Ikke-kristen i kirke

[Gundel Gaukeley]

Utdrag fra den norske kirkes dåpsrituale, bare sånn for ordens skyld.

Så bærer vi med takk og tro våre barn til Herren i den hellige dåp. De er født med menneskeslektens synd og skyld, men i dåpen blir de Guds barn, født på ny ved Den Hellige Ånd.

Herre Jesus Kristus, du har sagt at ingen kan komme inn i Guds rike uten å bli født på ny av vann og Ånd. Vi takker deg fordi dåpens vann ved ditt ord er en nådens kilde, der du forener oss med deg og gir oss del i den seier du vant ved din død og oppstandelse. Nå kommer vi på ditt ord og ber deg, Herre, la den nye fødsel skje ved din skapende Ånd.

[Gjest gjest1]

hvilket tap.

jeg vil aldri gå i en begravelse som er i kirken.

Jeg er utmeldt av statskirken for evigheter siden, det valget gjorde jeg som attenåring.

Allikevel går jeg i begravelse dersom mennesker det er naturlig for meg å gå i begravelse til skal begraves gjennom en kirke. Man er ikke der for sin egen skyld, man er der for de etterlatte. For å vise sin deltakelse og "ta farvel" med avdøde.

Jeg går også i barnedåp selv om hele konseptet med barnedåp gir meg frysninger.

[ivanka]

Jeg er utmeldt av statskirken for evigheter siden, det valget gjorde jeg som attenåring.

Allikevel går jeg i begravelse dersom mennesker det er naturlig for meg å gå i begravelse til skal begraves gjennom en kirke. Man er ikke der for sin egen skyld, man er der for de etterlatte. For å vise sin deltakelse og "ta farvel" med avdøde.

Jeg går også i barnedåp selv om hele konseptet med barnedåp gir meg frysninger.

igjen, dette var en spøk, og jeg har skrevet hva jeg egentlig mener et stykke ovenfor.

skjønner jeg har dårlig humor.

[Gjest Gjesten]

Eg blir litt trist eg, for det er så mange fordømmande meiningar som kjem til uttrykk her. Eg er ateist, eg meinar bestemt at det ikkje finst ein gud, men det er no mi meining, og den har ikkje eg behov for å trekke ned over øyrene til andre!! Min eks- sambuar var kristen, og det einaste problemet vi hadde i så måte var at eg ikkje kan gifte meg i kyrkja, så det vi planla var å gift oss hos dommar og bli velsigna i kyrkja, for det var greit for meg. Men så blei det no ikkje noko stort problem til slutt..

Eg går i kyrkja/moskeen/synagogen dersom det er nokon av mine kjære det gjeld. Bror min går ikkje i nokon type gudshus, og det er hans valg. Men han gjekk faktisk i kyrkja når den andre bror vår som er kristen gifta seg der, og den kristne bror vår skjønte og sette stor pris på den gjerninga.

Poenget mitt er som følger: Dersom nokon tykkjer at det er å gå på akkord med seg sjølv å gå inn i eit gudshus så er vel det deira val og deira handling? Eg har i alle fall ikkje behov for å dømme folk for slikt! Og dersom nokon ikkje ville komme i mitt bryllup om eg gifta meg i kyrkja hadde eg no forstått det, så kunne dei heller møte til middagen og feire dagen med meg. Ein må prøve å respektere alle folk sine personlege handlingar rundt eit såpass følsomt og personleg emne som dette er tykkjer no eg.

Og så snik eg meg ut av dette kvepsebolet

[Gjest Kari N]

Er man agnostiker eller ateist forstår jeg ikke at det skal være noe problem i å gå i kirken ved slike spesielle markeringer.

Til dere som ikke går i kirken, går dere f.eks aldri i vielsessermonier og begravelser hvis de er muslimer, jøder, hinduister, buddhister osv? Det er jo like trist som hvis alle som var troende av en art ikke møtte på borgerlige bryllup, begravelser, konfirmasjon osv.

Forstår det litt mer hvis man er troende av annen religion, men ikke vil gå i andres kirke/tempel/moske. Synes det er trist, for jeg kan ikke se faren i det, så lenge man ikke er med på bønn osv. Bare som observatør eller tilskuer.

Tror man da får mye større forståelse, respekt og toleranse for andre om man setter seg litt i andres levesett.

Synes man skal tenke på de man er glad i! Tenk på hvor utrolig mye det vil bety for dem at dere er der og deler slike spesielle dager med dem. Hyklersk kan det vel bare bli om man går i vanlige gudstjenester og representerer seg som en troende; ikke når man er med å feire et bryllup?

[Gjest Kari N]

Når jeg tenker meg om, så er jo hele denne saken er som i Geitekillingen: "Uæ, nå teller de meg også!"

[Gjest Gjesta]

Jeg er utmeldt av statskirken, men jeg går i bryllup, barnedåp og begravelse hvis jeg får invitasjon.

(Og til nød, konfirmasjon,...)

Jeg stiller opp for min slekt og mine venner ved å være der.

Jeg reiser meg når andre reiser seg, men jeg ber ikke, og jeg synger heller ikke salmer.

[Philosophia]

Jeg deltar selvfølgelig i dåp, bryllup, konfirmasjon og begravelser i kirken selvom jeg ikke tror. Jeg er også fadder for tantebarnet mitt. Tenkte over hva det innebærer før jeg sa ja. Kom frem til at jeg godt kan lære barnet om kristendommen. Foreldrene syntes jeg var et naturlig valg, og da ble det et naturlig valg for meg å takke ja også.

[Gjest gjest1]

Til dere som ikke går i kirken, går dere f.eks aldri i vielsessermonier og begravelser hvis de er muslimer, jøder, hinduister, buddhister osv? Det er jo like trist som hvis alle som var troende av en art ikke møtte på borgerlige bryllup, begravelser, konfirmasjon osv.

Et godt poeng. Jeg må med skam innrømme at jeg ikke har vurdert denne problemstillingen før, rett og slett fordi det aldri har vært aktuelt (kjenner ingen muslimer, jøder, hinduister etc godt nok til å bli invitert til en seremoni). Men jeg skal være ærlig (og dobbeltmoralsk) nok til å innrømme at jeg nok hadde stilt opp ved en slik seremoni, rett og slett av nysgjerrighet og lærelyst. Fordi jeg aldri har vært med på en slik tilstelning, hadde jeg nok hatt lyst til å se hvordan det skjer og hvordan tradisjonene er i andre religioner.

Når jeg ikke har lyst til å stille i kirke for å se de samme ritualene, så skyldes det at i Norge er kristendommen statsreligion. Den har vi fått tredd nedover hodet enten vi vil eller ei, og opp gjennom skoleårene har jeg vært med på x-antall gudstjenester. All nysgjerrighet jeg har hatt omkring kristendommen er for lengst død. Nå er jeg endelig voksen og kan bestemme at jeg ikke ønsker å høre mer om gud og jesus. Og da går jeg heller ikke til kirke. Noensinne.

[Gjest Anonymous]

Så dine prinsipper er viktigere enn å stille opp for dine nærmeste i vanskelige situasjoner?

Hadde du ikke stilt i begravelsen til søsken fordi du var prinsipielt mot å være i kirken?

[Gjest Poirot]

Jeg går ikke i kirkebryllup for å høre og lære om Gud og Jesus. Jeg går der for å se noen jeg er glad i bli gift.

[Gjest Anonymous]

Jeg møter opp i kirken (eller hvor som helst) i respekt for de valgene de som skal døpe/gifte seg/konfirmeres/begraves har tatt.

Jeg kunne ikke vært fadder - love å oppdra ungen kristent... det ville være ljug.

Da jeg var i dåp for et år siden sa presten det som ble sitert her - at udøpte barn er fortapt etc. Veldig lite hyggelig selv om jeg kke tror på det (hadde ungene med, men tror de gikk inn i en transe liknende min når presten snakket våset sitt).

[Shagya]

Hva gjør dere når dere inviteres til dåp eller bryllup i kirke? Går dere eller står dere over den seremoni-delen og møter heller opp til kake/middagsbordet? Og hvis dere møter opp til kirke,  reiser dere når presten ber om det til bønn etc?

Jeg går om jeg blir bedt,selv om jeg er utmeldt av statskirken.

Jeg reiser ikke i kirken for det kristne innholdet, men for de personene som betyr noe for meg som skal feire en begivenhet der.

Om jeg må høre på prestens prekener og bønn den stunden det varer, så får jeg heller gjøre det.

Ser ingen grunn til å demonstrere ved å oppføre meg som en tulling ved å nekte å møte opp fordi jeg ikke er kristen.

Jeg reiser meg når presten ber om det til bønn o.l, men jeg folder ikke hender og jeg ber ikke.

[mari]

Dette var da en trist diskusjon. Ikke respektere noe man ikke tror eksisterer er vel litt merkelig?

Jeg er ikke medlem av statskirken, men det ville aldri falle meg innå boikotte noe fordi det tilfeldigvis var i kirken eller et annet sted. Folk får selv velge hvor de skal ha sine sermonier og det må jeg som menneske respektere.

Da jeg var endel yngre enn det jeg er nå sa jeg ja til å være fadder for min niese, noe som kun var en symbolsk handling. Jeg skrev ikke under på at jeg skulle oppdra henne i kristen tro, fordi jeg ikke var kristen. Søsteren min valgte derfor å ha noen gudforeldre og noen faddere (som ikke står i kirkebøkene).

Begravelse er faktisk litt annerledes, der har man ikke så veldig mange alternative steder, men man behøver ikke å ha prest til stede, og det har det faktisk ikke verdt i veldig mange begravelser jeg har vært de siste årene. (den siste var uten prest og med drikkeviser...)

[jordbær]

Selvfølgelig deltar jeg i kirken. Ikke fordi sermonien betyr noe for meg, men for at det betyr noe for slekta/venner at jeg deltar.

Så man kan si at jeg er der av høfflighetsårsaker! :D

Sist deltok jeg på dåp av tantebarn.. Var faktisk ganske morsomt. Presten kledde på seg sjørøverhatt og hadde sverd i hånda..

Trodde jeg skulle falle ned av kirkebenken...