Unormalt å "lagre alt"?

[AnonymBruker]

Hva er det for en diagnose? jeg "lagrer alt", dvs jeg sitter og gnager på episoder som hendte for mange år siden. Plutselig dukker de opp, og så blir jeg deppa. Alt småtteriet danner en diger haug med vonde følelser som preger hverdagen min. Kanskje ikke overraskende at jeg etter en opplevelse (som ville vært traumatisk for de fleste) fikk posttraumatisk stressyndrom og måtte til psykolog.

Men det er så mye å nøste opp i.. F.eks den ekle læreren min på vgs som iglet seg inntil meg, men som ikke gjorde noe galt. Eller den gangen jeg av medelever ble kalt feig. Eller hva med den gangen broren min plaget meg ved middagsbordet da jeg var 10 år. Sånne småting, som ikke gir slipp. Jeg tror det er borte, men så viser det seg at alt er lagret og dukker opp nå og da.

Jeg tror jeg er et ekstra følsomt menneske, som lagrer alt av vonde minner.

Anonymous poster hash: 19434...eb2

[AnonymBruker]

Å stadig henge seg opp i alt negativt man har opplevd i fortiden, er vel noe som kan dukke opp i forbindelse med depresjon, ja. Få bukt med depresjonen, så vil nok "opphenget" også forsvinne.

Anonymous poster hash: 9124f...c4b

[Tullehøna]

Jeg lagrer også alt. Jeg trodde det kom av at jeg har en udsetvanelig god hukommelse, men jeg vet ikke altså.

Jeg husker både negative og positive ting, men negative ting helt ned til barnehage alder. Jeg har ikke posttraumatisk stressyndrom, men påvirkes negativt av det. Blir deprimert når jeg tenker tilbake på det og prøver å fortrenge, noe som gjør min lidelse unnvikende pf værre. Det popper bare plutselig inn hos meg også, tenker ikke frivillig på det vonde.

[YogiTea]

Kanskje fordi du aldri sa ifra ved de ubehagelige situasjonene om at det "ikke var greit". Og at du i underbevissheten klandrer deg selv for det.