjengelig?

 

Hva har du imot denne familien siden du er på gråten over tanken på at søsteren for relevant behandling og oppfølging av de rette instansene til å ivareta henne på en adekvat måte?

[AnonymBruker]

Jeg ble egentlig helt på gråten nå. Jeg vil hverken at hun skal sendes på tvangspsykiatrisk eller anmeldes til politiet. Vi er jo en familie! Men det ser ikke ut som om vi har noen andre muligheter. Hun er jo farlig for oss og ødelegger livet vårt med denne oppførselen. Vi kommer til å bli veldig ulykkelige uansett hva vi gjør.

Anonymous poster hash: 72cc2...8d7

Ring akuttpsykriatrien. Jeg kjente en som ble drept av sin egen sønn fordi han ikke ville ha hjelp, og hun ikke ville tvinge han...om dere ikke oppsøker hjelp er det en stor sannsynlighet for at dere lever farlig.

Anonymous poster hash: 8eb79...608

[AnonymBruker]

Du sier hun har blitt veldig bortskjemt, så det ligger nok flere sider av saken her. Hun har fått holde på som hun vil , og når hun ikke får viljen sin, klikker hun for da får hun bestemme. Sikkert en blanding av feil oppdragelse samt personlighet. Men poenget er at hun kan være farlig siden hun ser ut til og mangle impulskontroll. Når hun klikker kan det svartne for henne i raseriets øyeblikk, å skade dere , selv om dere er i en familie. Gjør noe nå, før dette ender stygt. Hun trenger noen som ser henne, men som kan sette henne å plass. Noen som følger henne opp, og som får henne til å skjønne at hun opplever konsekvenser av dårlig oppførsel. 

Anonymous poster hash: 6c5f3...948

[AnonymBruker]

Du skriver i HI at du frykter for livene deres. Hva er da viktigst? At søstra di får holde på (for dere er jo tross alt familie), eller at det skjer en handling fra deres side for å beskytte dere (les: holde dere i livet)?

Har du mulighet til å flytte ut? Hvor gammel er du?

Søstra di bør til utredningen, fastlegen er da første skritt. Dersom foreldrene deres fortsetter å skjemme henne bort så gjør dem egentlig vondt verre. Det dem da sier indirekte er at hennes oppførsel er helt greit. Det MÅ endring til fra dine foreldre for at søstra di skal endre oppførsel, diagnose eller ei.

Dersom søstra di nekter å få hjelp, da hadde jeg kasta henne ut! Hun hadde fått kommet hjem igjen dersom hun går med på hjelp.

Hardt mot hardt! Det nytter ikke å dulle med noen med så agressiv og voldelig oppførsel.

Anonymous poster hash: ffa1d...da2

Jeg er allerede flyttet ut, men er hjemme en uke nå på ferie. Jeg frykter for meg selv når jeg er her, og bekymrer meg for mor og far når jeg er borte. Jenta er ikke voldelig hver dag, men har raseriutbrudd hver eneste dag. Noen ganger flere ganger om dagen, og det begynner ofte allerede ved frokostbordet. Det er lenge siden vi har hatt et måltid sammen uten noen som helst form for krangling eller furting. Noen ganger, kanskje en gang i uken, blir hun fysisk voldelig. Hun er verbalt stygg mot oss og anklager oss for alt mellom himmel og jord og roper til oss hver dag.

Jeg skal prøve å få kontakt med familielegen vår i morgen.

Anonymous poster hash: d9f15...86b

[AnonymBruker]

Hvorfor vil du ikke at søsteren din skal bli frisk og at familien din skal være trygg? At dere er familie er vel ikke noe grunn for å ønske at hu og resten av de i huset skal lide når det finnes hjelp tilgjengelig?

Hva har du imot denne familien siden du er på gråten over tanken på at søsteren for relevant behandling og oppfølging av de rette instansene til å ivareta henne på en adekvat måte?

Det er vanskelig fordi hun kan være god og snill imellom utbruddene.

Anonymous poster hash: d9f15...86b

[WubWub]

Det er vanskelig fordi hun kan være god og snill imellom utbruddene.

Anonymous poster hash: d9f15...86b

 

Jeg skjønner ikke. Du vil ikke at hu skal få hjelp fordi hu er snill imellom utbruddene? 

 

Må jeg spørre hvorfor? Hater du hu så dypt at du ikke vil hu skal få hjelp slik at hu og foreldrene sine kan få det bedre?

 

I alle dager. Hva om hu hadde hatt kreft? Hadde du vært imot behandling og hjelp da også?

[AnonymBruker]

Jeg vet noen som har slitt med lignende anfall. Hysteriske raseriutbrudd hvor både kniv og kvelertak var en ganske vanlig del av hyppige krangler.

Vedkommende ble diagnosert angst og fikk terapi og zoloft. Ca ett år på medisin og har aldri hatt anfall siden. Det er noen år siden.

Støtt heller søsteren din, prat med henne når hun er rolig, og oppfordre henne til terapi og hjelp. Hun får bedre livskvalitet selv og det trenger ikke å være så dramatisk som akutt, tvang eller politi. Dere er familie, du må hjelpe henne å ta i mot hjelp.

Anonymous poster hash: 3413d...e64