AnonymBruker Skrevet 12. juli 2015 #1 Skrevet 12. juli 2015 KG renner over av sjalu kvinner og konflikter pga mine, dine, barn og ekser. Så hvorfor flyttet dere sammen? Vær ærlig! Var det forelskelsen? Penger? Kontrollbehovet? Anonymous poster hash: 568d9...0fd
AnonymBruker Skrevet 12. juli 2015 #2 Skrevet 12. juli 2015 Drømmen om en hel familie, der alle fungerer sammen og trives med hverandre. På grunn av forskjellige gener, oppdragelse og diverse uenigheter og sjalusi fra ekser, går det dessverre ofte rett til helvete. Men det er snakk om et håp, som oftest. Og en "lukk øynene og lat som om du ikke ser problemene som snart kommer"-holdning. Anonymous poster hash: 7ba1c...b47 7
AnonymBruker Skrevet 12. juli 2015 #3 Skrevet 12. juli 2015 KG renner over av sjalu kvinner og konflikter pga mine, dine, barn og ekser. Så hvorfor flyttet dere sammen? Vær ærlig! Var det forelskelsen? Penger? Kontrollbehovet? Anonymous poster hash: 568d9...0fd Ut fra hva jeg har sett og hørt gjennom årene virker det på meg som om kvinner ofte flytter inn hos mannen uten at de selv har ting så veldig på stell. Mannen (som har levd single og som har barna sine nå og da) tror at den nye kvinnen (som dresser med seg eget/egne barn inn til ham) vil gi ham sex og lage mat samt stelle huset og ordne alt praktisk mens hun gjerne finner seg i det en kort eller lengre stund. HUN (fars nye kjæreste) er ofte en uten noe særlig utdanning og/eller har ingen fast 100% stilling og eier gjerne ikke egen bolig. Sier bare at dette er mitt inntrykk kan jo være en del unntak.Anonymous poster hash: 8a4a6...2c5 6
Rotemor Skrevet 12. juli 2015 #4 Skrevet 12. juli 2015 Ut fra hva jeg har sett og hørt gjennom årene virker det på meg som om kvinner ofte flytter inn hos mannen uten at de selv har ting så veldig på stell. Mannen (som har levd single og som har barna sine nå og da) tror at den nye kvinnen (som dresser med seg eget/egne barn inn til ham) vil gi ham sex og lage mat samt stelle huset og ordne alt praktisk mens hun gjerne finner seg i det en kort eller lengre stund. HUN (fars nye kjæreste) er ofte en uten noe særlig utdanning og/eller har ingen fast 100% stilling og eier gjerne ikke egen bolig. Sier bare at dette er mitt inntrykk kan jo være en del unntak.Anonymous poster hash: 8a4a6...2c5 Uff. Dessverre ser jeg også at det er tendensen på KG...
AnonymBruker Skrevet 12. juli 2015 #5 Skrevet 12. juli 2015 Ut fra hva jeg har sett og hørt gjennom årene virker det på meg som om kvinner ofte flytter inn hos mannen uten at de selv har ting så veldig på stell. Mannen (som har levd single og som har barna sine nå og da) tror at den nye kvinnen (som dresser med seg eget/egne barn inn til ham) vil gi ham sex og lage mat samt stelle huset og ordne alt praktisk mens hun gjerne finner seg i det en kort eller lengre stund. HUN (fars nye kjæreste) er ofte en uten noe særlig utdanning og/eller har ingen fast 100% stilling og eier gjerne ikke egen bolig. Sier bare at dette er mitt inntrykk kan jo være en del unntak.Anonymous poster hash: 8a4a6...2c5 Jeg er i alle fall et unntak! 100% fast jobb og eide bolig på hver vår kant. Vi var begge 20 da vi fikk hvert vårt barn. Møttes, ble forelsket, først flyttet han og barnet inn hos meg, solgte og kjøpte et nytt hus for en my start, fikk to fellesbarn, og lever A4-livet. Heldigvis greie ekser på begge sider Anonymous poster hash: 805c8...903
AnonymBruker Skrevet 12. juli 2015 #6 Skrevet 12. juli 2015 Jeg er i alle fall et unntak! 100% fast jobb og eide bolig på hver vår kant. Vi var begge 20 da vi fikk hvert vårt barn. Møttes, ble forelsket, først flyttet han og barnet inn hos meg, solgte og kjøpte et nytt hus for en my start, fikk to fellesbarn, og lever A4-livet. Heldigvis greie ekser på begge sider Anonymous poster hash: 805c8...903 Hvorfor flyttet dere sammen?Anonymous poster hash: aa87f...d34 2
Patton Skrevet 12. juli 2015 #7 Skrevet 12. juli 2015 Hvorfor flyttet dere sammen?Anonymous poster hash: aa87f...d34 Man flytter vel sammen fordi man vil tilbringe dagliglivet og tilværelsen sånn forøvrig sammen med hverandre. Slik er det vel for alle. Uansett om man har barn fra før av eller ikke. 2
AnonymBruker Skrevet 12. juli 2015 #8 Skrevet 12. juli 2015 Man flytter vel sammen fordi man vil tilbringe dagliglivet og tilværelsen sånn forøvrig sammen med hverandre. Slik er det vel for alle. Uansett om man har barn fra før av eller ikke. Nei, det er ikke hovedårsaken til alle I såfall er det tilleggsargumenter. Hvorfor flytter man sammen med andres barn feks når man nærmest vet at det vil by på utfordringer? Altfor mange takler ikke disse utfordringene. Mange ville valgt anderledes om de kunne ta to skritt bakover.Anonymous poster hash: aa87f...d34 2
AnonymBruker Skrevet 12. juli 2015 #9 Skrevet 12. juli 2015 Nei, det er ikke hovedårsaken til alle I såfall er det tilleggsargumenter. Hvorfor flytter man sammen med andres barn feks når man nærmest vet at det vil by på utfordringer? Altfor mange takler ikke disse utfordringene. Mange ville valgt anderledes om de kunne ta to skritt bakover.Anonymous poster hash: aa87f...d34 Dette innlegget er jeg helt enig i. Folk tar altfor lett på det å flytte inn med andre når de har "mine barn, dine barn". Barna synes ikke dette nødvendigvis er så morsomt... Anonymous poster hash: 8a4a6...2c5 4
AnonymBruker Skrevet 12. juli 2015 #10 Skrevet 12. juli 2015 Nei, det er ikke hovedårsaken til alle I såfall er det tilleggsargumenter. Hvorfor flytter man sammen med andres barn feks når man nærmest vet at det vil by på utfordringer? Altfor mange takler ikke disse utfordringene. Mange ville valgt anderledes om de kunne ta to skritt bakover.Anonymous poster hash: aa87f...d34 Det er vel ofte sånn at det er de to voksne som har et behov for ett sted å bo sammen, barna er bare med på lasset. Og man har en holdning ala "Det går bra bare man har hatt en innkjøringsperiode". Men sannheten er at med små barn kan det gå bra, men med ungdommer blir det et dobbelt helvete. Og så ryker det nye forholdet også. Anonymous poster hash: 31e86...340 4
AnonymBruker Skrevet 12. juli 2015 #11 Skrevet 12. juli 2015 Det er vel ofte sånn at det er de to voksne som har et behov for ett sted å bo sammen, barna er bare med på lasset. Og man har en holdning ala "Det går bra bare man har hatt en innkjøringsperiode". Men sannheten er at med små barn kan det gå bra, men med ungdommer blir det et dobbelt helvete. Og så ryker det nye forholdet også. Anonymous poster hash: 31e86...340 Ungdommer er sårbare - ja, barn er sårbare: det skulle bare mangle om det ikke ble et helvetes helvete. Forstår jeg godt: barn og ungdom vil av natur lage opprør mot nye inntrengere. Slik er gjerne naturen, for de foreldre som ikke forstår. Anonymous poster hash: 8a4a6...2c5 2
AnonymBruker Skrevet 12. juli 2015 #12 Skrevet 12. juli 2015 Hvorfor flyttet dere sammen?Anonymous poster hash: aa87f...d34 Vi flyttet sammen av den enkle grunn at vi vil dele livet med hverandre. Særkullsbarna var 2 og 4 år da vi møtte hverandre. De har så og si vokst opp med hverandre. Var aldri et problem med din og min etter vi flyttet sammen 3 år senere. Nå er de 16 og 18 og bestevenninner, de flytter til og med sammen på august grunnet skolegang.Anonymous poster hash: 805c8...903
AnonymBruker Skrevet 12. juli 2015 #13 Skrevet 12. juli 2015 Vi flyttet sammen av den enkle grunn at vi vil dele livet med hverandre. Særkullsbarna var 2 og 4 år da vi møtte hverandre. De har så og si vokst opp med hverandre. Var aldri et problem med din og min etter vi flyttet sammen 3 år senere. Nå er de 16 og 18 og bestevenninner, de flytter til og med sammen på august grunnet skolegang.Anonymous poster hash: 805c8...903 Dere tok dere tid. Det er en god og viktig start. Anonymous poster hash: aa87f...d34
AnonymBruker Skrevet 12. juli 2015 #14 Skrevet 12. juli 2015 Det er rart at i gen tørr å innrømme økonomi som årsak. At man ikke vil innrømme at man vil ha kontroll over livet hans er lettere å forstå, men det er også en faktorAnonymous poster hash: aa87f...d34
AnonymBruker Skrevet 12. juli 2015 #15 Skrevet 12. juli 2015 Vi flyttet sammen delvis på grunn av økonomi. Vi er helt likestilte (jeg tjener bittelitt mer enn ham) når det gjelder økonomi, men etter å ha vært sammen i tre år, synes vi det var tullete å betale for to boliger når vi alltid var sammen i én av dem. Ungene ønsket også at vi alltid var sammen og var lei av at vi som familie bodde på to steder. Anonymous poster hash: 2db13...a58 1
Trampe Skrevet 12. juli 2015 #16 Skrevet 12. juli 2015 (endret) Vi flyttet sammen på grunn av en blanding av alle nevnte årsaker. Jada, økonomien ble bedre da vi begynte å dele en husleie i stedet for å betale hver vår. Vi ønsket å bo sammen, fordi vi var sikre på forholdet og ikke ønsket å være uten hverandre 50% av tida. Den utløsende årsaken derimot, var at barna foreslo at vi skulle flytte sammen. Da hadde vi vært kjærester i rundt tre år, holdt forholdet skjult for barna og kun møttes uten barn det første året, vært gradvis mer sammen, vært på et par ferier sammen og overnattet når barna ønsket å overnatte hos hverandre. Barna er jevngamle, og utviklet et vennskap over lang tid. De var med på flytteprosessen, kom med innspill på hvem som skulle ha soverom hvor osv. Det hele har gått veldig smertefritt, og det har aldri vært noe problem. Vi har også familiebursdager, der min eks' familie kommer hit og feirer sammen med min familie og min manns familie. Vi har et knirkefritt samarbeid med eksene på begge sider, noe som også er helt nødvendig hvis man skal flytte sammen med særkullsbarn. Hvis ikke barna hadde ønsket å bo sammen, hadde vi ikke flyttet sammen. Hensynet til barna veier tyngst. Edit: alle nevnte årsaker, ja, men kontrollbehov...? Det så jeg ikke i hovedinnlegget, og det var så absolutt ikke en grunn til at vi flyttet sammen. Endret 12. juli 2015 av Trampe 2
AnonymBruker Skrevet 12. juli 2015 #17 Skrevet 12. juli 2015 Vi flyttet sammen på grunn av en blanding av alle nevnte årsaker. Jada, økonomien ble bedre da vi begynte å dele en husleie i stedet for å betale hver vår. Vi ønsket å bo sammen, fordi vi var sikre på forholdet og ikke ønsket å være uten hverandre 50% av tida. Den utløsende årsaken derimot, var at barna foreslo at vi skulle flytte sammen. Da hadde vi vært kjærester i rundt tre år, holdt forholdet skjult for barna og kun møttes uten barn det første året, vært gradvis mer sammen, vært på et par ferier sammen og overnattet når barna ønsket å overnatte hos hverandre. Barna er jevngamle, og utviklet et vennskap over lang tid. De var med på flytteprosessen, kom med innspill på hvem som skulle ha soverom hvor osv. Det hele har gått veldig smertefritt, og det har aldri vært noe problem. Vi har også familiebursdager, der min eks' familie kommer hit og feirer sammen med min familie og min manns familie. Vi har et knirkefritt samarbeid med eksene på begge sider, noe som også er helt nødvendig hvis man skal flytte sammen med særkullsbarn. Hvis ikke barna hadde ønsket å bo sammen, hadde vi ikke flyttet sammen. Hensynet til barna veier tyngst. Edit: alle nevnte årsaker, ja, men kontrollbehov...? Det så jeg ikke i hovedinnlegget, og det var så absolutt ikke en grunn til at vi flyttet sammen. Det du nevner her virker som et godt eksempel. Spesielt fordi dere dager uten å involvere barna over et år og fordi dere forsøkte å hemmeligholder det så lenge som mulig. Det beste her er st barna selv spurte om dette: initiativene kom fra barna. De fikk også velge hver sine rom. Da likner det noe. Det høres under minste meget vekoverveid og seriøst ut. Hadde vært helt annerledes om det skjedde raskt og at det ble presset på barna. Her var det jo barna som selv spurte. Såfremt dette gjaldt alle barna - så høres det ut som ok ut fra situasjonen med alle de ulike barna.Anonymous poster hash: 8a4a6...2c5
AnonymBruker Skrevet 12. juli 2015 #18 Skrevet 12. juli 2015 Det du nevner her virker som et godt eksempel. Spesielt fordi dere dager uten å involvere barna over et år og fordi dere forsøkte å hemmeligholder det så lenge som mulig. Det beste her er st barna selv spurte om dette: initiativene kom fra barna. De fikk også velge hver sine rom. Da likner det noe. Det høres under minste meget vekoverveid og seriøst ut. Hadde vært helt annerledes om det skjedde raskt og at det ble presset på barna. Her var det jo barna som selv spurte. Såfremt dette gjaldt alle barna - så høres det ut som ok ut fra situasjonen med alle de ulike barna.Anonymous poster hash: 8a4a6...2c5 Jeg synes også dette var ryddig. Men ønsker fra barn styres alltids littala voksne og forventninger rundt de - uten at det er galt! Klart vi forsiktig lirker i den retning vi ønsker.Anonymous poster hash: aa87f...d34
AnonymBruker Skrevet 13. juli 2015 #19 Skrevet 13. juli 2015 Ut fra hva jeg har sett og hørt gjennom årene virker det på meg som om kvinner ofte flytter inn hos mannen uten at de selv har ting så veldig på stell. Mannen (som har levd single og som har barna sine nå og da) tror at den nye kvinnen (som dresser med seg eget/egne barn inn til ham) vil gi ham sex og lage mat samt stelle huset og ordne alt praktisk mens hun gjerne finner seg i det en kort eller lengre stund. HUN (fars nye kjæreste) er ofte en uten noe særlig utdanning og/eller har ingen fast 100% stilling og eier gjerne ikke egen bolig. Sier bare at dette er mitt inntrykk kan jo være en del unntak.Anonymous poster hash: 8a4a6...2c5 Unntak her også. Eide egen bolig når vi ble sammen, jeg har også høyere utdanning og mye bedre lønn enn mannen min.Anonymous poster hash: 96937...dd1
AnonymBruker Skrevet 13. juli 2015 #20 Skrevet 13. juli 2015 Unntak her også. Eide egen bolig når vi ble sammen, jeg har også høyere utdanning og mye bedre lønn enn mannen min.Anonymous poster hash: 96937...dd1 Svarte ikke på hvorfor vi flyttet sammen, men etter 4 år som kjærester, følte vi at det var på tide å ta det neste skrittet. Anonymous poster hash: 96937...dd1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå