uro i kroppen, deprimert og forvirret

[AnonymBruker]

jeg er ei jente på 22 år som er så urolig. klarer ikke ligge stille på sofaen uten å tenke på alt jeg skulle gjort. ikke slik som å tømme oppvasken eller rydde kjøleskapet. men å være sosial. skaffe meg flere, nye venner. få meg kjæreste. gå ut å ha det gøy. 

 

jeg sitter mye for meg selv. og nå som det snart er ferie er det tungt. jeg føler jeg må gjøre noe. føler jeg ikke har tid til å kaste bort ennå en sommer fra ungdommen. samtidig som jeg tenker at, jeg må ha det greit her og nå.

 

jeg blir fort deprimert og har det kjipt i forkant av ting. sånn som nå, det er tre dager til jeg skal på en konsert. jeg gruer meg. jeg har gruet meg siden jeg bestillte biletten for tre måneder siden. klarer ikke å tenke positivt. jeg tenker annet hvert minutt nå om jeg skal selge billetten, men så kommer jeg på at jeg nok vil angre om jeg gjør det. hva tror folk om meg? hva tror de jeg er? det jeg er; rar? unormal. det er vel ikke vanlig å ha det slik.

 

jeg vil bare grine. hele tiden. jeg orker ikke vise meg. orker ikke at noen skal tenke noe om meg, si noe til meg eller se på meg. jeg orker ikke å være sammen med andre, og jeg blir gal i hodet. 

 

jeg blir så forbirret av alle disse tankene og følelsene. jeg føler meg elendig.

 

noen som har hatt det slik?
noen som syns det er lettere å bare være hjemme?
skal jeg bare være hjemme? det er jo det mest behagelige.
hvorfor skal jeg "pushe" meg selv? hva godt kommer ut av det?
jeg sier opp stillingen som 22åring og usikker. men hva skal jeg søke?

Anonymous poster hash: b9b45...63d

[Sannerlig]

Husk at livet har ikke gått fra deg før du dør;)

 

Symptomene dine er stress, stress for alt du tror du må, skal og vil. Men du skjønner, slikt har ofte et utspring et sted, og ender i sosial angst og uro.

 

Har du tenk over hvorfor du er slik?  Kan du tenke deg når dette startet?  

[AnonymBruker]

Husk at livet har ikke gått fra deg før du dør;)

 

Symptomene dine er stress, stress for alt du tror du må, skal og vil. Men du skjønner, slikt har ofte et utspring et sted, og ender i sosial angst og uro.

 

Har du tenk over hvorfor du er slik?  Kan du tenke deg når dette startet?  

jeg flyttet da jeg begynte på videregående og måtte da prøve å skaffe meg helt nye venner. etter det har jeg blitt "kjip". vert med på noe men har aldri ro i sjela eller hva jeg skal si

Anonymous poster hash: b9b45...63d

[Sannerlig]

 

jeg flyttet da jeg begynte på videregående og måtte da prøve å skaffe meg helt nye venner. etter det har jeg blitt "kjip". vert med på noe men har aldri ro i sjela eller hva jeg skal si

Anonymous poster hash: b9b45...63d

 

 

På den andre siden av det negative stresset, så har man også positivt stress, visste du det? Det er også fryktelig krevende, og tar mer av deg enn du aner. Det tar sin kvinne å takle det, og kan gi symptomer som du sitter med nå. 

 

man må finne tid, tid til seg selv, tid til å slappe av, fra lekser, venner og hverdag. Ro er ikke noe du tar, men får ved å legge til rette for det. 

Det som har skjedd nå er at kroppen tar sitt uansett.

 

Jeg synes du skal begynne med å være god mot deg selv. Si ditt eget navn, at nei, nå tar jeg meg en velfortjent pause, lærer å like mitt eget selskap, for det er det kroppen din vil, at du er snill med den, roer sinnet med en god film, spiser noe godt, og snakker snilt til deg selv.

 

Helt enkle ting som ikke krever så mye. Lær å smile til deg selv, og kommer tankene, så la dem flyte vekk igjen. Kan kreve litt øvelse, men du vil bli bedre for vert forsøk:)

 

Ettervert legger du opp en mer praktisk struktur for lekser, venner og deg selv. Husk dette er ditt liv, ikke noen andres, så du trenger ikke bry deg om dem, for dette er din tid.

 

Om slike ting ikke hjelper, at angsten for angst tar overhånd kan du alltids søke hjelp. Lege henviser til rette vedkommende.

 

Men om du forsøker, og kanskje det hjelper, vil du kunne nyte deg, ditt og nok finne overskudd til venner siden. Det kalles overskudd og lyst, og jeg håper du finner det igjen, men vær tålmodig og grei med deg selv først.

 

[AnonymBruker]

 

På den andre siden av det negative stresset, så har man også positivt stress, visste du det? Det er også fryktelig krevende, og tar mer av deg enn du aner. Det tar sin kvinne å takle det, og kan gi symptomer som du sitter med nå. 

 

man må finne tid, tid til seg selv, tid til å slappe av, fra lekser, venner og hverdag. Ro er ikke noe du tar, men får ved å legge til rette for det. 

Det som har skjedd nå er at kroppen tar sitt uansett.

 

Jeg synes du skal begynne med å være god mot deg selv. Si ditt eget navn, at nei, nå tar jeg meg en velfortjent pause, lærer å like mitt eget selskap, for det er det kroppen din vil, at du er snill med den, roer sinnet med en god film, spiser noe godt, og snakker snilt til deg selv.

 

Helt enkle ting som ikke krever så mye. Lær å smile til deg selv, og kommer tankene, så la dem flyte vekk igjen. Kan kreve litt øvelse, men du vil bli bedre for vert forsøk:)

 

Ettervert legger du opp en mer praktisk struktur for lekser, venner og deg selv. Husk dette er ditt liv, ikke noen andres, så du trenger ikke bry deg om dem, for dette er din tid.

 

Om slike ting ikke hjelper, at angsten for angst tar overhånd kan du alltids søke hjelp. Lege henviser til rette vedkommende.

 

Men om du forsøker, og kanskje det hjelper, vil du kunne nyte deg, ditt og nok finne overskudd til venner siden. Det kalles overskudd og lyst, og jeg håper du finner det igjen, men vær tålmodig og grei med deg selv først.

 

tusen takk! dette satt jeg pris på. virker som du forstår min situasjon.

Anonymous poster hash: b9b45...63d

[Sannerlig]

 

tusen takk! dette satt jeg pris på. virker som du forstår min situasjon.

Anonymous poster hash: b9b45...63d

 

Prøver jo, det er jo jobben min:)

 

Lykke til kjære du:)