Ikke-kristen i kirke

[ivanka]

Jeg ville aldri snakket med en person igjen som nektet å gå i en begravelse bare fordi det var i kirken

hvilket tap.

jeg vil aldri gå i en begravelse som er i kirken.

[Gjest Anonymous]

Jeg ville aldri snakket med en person igjen som nektet å gå i en begravelse bare fordi det var i kirken

Da er du ikke særlig bedre da..

Selv ville jeg gått i begravelse uansett hvilken religion eller livssyn som hadde arrangert begravelsen. Så mye respekt har jeg for andre menneskers valg av tro, at jeg hadde vist min respekt ved å møtt i begravelsen.

Jeg har vært i muslimsk begravelse en gang. Jeg var tilstede og mener helt bestemt at det er noe helt annet å være tilstede enn å delta aktivt. Jeg deltok ikke i bønnene ved å være der, men jeg var der fordi jeg vet at familien satte pris på det.

På reiser i verden har jeg vært tilstede ved mange religioners feiringer og "gudstjenester". Jeg deltar ikke, men er tilstede. Det er to forskjellige ting synes jeg.

[Gjest Anonymous]

Det var meg som skrev siste innlegg.

Lampeskjerm

[Gjest Valhalla]

Du er forutsigbar Ivanka.

Det er toppen av respektløshet å ikke møte i en begravelse

[Gjest Rakell]

Til gjest: Visste du virkelig ikke dette?

Jeg anbefaler deg å skjekke fakta før du kommer med bombastiske påstander. Spør f.eks. en prest. Dette er nemlig felles for alle kirker. Spør om de mener at mennesket er født syndig. (og derfor syndig inntil dåpen har "frelst dem) Spør hvordan dåpstalen er, og om de ikke sier dette: "nå skal vi døpe disse barna i kristen tro, slik at de skal få et evig liv i himmelriket. For vi vet alle (den er drøy) at de som ikke er døpt ved den hellige blabla,, vil gå til evig fortapelse."

Og vær så snill å undersøk fakta før dere kaller dette vås.

[Gjest Rakell]

Det kan godt være at folk flest tolker dette på sin måte, men prester plikter å følge den kirkelige lære som er felles for alle. Og den er klar Hva andre legger i det eller synes har ingen betydning, for det er fakta vi snakker om her.

Og jeg kan si deg at den sved når jeg så de to udøpte barna mine sitte respektfult og høre med uskyldige øyne. Dette kunne jeg vært foruten, og vil aldri gjennomgå igjen. Datteren mn er fritatt fra å møte i kirken i skolesammenheng, dersom hun ikke har lyst.

Og jeg synes klart at det kan være vakkert og stemningsfullt i en kirke både ved bryllup og begravelse, helt til presten åpner munnen. Såja, jeg advarer andre mot å oppleve det

samme. For det er nok ikke bare godt alt som blir sagt, tvert imot.

[Gjest Gjesta]

Jeg er humanetiker og altså ikke medlem av statskirken. Men det ville aldri falle meg inn å ikke delta på seremonier i kirken av den grunn - det er jo mine venner og familie sitt valg - og jeg respekterer dem for det.

Om jeg er i en gudstjeneste, så føler jeg meg verken hyklersk eller mistilpass - jeg lytter til det som blir sagt med stor interesse - rett og slett fordi jeg interesserer meg veldig for religion og tro. Jeg reise meg når menigheten gjør det, og jeg synger salmer. Det eneste jeg ikke gjør, er å framsi bønner og bekjennelser, rett og slett fordi dette er en personlig ting.

Å utebli fra store, viktige og følelsesladde dager for mine bekjente i bare fordi de velger å ha seremoniene i kirken, syns jeg vitner om disrespekt og kanskje litt uvitenhet!

Noen nevnte faddere her. Jeg er fadder til min kusine på tross av at jeg ikke er medlem av statskirken. Det heter seg at man skal oppdra barnet i den kristne tro som fadder, og det har jeg sagt meg villig til. Jeg kan godt lærer mitt fadderbarn i/om den kristne tro som jeg selv er oppdratt i uten å være medlem og troende selv. For meg er ikke det noe som helst problem!

Det er heller ikke noe problem for meg å synge i et kor som synger salmer. Vi synger mange salmer, men vi synger også verdslige sanger og drikkeviser!

Husk at enten vi vil det eller ei, så står den kristne tradisjonen sterkt i vår kultur i dag, og den er en del av kulturarven vår.

K

[ivanka]

Du er forutsigbar Ivanka.

Det er toppen av respektløshet å ikke møte i en begravelse

du ville boikottet en seremoni i en moske, samtidig ville du aldri snakket igjen med en person som vegret seg for å gå i kirken.

du ser ikke noen parallell her, regner jeg med.

[Gjest Poirot]

Selv er jeg tvilende til om jeg vil stille opp i en kirkelig seremoni igjen. Jeg føler ikke jeg går glipp av noe ettersom jeg har en tendens til å gli inn i meg selv så fort presten begynner å tale. Det er jo heller ikke slik at dåpsbarn/foreldre, ektepar eller den avdøde vil merke at jeg ikke er tilstede, ettersom de har nok med å holde seg selv våkne og minsten still, passe på når de skal svare, eller er død.

.

Klart jeg ville ha brydd meg om hvis du var min venninde og ikke kom til mitt bryllup!

Synes enhver bryllupseremoni er en fest, jeg, om det er jødisk, hinduaistisk, katolsk eller borgerlig.

[Gjest Poirot]

jeg vil aldri gå i en begravelse som er i kirken.

Hvorfor ikke?

At jeg tror på Gud har da vel lite med hva du tror på, hvis jeg var din søster eller gode venninde som døde.

[Gjest TomKrus]

Jeg synes det er mer respektfullt å ikke stille i kirke, ettersom jeg ikke er villig å reise meg til ære for en gud jeg ikke tror på og ikke respekterer. Ved ikke å møte i kirke bryter jeg ikke egne prinsipper eller vekker irritasjon blant de troende som måtte være til stede (eller de ikke-troende som ikke tåler å se at andre ikke følger flokken).

Har du problemer med å reise deg opp, er det greit du ikke kommer (selv reiser jeg meg for de jeg måtte være i kirken for).

Å stille i en begravelse stiller jeg meg litt ambivalent til, og det hele avhenger av forholdet jeg har til familien til den avdøde. Sorgarbeid gjør jeg på min egen måte.

[Gjest gjest1]

Har du problemer med å reise deg opp, er det greit du ikke kommer (selv reiser jeg meg for de jeg måtte være i kirken for).

Når presten sier: 'så reiser vi oss og ber', så har jeg problemer med å reise meg, ja.

[aline]

Jeg er ikke-kristen men har ikke meldt meg ut av statskirken enda (i utgangspunktet fordi jeg ikke har somlet met til det.)

Jeg går i kirkebryllup, dåp, begravelser og konfirmasjoner til de som er meg kjære, og følger da kirkens regler ihht å reise meg når alle andre reiser seg etc.

Selv om jeg ikke tror på gud, så avskriver jeg ham ikke, og jeg har respekt for andre sin tro. Jeg VET ikke at han ikke finnes, jeg tror det bare ikke.

Selv valgte jeg å takke ja til å være gudmor for min niese, fadder er for meg personlig mer en bare den kristne delen, min fadder har for meg vært der på en helt spesielle måte, selv om hun ikke har vært den som lærte meg mye om kristendom og tro.

Jeg legger mye i min "stilling" som gudmor som ikke har med kristen opplæring å gjøre. (og ja, jeg kunne gjort det samme uten å være fadder/gudmor, men det føltes rett for søstern min og det føltes rett for meg)

De gangene jeg er i kirken, så er jeg det for de som står meg nære ikke for egen del. Men jeg kan gjøre MYE for mine kjære, også det som ikke stemmer med min religiøse tro! (hadde helt fint gått i bryllup og rettet meg etter andre religioners "lover" jeg, dersom det var noen som var viktige for meg som skulle giftes bort andre steder)

Føler meg overhode ikke hyklersk verken som gudmor, forlover eller bare tilstedeværende i kirken. Jeg er der for de som mener det er viktig å utføre handlingen akkurat der, og det kan ikke være hyklersk å være der for sine kjære vel?

[aline]

Når presten sier: 'så reiser vi oss og ber', så har jeg problemer med å reise meg, ja.

Hvorfor det?

Hvis du er så sikker på at gud ikke finnes, så gjør det jo ingen verdens ting å bare stå der? å være der? for den/de som synes det er rett sted å utføre viktige valg?

Jeg reiser meg, men ber ikke. Jeg synger stort sett ikke med på salmene heller, men noen salmer sang jeg så ofte som barn at de kommer selv om jeg ikke er kristen. Det er jo bare en sang.

[Gjest Poirot]

Når presten sier: 'så reiser vi oss og ber', så har jeg problemer med å reise meg, ja.

Ikke for å kverulere, men jeg har faktisk ikke vært bori at man reiser seg og ber. Da pleier man å sitte. Kan egentlig bare huske at man reiser seg for å ta imot velsignesle , jeg, og da kan man jo bli sittende.

Ellers så skjønner jeg ikke helt hva som er så vanskelig med å "ta imot" noe som er usynlig og man ikke tror finnes, men det er jo ikke min sak. Da jeg spisete jødisk sabbathmiddag i Israel dekket også jeg til håret mitt, selv om jeg ikke er jøde. Av respekt.

[ivanka]

Hvorfor ikke?

At jeg tror på Gud har da vel lite med hva du tror på, hvis jeg var din søster eller gode venninde som døde.

det var en spøk relatert til en annen melding. dårlig, men men.

jeg har skrevet hva jeg faktisk mener ovenfor.

[Gjest Anonymous]

Til gjest: Visste du virkelig ikke dette?

Jeg anbefaler deg å skjekke fakta før du kommer med bombastiske påstander. Spør f.eks. en prest. Dette er nemlig felles for alle kirker. Spør om de mener at mennesket er født syndig. (og derfor syndig inntil dåpen har "frelst dem) Spør hvordan dåpstalen er, og om de ikke sier dette: "nå skal vi døpe disse barna i kristen tro, slik at de skal få et evig liv i himmelriket. For vi vet alle (den er drøy) at de som ikke er døpt ved den hellige blabla,, vil gå til evig fortapelse."

Og vær så snill å undersøk fakta før dere kaller dette vås.

JEG ER PREST

Og jeg skrev nicket mitt under innlegget selv om jeg var utlogget.

Lampeskjerm

Vi kan godt snakke om dette på PM hvis du er interessert. Skulle fremdeles visst å like hvilken prest som hadde sagt det du siterer. Det er nemlig helt hårreisende i den norske kirke å hevde noe slikt.

Forresten tror jeg vi har snakket om dette før her inne.

[Rakel]

Ja, det kan godt stemme at vi har snakket om det før.

Dersom det er riktig som du sier, så har ikke bare denne presten fremsagt feil ting, men han har også servert løgner.

Hva er det du mener er feil. At mennesket er født syndig?

At alle som ikke er døpt går til evig fortapelse?

Eller begge deler?

[Gjest Anonymous]

Kristen tro lærer at det er Gud som dømmer, ikke mennesket. Å si at de som ikke er døpt blir evig fortapt er å sette seg i Guds sted. Hadde prester og kirken virkelig ment at man gikk evig fortapt om man ikke var døpt hadde nok prestene vært ivrige på å døpe barna rett etter fødselen. Slik er det ikke.

Gud er stor nok til å selv vurdere. Dåpen er en forpliktelse som de som vil være kristne skal være bundet av, ifølge kirken. Men Gud er ikke bundet.

Ser du forskjellen?

Det at mennesket er født med synd er en lang og vanskelig ting å forklare. Kirken lærer ikke at barnet har gjort mange vonde ting før det blir født. Det er ikke det som ligger i det. Barnet er født inn i en menneskehet som er naturlig vendt mot Gud. Synd= det som er mot Guds vilje. Det onde er en del av menneskets natur, og er en del av det å være menneske. Derfor lærer kirken at det er medfødt ikke noe som erhverves på et eller annet stadium i livet.

Mennesket er også født med muligheten til å velge det gode, men det onde vil alltid følge oss.

Problemet med begrepet synd nå for tiden er at det er farget av mange folkelige forestillinger, og mange bruk av ordet som gjør det nærmest ubrukelig for å forklare det med barn og dåp. Derfor er det et arbeid på gang for å revidere dåpsritualet. Synd er kun en norsk oversettelse av et ord. Oversettelser og språkbruk må oversettes slik at det gir mening.

Jeg synes det var horribelt det du skrev om ja. Det innrømmer jeg gjerne. Som jeg sa tidligere var jeg selv ikke døpt som barn, og forstår derfor veldig godt at noe slikt kan være ille å høre.

Lampeskjerm,

[Furstina]

Självklart går jag på bröllopet/dopet/konfirmationen/begravningen.

Jag är där för att bevittna en cermoni som någon valt att genomgå. Jag har dock svårt att hålla tyst om jag vet attde som gifter sig elelr döper sitt barn inte är krisnta själva.

Jag är där för att dela dagen med dem. Oavsett om det är i norska eller svenska kyrkan, ett baptistiskt dop eller ett katolskt bröllop, eller rumänskt-ortodoxt... eller en judisk cermoni i fall jag blir inbjuden..

Jag sjunger dock inte med i psalmerna. Jag ställer mig inet upp under trosbekännelsen - jag vill inte ens låtsas som jag deltar i en trosbekännelse jag inte kan bekänna mig till.