Barnevernet fratatt meg barnet mitt

[AnonymBruker]

 

Det er viktig å ha egne grenser. Ikke ha kontakt med denne mannen mer, bestem deg for det. Evt flytt eller få en hemmelig adresse eller noe, hvis han ikke respekterer det. Du må verne om deg selv.

Anonymous poster hash: 1b1b3...0b4

 

Ja, du har helt rett. Jeg har ikke snakka med han på minst 3 mnd nå. Han har prøvd å ringe meg 1 gang men da bare la jeg på. Han tør ikke oppsøke meg her jeg bor siden jeg bor hos egen forelder. Skjønner bare ikke hvorfor bv driver å favoriserer han fremfor meg nå. :-/

Anonymous poster hash: c8ea5...ad9

[AnonymBruker]

 

Ja det er sant det. Jeg fikk ikke vist hva jeg er i stand til fullt ut mens jeg var på mødrehjemmet og jeg kom ikke til den der veiledningsfasen engang som skulle begynt etter 4 uker der, for nå hadde saken hvert helt annerledes nå som barnefaren er ute av bilde for meg. Det er bare det at barnevernet har sagt til meg at toget har gått iforhold til barnet mitt og det betyr at de ikke under noen omstendigheter ville godtatt om noe hadde forandra seg og vurdert omsorgsevnen min på nytt.

Anonymous poster hash: c8ea5...ad9

 

Hvis du får orden på livet ditt og viser at du endrer deg, kan det kanskje være muligheter allikevel. Ikke ha fokus på hvor kjipe bv er , ha fokus på hva du kan gjøre for å komme deg videre, og at du egner deg til å ha barnet etterhvert. 

Anonymous poster hash: 1b1b3...0b4

[AnonymBruker]

 

Hvis du får orden på livet ditt og viser at du endrer deg, kan det kanskje være muligheter allikevel. Ikke ha fokus på hvor kjipe bv er , ha fokus på hva du kan gjøre for å komme deg videre, og at du egner deg til å ha barnet etterhvert. 

Anonymous poster hash: 1b1b3...0b4

 

Joda sant nok det. Men for bv har jeg ingen sjanser. Men jeg skal selvsagt kjempe for å få tilbake omsorgen når saken min skal opp om noen uker for nemda

Anonymous poster hash: c8ea5...ad9

[AnonymBruker]

Noen ganger tenker jeg bare også at jeg bare har så lyst til å forsvinne. At ingen lenger hører noe fra meg i det hele tatt eller skjønner hva som har skjedd eller hvor det har blitt av meg. Det er en drøm egentlig, om jeg kan kalle det det. Litt merkelig drøm kanskje men. Men så tenker jeg bare at det er ikke verdt det. Et annet menneske er ikke verdt ens eget liv og livssituasjon.

Anonymous poster hash: c8ea5...ad9

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du?

Anonymous poster hash: c7829...c04

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du?

Anonymous poster hash: c7829...c04

19

Anonymous poster hash: c8ea5...ad9

[Gjest Hofmann]

Håper det ordnar seg for deg. Å verte fråtatt sitt eige born må vere noko av det verste ein forelder kan oppleve. Ikkje berre er det trist, men det må også kjennast forferdeleg audmjukande. Og ja, bornevernet kan også gjere feil. Og ja, det finst også bedritne menneske blant saksbehandlarane i bornevernet, som i alle andre yrkesgrupper. Ingen her veit kva som er tilfellet i din situasjon.

[AnonymBruker]

Nekter å tro at du fortellet hele sanheten her. Om de annsatte på mødrehjemmet/bv mener du ikke er egnet som mor så er du mest sannsynlig ikke det. Var selv på mødrehjem da jeg fikk mitt barn som 15åring, og hadde da hatt bv rundt meg mesteparten av mitt liv. Jeg var selv bitter og sint for at jeg måtte på mødrehjem og bli "overvåket", og samarbeidet dårlig i begynnelsen av oppholdet pga det. Men innså etterhvert at man må faktisk skjerpe seg og samarbeide for barnets del. Jeg og barnet mitt flyttet derifra når jeg var 16år og fikk avsluttet all kontakt med bv pga jeg samarbeidet og gjorde det jeg måtte for barnet mitt! Iløpet av oppholdet mitt på mødrehjemmet så ble flere av mødrene fratatt barna sine, og det var ikke et eneste tilfelle hvor det ikke var for barnas beste.

Anonymous poster hash: 0fbe5...804

[AnonymBruker]

Jeg jobber i barneverntjenesten og kan informere om at familievernkotoret er flinke på å ivreta foreldre som har mistet omsorgen for barna sine.

Det er ikke en anvarsfraskrivelse, men samarbedsklimaet mellom foredre og barnevernet er ofte ikke det beste etter en omsorgsovertagelse og da er familiekontoret en god instans. Der kan du snakke om det du ønsker, du kan si det du vil og du kan få hjelp til å sortere følelsene dine.

 

Anbefaler deg å ta kontakt med dem istedenfor å skrive så mye her inne. Jeg tror skrivingen gjør bare vondt verre.

 

Kan svare kort på resten:

 

Ja, barnevernet kan kreve barnebidrag av foreldrene. Men i tilfeller der foreldrene ikke har noe særlig med midler vil det aldri være hensiktsmessig å kreve bidrag av foreldrene.

 

Ja, du kan søke økonomisk støtte til samvær. Samvær skal være til det beste for barna og om du ikke har råd til mat / aktivteter undersamvær så kan du søke barnevernet om midler til dette. Barnevernet skal også betale for reise, og eventuelt opphold (om du må ha overnatting), i forbindelse med samvær.

 

Når det gjelder sperret adresse på fosterbarn så er både fylkesnemnda og tingretten strenge på dette. Det skal med andre ord mye til for at barnet får sperret adresse.

Det er heller ikke vanlig at det skjer.

 

Ja, fylkesnemnda og tingretten kan vedta å adoptere barnet bort uten ditt, og fars, samtykke. Det er strenge vilkår for dette, men om vilkårene er oppfylt så kan barnet adopteres bort.

I enkelte tilfeller kan biologiske foreldre få samvær selv ved en adopsjon av barnet /barna.

 

Nei, fosterforeldren blir ikke rike av å ha fosterbarn. Ved frikjøp får de sin vanlige inntekt + utgiftsdekning.

Om fosterforeldrene ikke er frikjøpt får de arbeidsgodtkjørelse (litt over 7000,-) og utgftdekning + barnetrygden.

Selv om det høres kaldt ut så er er det faktisk en 24/7-jobb å være fosterforeldre. Det er ikke bare å ta vare på barnet, men de skal i tillegg åpne hjemmet for andre instanser (barnevernet, tiltaksteam, bup, helsesøster, ppt etc.). De skal følge opp barnet, stille på møter, samarbeide med ulike instanser, samarbeide med foreldrene, legge til rette for samvær etc. Er det barn med større utfordringer blir jobben tyngre, og da snakker man gjerne om frikjøp.

 

Jeg skal ikke bevege meg inn på å snakke om din sak, for den kjenner jeg ikke, men kan på generelt grunnlag si at sperret adresse ogsamvær kun 2 ganger i året tyder på en stor alvorlighetsgrad i saken. HR-dommer viser at det skal være særlige grunner til at foreldre skal ha så lite samvær.

 

Vil igjen anbefale deg å ta kontakt med familievernkontoret. Håper du får sortert ut så du kan fokusere på veien videre.

Anonymous poster hash: 8e837...d76

[AnonymBruker]

Sånn som du framstår her, virker du veldig ustabil og vi som leser mister sympatien for deg.

Jeg lurer på hvor du kommer fra? Hvordan var din oppvekst og hvorfor var det då mange bekymringsmeldinger rettet mot oppvekstvilkårene din?

Har du fullført videregående? Hvis ikke, hvorfor?

Hva er det som gjør at du er under nav?

Hvordan er forholdet til foreldrene dine? Har du oppegående ressurssterke folk rundt deg?

Anonymous poster hash: 93537...e46

[Gjest chisandra]

 

I håp om at ingen kupper innlegget mitt med hatkommentarer som sist. Du var tydeligvis en av dem

Anonymous poster hash: c8ea5...ad9

 

Kjære du: Nå har jeg lest utallige innlegg av deg, og jeg må si at jeg tror jeg forstår hvorfor du ikke har omsorg for ungen din. 

[AnonymBruker]

Kjære du: Nå har jeg lest utallige innlegg av deg, og jeg må si at jeg tror jeg forstår hvorfor du ikke har omsorg for ungen din. 

Noe så dumt. Skjønner du ikke at hun er frustrert og fortvilet pga det som har skjedd? Er det nødvendig å helle salt i såret? Hvis innlegg her på KG skulle brukes som en indikator på om folk er egnet som foreldre eller ikke, tror jeg vi ville fått se en del omsorgsovertakelser, så utrolig mye hjernedødt som skrives av folk med barn her inne. Har du barn?

Anonymous poster hash: a8aca...c70

[Gjest chisandra]

 

Noe så dumt. Skjønner du ikke at hun er frustrert og fortvilet pga det som har skjedd? Er det nødvendig å helle salt i såret? Hvis innlegg her på KG skulle brukes som en indikator på om folk er egnet som foreldre eller ikke, tror jeg vi ville fått se en del omsorgsovertakelser, så utrolig mye hjernedødt som skrives av folk med barn her inne. Har du barn?

Anonymous poster hash: a8aca...c70

 

Ja, jeg har større barn.

Har du lest hva hun har skrevet i trådene sine? Nå er vel mye slettet, men har du fått det med deg?

[AnonymBruker]

Ja, jeg har større barn.

Har du lest hva hun har skrevet i trådene sine? Nå er vel mye slettet, men har du fått det med deg?

Ja, jeg har det og jeg ser fortsatt ingen grunn til å sparke et menneske som ligger nede på den måten det blir gjort her.

Anonymous poster hash: a8aca...c70

[Gjest chisandra]

 

Ja, jeg har det og jeg ser fortsatt ingen grunn til å sparke et menneske som ligger nede på den måten det blir gjort her.

Anonymous poster hash: a8aca...c70

 

Hva skal vi gjøre? Skal vi jatte med ei som bl.a. omtaler babyen sin som "den jævla ungen" + alt annet hun skriver?

Eller bør det starte med at hun får høre hvordan hun oppfattes, slik at hun har en liten mulighet til å skaffe seg litt selvinnsikt - noe som ofte er første trekk mot en endring, som på sikt vil gavne hennes sak.

[AnonymBruker]

Noe så dumt. Skjønner du ikke at hun er frustrert og fortvilet pga det som har skjedd? Er det nødvendig å helle salt i såret? Hvis innlegg her på KG skulle brukes som en indikator på om folk er egnet som foreldre eller ikke, tror jeg vi ville fått se en del omsorgsovertakelser, så utrolig mye hjernedødt som skrives av folk med barn her inne. Har du barn? Anonymous poster hash: a8aca...c70

Alle som har lest tråd nr 1 og 2 kan forstå hvorfor ts har mistet omsorgsretten til barnet sitt. Det en skriver på kg må en ta inn over seg at folk responderer og reagerer på, og det er ikke rart folk reagerer på det ts har skrevet.

Anonymous poster hash: b8d20...41f

[AnonymBruker]

Veldig viktig å være saklig i en slik situasjon, uansett hvor vanskelig det er. Om barnevernet har sagt slike ting som "toget har gått" etc. er lurt å ignorere. Ikke få feilfokus på saken din som omhandler barnet, slik at det blir til fokus på konflikt mellom barnevernet og deg, eller hvor dårlig barnevernet er. Slikt kan skade saken din ytterligere.  

 

Det du bør fokusere på er hvorfor barnevernet mener at du ikke er skikket, og være ærlig om det. Det er dette du kan forbedre. Om du kan forbedre din livssituasjon, legge fremtidsplaner som vil skape trygge rammer for ditt barn og deg og vise slikt initiativ, så gjør du din posisjon mye sterkere. 

 

Noen ganger krever livet at vi er behersket i de vanskeligste tider. 

Anonymous poster hash: 8a007...ba6

[AnonymBruker]

 

Les oppover så ser du det. Om du leser innlegget mitt godt nok så ser du hva dem legger til grunn. Orker ikke gjenta hele tiden. Jeg har ikke gjort noen ting, bare vært mor for barnet mitt på mødrehjemmet og bekymringsmeldingen ble faktisk sendt på meg før jeg rakk å føde den jævla ungen

Anonymous poster hash: c8ea5...ad9

 

Før du rakk å føde den jævla ungen? Vi har nok fått svar på hvorfor du er fratatt barnet, etter det å dømme, har barnevernet gjort babyen en stor tjeneste.

Anonymous poster hash: 1cde1...bdc

[solitary shell]

 

Som overskriften sier er jeg fratatt omsorgen for barnet mitt på snart 5 mnd gammel. Det skjedde etter et opphold på et mødrehjem som var ment å vare i 3 mnd men som dessverre ble avbrutt etter kun noen få uker og endte i akuttvedtak.

 

I etterkant har barnevernet truet meg med bl.a. tvangsadopsjon og mulig jeg vil bli krevd for barnebidrag enda det er fosterhjemsplassering. Jeg har gang på gang spurt barnevernet om ikke det er noe jeg kan gjøre for å forbedre meg som omsorgsperson og bli mer egnet, men da har de svart meg at toget har gått for min del og at jeg aldri bør få flere barn for da vil de også bli tatt og i tillegg er jeg blitt nektet å skaffe meg egen familie. Barnevernet som skulle være en instans som skal ivareta biologisk forelder etter omsorgsovertakelse, men det har de ikke gjort. Har de virkelig lov til dette? Jeg trodde det biologiske prinsipp sto sterkt, men det gjør det åpenbart ikke. Barnefar er ikke egnet som omsorgsperson i det hele tatt og har gjort mange dramatiske ting, men likevel er han bedre egnet ifølge barnevernet som omsorgsperson enn meg. Han er beskrevet som et risikoelement for barnet og jeg har overhodet ingenting med han å gjøre, men likevel får han samvær og kanskje omsorgen også.

 

Jeg har allerede vært i en kort nemdsak hvor det handlet om hvorvidt barnevernet skulle få medhold i akuttplasseringen eller ikke, og det fikk de jo selvsagt. Fylkesnemda som alle vet, er jo barnevernets forlengende arm og sånn sett er jo systemet helt korrupt. Ingen rettferdig dom i dette. Har noen noen tips til hva jeg bør gjøre / si i forhold til barnevernet før nemdsaken skal opp og det blir snakk om varig oppvekstplassering eller ei?? Tar det imot med stor takk. Jeg har samvær inntil videre, men om barnevernet får medhold får jeg bare samvær 2 ganger i året. På samværene får jeg nesten ikke lov å holde babyen lenger fordi barnevernet mener at babyen ikke vil det også mener de at den blir urolig og derfor er det fostermora som holder den mesteparten av tiden. Jeg mener det er unormalt og svært skadelig for babyen om den ikke tåler at andre også kan holde den. Hva mener dere?

Anonymous poster hash: c8ea5...ad9

 

Kjære deg. Jeg forstår at du er i en vanskelig situasjon, men tenk litt over det du skriver. Du skaper et negativt bilde av deg selv. Ikke vet jeg om det er reelt eller ikke, men i motsetning til mange av de andre skal jeg prøve å tenke nøytralt. Hvis barnevernet ser disse trådene kan det vinkles negativt imot deg i for eksempel en rettssak.

 

Det første du må gjøre, er å være ærlig med deg selv. Det er en grunn til at de tar barnet. De finner ikke bare på noe. Det kan hende du føler det de sier ikke stemmer, og det kan godt være det ikke stemmer. Men, når du ikke er ærlig og ikke sier grunnlaget, kan vi ikke hjelpe deg. Og hvis du ikke innser grunnlaget selv, kan du ikke hjelpe deg selv heller.

 

Når det gjelder barnebidraget, tror jeg de samme reglene gjelder som ved for eksempel et samlivsbrudd der barnet bor bare hos mor eller far. NAV regner da ut hvor mye man skal betale utifra inntekten. Hvis du ikke har inntekt, får fosterforeldrene minstesats fra NAV til du får økonomi til å betale bidrag.

 

Jeg synes ikke du skal tråkke på fosterforeldre. Det er en utrolig viktig jobb, som vi burde være takknemlig for at noen er villig til å ta til seg. Barnevernet jobber også for barns beste, uansett hvordan det føles for deg akkurat nå. Folk er forskjellige, og kan gjøre feilvurderinger uansett yrke. Men etter hvordan du fremstilles her, begynner jeg å lure. Men jeg vet jo ikke hvordan du er i virkeligheten. At barnevernet tar fra deg barnet fordi du blant annet ammet for mye, det kjøper jeg ikke.

 

Det eneste du kan gjøre, er å bevise barnevernet feil. Ikke kjemp, men legg deg langflat, rett og slett. Ikke bruk tiden på å klage på barnevernet og fosterforeldre, men bruk tiden på å bevise at de tar feil og jobb med deg selv. Den eneste veien du kan gå er å være samarbeidsvillig. Hvis du ikke har utdanning, fullfør utdanningen din. Skaff deg en jobb, dra til psykolog hvis du har psykiske vansker. Samarbeid. Det er det eneste håpet du har igjen. 

 

Klem

Endret 9. juli 2015 av solitary shell

[AnonymBruker]

Ordbruk som "den jævla ungen" må du legge av deg og aldri tillate fra deg selv igjen.

Om du snakker slik, da blir det reaksjoner fra andre. Om du har et sinneproblem og ikke klarer å styre hva du sier, så bør du gå i terapi og bli oppmerksom på det. 

Det du må fokusere på er hva du kan forbedre av dine problemer, om du har vilje til det.

Anonymous poster hash: 8a007...ba6