Forsvarer du deg ofte?

[Berit]

I hvilke sammenhenger forsvarer du deg?

 

Er det viktig å forsvare seg? Evt hvorfor? 

 

 

 

 

[Gjest Morello]

Jupp har vært i ganske fæle miljøer, kan sparke greit fra meg om det trengs ^^ 

[Berit]

Jupp har vært i ganske fæle miljøer, kan sparke greit fra meg om det trengs ^^ 

Er det hvis du blir beskyldt for noe som ikke stemmer? Kan du gi et eksempel på type situasjon og hvordan du forsvarer deg?

[Gjest Morello]

Er det hvis du blir beskyldt for noe som ikke stemmer? Kan du gi et eksempel på type situasjon og hvordan du forsvarer deg?

 

Hvis jeg blir beskyldt for noe som ikke stemmer argumenterer jeg for meg.. Lar meg ikke herse med sånn, men i forrige innlegget mitt tenkte jeg mest på fysisk forsvar ^^

[Berit]

Hvis jeg blir beskyldt for noe som ikke stemmer argumenterer jeg for meg.. Lar meg ikke herse med sånn, men i forrige innlegget mitt tenkte jeg mest på fysisk forsvar ^^

 

Jeg tenkte på det å forsvare seg verbalt. 

 

Hvordan argumenterer du mot det du blir beskyldt for? Jeg mener, hisser du deg opp og gir tilbake med samme mynt/ sier noe stygt tilbake, f.eks klandre og beskylder tilbake? Eller sier du bare i en rolig og behersket tone hvordan tingene er. Og ferdig med det. ?

Endret 11. juli 2015 av Berit

[Gjest Walden]

Ja, må veldig ofte forsvare meg.

Alt jeg og min kone gjør må forsvares. Vi jobber ikke 100% i en kommunal/statlig stiling. Det må forsvares. Hvorfor ønsker dere ikke jobbe 100% i en trygg jobb? 

Vi er glad i penger og driver mange forskjellige store og små "businesser" og må alltid forsvare hvorfor vi liker å investere penger framfor å kjøpe stor enebolig og audi A6 og ha max lån på allting. 

"Skal dere ikke kjøpe dere noe større snart?"

 

Vi er glad i barnet vårt og gjør ting som samsoving. Det må forsvares. 

 

Det interessante er at siden vi ikke gjør allting A4, så føler folk at de har rett til å kritisere og angripe oss. og vi er på ingen måte lettantennelige! Vi har masse selvironi og humor, og man skal virkelig presse oss langt før vi blir sure og i forsvarsposisjon. Men når man f.eks opplever å bli regelrett hetset av egen familie for sine valg hver uke i ett år så klikker man til slutt. 

 

Og det gjelder ikke bare familie, det gjelder gamle venner og bekjente. Stort sett alle vi kjenner godt føler de har rett til å kritisere og være surmaga over hvordan vi lever. Nye mennesker vi møter er ofte mer imøtekommende og positive. 

[AnonymBruker]

Jeg er psykisk syk, så jeg må stadig forsvare og forklare meg.

Anonymous poster hash: 36e09...fc7

[Berit]

Ja, må veldig ofte forsvare meg.

Alt jeg og min kone gjør må forsvares. Vi jobber ikke 100% i en kommunal/statlig stiling. Det må forsvares. Hvorfor ønsker dere ikke jobbe 100% i en trygg jobb? 

Vi er glad i penger og driver mange forskjellige store og små "businesser" og må alltid forsvare hvorfor vi liker å investere penger framfor å kjøpe stor enebolig og audi A6 og ha max lån på allting. 

"Skal dere ikke kjøpe dere noe større snart?"

 

Vi er glad i barnet vårt og gjør ting som samsoving. Det må forsvares. 

 

Det interessante er at siden vi ikke gjør allting A4, så føler folk at de har rett til å kritisere og angripe oss. og vi er på ingen måte lettantennelige! Vi har masse selvironi og humor, og man skal virkelig presse oss langt før vi blir sure og i forsvarsposisjon. Men når man f.eks opplever å bli regelrett hetset av egen familie for sine valg hver uke i ett år så klikker man til slutt. 

 

Og det gjelder ikke bare familie, det gjelder gamle venner og bekjente. Stort sett alle vi kjenner godt føler de har rett til å kritisere og være surmaga over hvordan vi lever. Nye mennesker vi møter er ofte mer imøtekommende og positive. 

Godt eksempel på hvorfor vi føler at vi må forsvsre oss. Men må vi egentlig det?

Når folk kommer med kritiske spørsmal og hetsing for valg og hvordan vi er/handler, må vi da forsvare oss? Hva sier det om oss som forsvarer oss? 

 

Jeg tenker at når man forsvarer seg, så sier det noe om at man må vise at man er god nok/ bevise det ovenfor de folkene som klandrer. Igjen uttrykker det at man føler at man er mindreverdig, at man selv føler at man ikke er god nok. Og det stemmer jo ikke, eller? Kan man ikke bare vise til folk at man står for det man gjør/valget sitt/ sin handling ved å bare smile og si enkelt hvordan det er. Da viser man at man er "stor".

 

Og når noen klandrer deg for å ha gjort noe galt, og det ikke stemmer, kan man ikke da bare si enkelt og greit at det ikke stemmer, og ferdig med det? Eller hvis det stemmer, si at der gjorde jeg feil, beklager, skal huske på det, lære av det?

 

 

Jeg er psykisk syk, så jeg må stadig forsvare og forklare meg.

Anonymous poster hash: 36e09...fc7

 

Det er så slitsomt å føle at en må forsvare og forklare. Men må man egentlig det? Hvorfor? Det hjelper jo ikke en selv, heller ikke de andre, vel? Kan man ikke bare si det kortest mulig og ikke nødvendigvis forklare, og i hvertfall ikke forsvare? Hva er det egentlig å forsvare, det er jo bare slik det er. Dermed behøver man bare å si hvordan det er.

[Gjest Morello]

Jeg tenkte på det å forsvare seg verbalt. 

 

Hvordan argumenterer du mot det du blir beskyldt for? Jeg mener, hisser du deg opp og gir tilbake med samme mynt/ sier noe stygt tilbake, f.eks klandre og beskylder tilbake? Eller sier du bare i en rolig og behersket tone hvordan tingene er. Og ferdig med det. ?

 

Spørs hvordan personen som beskylder meg farer frem. Gidder ikke bruke tid på å argumentere saklig med idioter som bare er ute etter å lage drama, det har liksom ingen hensikt, men det skal litt mer til for å hisse meg skikkelig opp. Men om det har skjedd en misforståelse oppklarer jeg den på en ordentlig måte. 

[Gjest Walden]

Godt eksempel på hvorfor vi føler at vi må forsvsre oss. Men må vi egentlig det?

Når folk kommer med kritiske spørsmal og hetsing for valg og hvordan vi er/handler, må vi da forsvare oss? Hva sier det om oss som forsvarer oss? 

 

Jeg tenker at når man forsvarer seg, så sier det noe om at man må vise at man er god nok/ bevise det ovenfor de folkene som klandrer. Igjen uttrykker det at man føler at man er mindreverdig, at man selv føler at man ikke er god nok. Og det stemmer jo ikke, eller? Kan man ikke bare vise til folk at man står for det man gjør/valget sitt/ sin handling ved å bare smile og si enkelt hvordan det er. Da viser man at man er "stor".

 

Og når noen klandrer deg for å ha gjort noe galt, og det ikke stemmer, kan man ikke da bare si enkelt og greit at det ikke stemmer, og ferdig med det? Eller hvis det stemmer, si at der gjorde jeg feil, beklager, skal huske på det, lære av det?

 

 

 

Det er så slitsomt å føle at en må forsvare og forklare. Men må man egentlig det? Hvorfor? Det hjelper jo ikke en selv, heller ikke de andre, vel? Kan man ikke bare si det kortest mulig og ikke nødvendigvis forklare, og i hvertfall ikke forsvare? Hva er det egentlig å forsvare, det er jo bare slik det er. Dermed behøver man bare å si hvordan det er.

 

Jo, det  er jo det vi har endt opp med å gjøre. Bare jatte med. Men da kan man jo ikke lenger prate om de tingene man brenner for og interesserer seg for, for hver gang man tar opp slike ting så blir man sablet ned. 

[Jus sanguinis]

Er det viktig å forsvare seg? Evt hvorfor?

Hva slags spørsmål er det? Selvfølgelig er det viktig å forsvare seg selv!

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd å bli beskyldt for å ha forandra meg, enda sannheten var at jeg ikke hadde forandra meg, kun delt med flere og tydeligere hvem jeg er og hva jeg står for. Vedkommende som anklaga meg var sjalu på mitt liv, og bruker slike unnskyldninger som du ts nevner, smiler og unnlater å forklare seg og skylder på at h#n vil ikke ha drama. Da er det jo tragisk at det er vedkommende som skapte dramaet i utgangspunktet med å begynne med splitt og hersk leker, kveruleringer, spionering og kritikk.  Slike mennesker og slik oppførsel har jeg null til overs for. Vedkommende fortjener ikke et smil engang. Måtte karma bite godt!

Anonymous poster hash: 7c39c...288

[Berit]

Spørs hvordan personen som beskylder meg farer frem. Gidder ikke bruke tid på å argumentere saklig med idioter som bare er ute etter å lage drama, det har liksom ingen hensikt, men det skal litt mer til for å hisse meg skikkelig opp. Men om det har skjedd en misforståelse oppklarer jeg den på en ordentlig måte. 

Føler det er logisk å reagere som du sier. Men hvorfor har det egentlig ingen hensikt å reagere saklig og ordentlig med idioter som bare er ute etter å lage drama? Jeg mener, hvorfor gi dem det de vil ha som er drama? For det er jo nettopp det de får når du forsvarer deg og hisser deg opp?

 

Ved å hisse seg opp og forsvare seg, viser man ikke da nettopp svakhet, at man tar "beskylldningen" inn over seg? 

Jeg tenker, de fortjener ikke å oppnå at du lar deg bli påvirket av deres idiotiske utsagn. 

[Berit]

 

Jeg har opplevd å bli beskyldt for å ha forandra meg, enda sannheten var at jeg ikke hadde forandra meg, kun delt med flere og tydeligere hvem jeg er og hva jeg står for. Vedkommende som anklaga meg var sjalu på mitt liv, og bruker slike unnskyldninger som du ts nevner, smiler og unnlater å forklare seg og skylder på at h#n vil ikke ha drama. Da er det jo tragisk at det er vedkommende som skapte dramaet i utgangspunktet med å begynne med splitt og hersk leker, kveruleringer, spionering og kritikk.  Slike mennesker og slik oppførsel har jeg null til overs for. Vedkommende fortjener ikke et smil engang. Måtte karma bite godt!

Anonymous poster hash: 7c39c...288

 

Enig. Vedkommende fortjener ikke et smil en gang. Og du skylder ikke han/henne å forsvare eller forklare noe som helst. 

[Gjest Morello]

Føler det er logisk å reagere som du sier. Men hvorfor har det egentlig ingen hensikt å reagere saklig og ordentlig med idioter som bare er ute etter å lage drama? Jeg mener, hvorfor gi dem det de vil ha som er drama? For det er jo nettopp det de får når du forsvarer deg og hisser deg opp?

 

Ved å hisse seg opp og forsvare seg, viser man ikke da nettopp svakhet, at man tar "beskylldningen" inn over seg? 

Jeg tenker, de fortjener ikke å oppnå at du lar deg bli påvirket av deres idiotiske utsagn. 

 

Jeg sa jo at jeg ikke hisser meg opp.. Men når de lukker ørene for all fornuft er det ingen vits i å prøve en gang å forklare at de tar feil. Så da slenger jeg heller ut en frekk kommentar og ferdig med den saken. ^^

[Berit]

Hva slags spørsmål er det? Selvfølgelig er det viktig å forsvare seg selv!

Hvorfor er det viktig?

[Jus sanguinis]

Hvorfor er det viktig?

Fordi livet ditt ikke har noen mening hvis du ikke forsvarer deg selv!

[Berit]

Jeg sa jo at jeg ikke hisser meg opp.. Men når de lukker ørene for all fornuft er det ingen vits i å prøve en gang å forklare at de tar feil. Så da slenger jeg heller ut en frekk kommentar og ferdig med den saken. ^^

Ok. Enig i at det ikke er vits å forklare seg selv. Er jo også enig med at det kan være riktig å slenge ut noe frekt tilbake hvis de slenger noe frekt først. Men har opplevd mange ganger at mange ting som jeg tenker høres frekt ut, og gjerne faktisk er det, likevel ikke var ment å si frekt, hvis du skjønner meg?

 

Men jeg har nok egentlig et problem, for jeg skjønner noen ganger ikke at personer mener å være frekke eller å såre bevisst. Selvfølgelig forstår jeg det hvis det er helt tydelig. Men da tenker jeg at personen har noe kompleks eller psykisk problem som jeg ikke gidder å forholde meg til på den måten at jeg er frekk tilbake. 

 

Kanskje Jus sanguinis har rett i at livet ikke gir mening hvis jeg ikke forsvarer meg. Jeg gidder ikke ta igjen. 

På en måte føler jeg det er rett. Men på en annen måte blir jeg så lei og oppgitt over noen noen ganger.

 

 

Fordi livet ditt ikke har noen mening hvis du ikke forsvarer deg selv!

 

Nå synes du sikkert jeg er dum som spør videre, men lurer virkelig på hvorfor du mener at livet ikke har noen mening da?

På en måte kan jeg være enig med det; at man er så likegyldig til livet at man ikke gidder/ser noen vits i å "stå opp for seg selv", forsvare seg selv. Men på en annen side synes jeg at man kan godt holde seg for god til å føle at man skal forsvare seg overfor andre. Det blir liksom som at man unnskylder seg selv, innrømmer anklagelsen ved å vise at man må forsvare det.

[Jus sanguinis]

Nå synes du sikkert jeg er dum som spør videre, men lurer virkelig på hvorfor du mener at livet ikke har noen mening da?

På en måte kan jeg være enig med det; at man er så likegyldig til livet at man ikke gidder/ser noen vits i å "stå opp for seg selv", forsvare seg selv. Men på en annen side synes jeg at man kan godt holde seg for god til å føle at man skal forsvare seg overfor andre. Det blir liksom som at man unnskylder seg selv, innrømmer anklagelsen ved å vise at man må forsvare det.

Selvfølgelig synes jeg du er dum for å stille spørsmålstegn ved dit eget livs berettigelse. Hva for en idiot ville jeg vært hvis jeg ikke gjorde det? Det er jo hva menneskelig seksualitet dreier seg om.

Endret 11. juli 2015 av Jus sanguinis

[Christiania_Oslo]

Jeg er alltid rolig når jeg verbalt må forsvare meg. Prøver å se den andres synspunkt istedenfor forsvarsposisjon,men er ikke alltid lett da folk gjerne allerede er i en "sint stemning"når de kommer med beskyldninger, og er du rolig kan de lett mistolke det som om du backer ut og ikke vil ta del i konflikten/diskusjonen.

Det er fint med spørsmål som: hva mener du med det? Hva får deg til å tro det? Er dette din personlige eller profesjonelle mening? Hvorfor trekker du opp det?(mange kan trekke opp feil/ting som er gjort før og bruke det som argumentasjon) Hvordan tenker du? Hva tenker du på da? Er du sikker på at dette er sant? osv....det utfordrer folk litt i tankkegangen sin.

Fysisk derimot har jeg bare forsvart meg et par ganger. Jenter flest er jo lavere enn meg så har null problemer med å løfte dem opp og slenge dem ned...hehehehehe.