Folk som uttaler seg om mine smerter

[AnonymBruker]

Jeg har mye nervesmerte etter en ulykke i februar måned. I føle min ortopediske kirurg som jeg går til fast er ikke dette noe unormalt da min skade er såpass omfattende, og etter planen skal det ikke være mange månedene til jeg skal være smertefri. Den siste tiden har jeg dog slitt litt mer med smerter, og må kanskje øke dosen på mine medisiner (som ikke er smertestillende, men medisiner mot smerte. Altså ikke noe avhengighetsskapende), men det er ikke mulig å få tak i noen lege. Legen (som jeg ikke skal til før i august) har dog sagt at jeg må kontrollere min dose på egen hånd, fordi han ikke kan vite hvor mye smerter jeg har. Jeg har altså fått opplæring i hvordan jeg trapper opp og trapper ned, men er likevel litt bekymret for å trappe opp fordi jeg har jo lyst å slutte på medisinene innen en måneds tid. 

Jeg har mer smerter pga tyngre arbeid, men sliter ikke noe etter jobb og gjør helt dagligdagse ting etter jobb. Men jeg har korte vakter og jobber mellom 23 og 35 timer i uka. Er bare assistent (sommerjobb) og synes det er greit. 

 

Men så opplever jeg at mange i familien (som ikke har kunnskap om min skade eller mine smerter) uttaler seg om mine smerter. Noen sier de synes det var rart at jeg fikk morfin den første uken etter ulykken fordi de ikke tror jeg trengte det. Husker etter ulykken så fikk jeg så mange kommentarer fra familie om at folk blir avhengig av smertestillende osv at jeg nesten ikke tok noe som helst. Fikk masse kjeft på sykehuset for at jeg ikke tok nok smertestillende, da det resulterte i at jeg lå og vridde meg i smerter og fikk tensjonshodepine i 2 mnd noe som bare gjorde alt verre. 

Mange er også svært skeptiske til at jeg tar medisiner mot smertene fortsatt, men det er ikke akkurat som jeg har noe valg om jeg har lyst å ha det bra. Uten de medisinene jeg har nå, blir jeg bare liggende i senga og ha vondt. Da kan jeg ikke gjøre noe av det jeg vil og jeg kan ikke jobbe. Nå kan jeg i alle fall jobbe litt og jeg får gjøre alt jeg har lyst til! 

Og så får jeg høre "man må tåle litt smerte". Dette hører jeg svært ofte. Det virker som om at de tror jeg er tidenes pingle som ikke tåler noe som helst. Det er en veldig stor kontrast til de på sykehuset som sier jeg har en svært høy smerteterskel, og blir overrasket over hvor mye smerter jeg tåler. De som sier at jeg må tåle litt smerte tror tydeligvis ikke at jeg ikke kjenner noe smerte og tar en pille så fort jeg kjenner noe. Det var noen som sa det, og jeg sa at jeg kan i grunn ikke ta smertestillende i tillegg til de medisinene jeg tar i tillegg til at de medisinene må taes til samme tid hver dag og i samme dose. Det er ikke som å ta en paracet der man kjenner smerte først. Men det tror de det er altså. 

 

Og så er det de som sier at når jeg har så mye smerte så lang tid etter (4,5 mnd) så må det være noe galt. De tror at jeg skulle vært smertefri nå. Men herregud, det er i grunn bare flaks at jeg ikke mistet kroppsdeler. De var svært bekymret dagene etter operasjonen fordi mye av huden var ganske svart og det satt ganske dypt.. Jeg har også fått kjeft for å ikke ta det seriøst nok. Det er jo fordi jeg har hørt på alle disse som er så skeptiske i familien min.. 

 

Jeg vet liksom ikke hva jeg skal si til alle som sier slikt! Jeg må jo høre på sykehuset. Det har jeg virkelig lært jeg må gjøre. Men jeg blir så såret og lei meg at folk faktisk angriper meg med "du må tåle litt" og slikt.. Så lurer på om noen har noen råd

Anonymous poster hash: 709f4...015

[Mis(s)Understood]

Bare fortell dem at du følger legens og sykehusets ordre, og det tenker du fortsette med siden ingen i din familie hverken er leger eller spesialister innen ortopedisk kirurgi.

Men du er mer enn villig til å bytte kropp med dem i en 2 ukers periode så tenker du pipen får en annen lyd.

Punktum.

[AnonymBruker]

Mange folk er slik, man opplever dette når man kommer i forskjellige negative situasjoner, slik som sykdom/skader/dødsfall etc. Da synser folk en masse om ens situasjon uten egentlig å ha peiling. Dette er grunnen til ordtaket om at det er da man lærer hvem som er ens venner eller ikke. Kan alltids sette noen av dem på plass, men så popper det opp en ny som er slik, hele tiden. Kan være lettere å ignorere dem, og ikke dele for mye om sin situasjon i lengden. 

 

- Kronisk syk + mange operasjoner 

Anonymous poster hash: a0016...fc6

[tøydokka]

Det jeg har lært om smerter etter skader og operasjoner er at det kan være direkte skadelig å prøve å ta så lite smertestillende at du pines i den akutte fasen. Da stresser du nervebanene og nervesystemet "lærer" seg å sende smerteimpulser. Dette kan medføre kroniske nervesmerter som man kan slite med i årevis. Derfor er det veldig synd at folk i sin uvitenhet tror at de skal holde ut med smerter med minimal dose smertestillende - Bare for å være en "flink" pasient som ikke syter og klager.. At familien gir deg så lite forståelse hjelper ikke akkurat noe særlig vil jeg tro.. Håper det blir bedre etterhvert!

[AnonymBruker]

De mangler sammenligningsgrunnlag, og gir råd og uttrykk for bekymring basert på egne erfaringer.

 

Jeg har et tilsvarende eksempel her:

Jeg tåler ikke stress eller fysisk belastning, og det finnes en fysisk årsak til dette. 

Familien tror at jeg fungerer som dem, og at jeg får energi av å gjøre ting.

De tror at så lenge ting er lystbetont vil jeg få energi av en aktivitet, og råder meg til å finne på ting jeg liker å gjøre, gjøre mer, fordi da vil jeg komme inn i en positiv trend, og få mer energi.  (I realiteten vil det gjøre meg syk)

 

Du har ikke så mye annet valg enn å lytte til rådene du får fra legene, og klare deg uten støtte fra de som stille spørsmål ved legenes kunnskap og kompetanse.

Det er slitsomt, det forstår jeg, men du må gjøre det som er rett for deg!

Du skal ikke "tåle litt smerte"!

 

God bedring.

Anonymous poster hash: 40a61...2ca

[AnonymBruker]

Hvorfor skal du bry deg om hva andre sier om din smerte? Hvorfor lar du familiemedlemmers uprofesjonelle vurdering bety noe som helst. Det er bare du som kan kjenne hvor vondt det er. Du kan si til dem at du vil ha deg frabedt deres oppfatning om din smerte, at det er noe de ikke har noe med. Du trenger da ikke unnskylde deg eller forklare deg overfor din familie.

Anonymous poster hash: 9775d...9a3

[AnonymBruker]

Jeg har kroniske smerter, som jeg har levd med i snart 4 år, og jeg opplever ofte både råd og tips fra andre. Også folk som kan ha en forbigående enkelthendelse av smerte som ligner, hvor de innbiller seg at de har det samme som meg eller kan relatere til hverdagen min. Jeg pleier bare å si at alle skulle ønske at de var friske uten behov for daglig medisin og smertestillende, og at jeg selv gjerne skulle vært foruten, men legen bestemmer - og da pleier de som oftest være stille.

Anonymous poster hash: c2bac...84c