Voksen student

[AnonymBruker]

Jeg har i mange år tatt vare på mine søsken, og egne barn. Hittil har jeg prioritert kun jobb og økonomi slik at de har fått det de trenger. Men i en alder av 32 så fikk jeg en trang til å studere.

Blir jeg for gammel? Jeg er veldig glad i barnehagen og kunne tenkt meg å bli pedagog. Jeg har søkt på grunnlag av realkompetanse, og håper jeg kommer inn. Jeg er nesten 35 når jeg får min bachelor og 37/38 når jeg evt får master. Noen med Erfaring? Kjenner jeg blir lei meg og usikker så fort jeg tenker på at flere av mine drømmer må dø eller utsettes. Håper på positive svar

Anonymous poster hash: 6add7...362

[Shjelpen]

En god del av mine medstudenter var på din alder. 

[mijaa]

Man er aldri for gammel til å studere! Kjør på

[AnonymBruker]

Jeg er 37,og har fullført bachelor i år. 

 

Alder er ingen hindring.Lykke til!

Anonymous poster hash: 24862...f6f

[AnonymBruker]

Mange på din alder på barnehagelærerstudiet. Hvor tenker du å gå da? 😊

Anonymous poster hash: 49ae5...6f0

[AnonymBruker]

Jeg har søkt lærerhøyskolen i år. Jeg er 35 år og har vert yrkesaktiv i mange år og har 3 barn. Har bestemt meg for at det er nå eller aldri.

Lykke til.

Anonymous poster hash: 8b6a4...310

[AnonymBruker]

Kjør på!

 

Det er mange som er "voksne" som studerer. 

 

Disse er i mange tilfeller også gode kollokviepartnere, fordi de er interessert i komme tidlig og gå til vanlig tid. 

Anonymous poster hash: 56f07...e89

[Thorn]

Ingen problem å studere i 30-årene! Jeg var fadder for en gruppe ferske bachelorstudenter som 20-åring, og var da den yngste i gruppa mi med ganske god margin. Flere av studentene var rundt 30, og to var rundt 40

[huldramuldra25]

Du er ikke for gammel  
På studiet som jeg tok, så var det mange som var rundt din alder, og eldre (eldste var i 50-årene). De ble like godt tatt i mot som andre yngre studenter. De som var eldre, var gjerne de som hadde best karakterer, der en av grunnene er at de ikke var så opptatt av å dra ut hver helg å drikke for. eks. Samtidig som at de hadde mer erfaring, og jobbet veldig målrettet. Synes du burde kjøre på, å følge dine drømmer før det blir for sent Tenk, bedre jobb, bedre betalt, og ikke minst så lærer du utrolig mye. Du kommer mest sannsynlig til å angre om du ikke velger å studere, enn om du i det minste prøver, om du ikke skulle trives som student, så er det ikke verre enn at du slutter. Da vet du i det minste at du har prøvd  

[AnonymBruker]

Er 30, og skal begynne på jus når i høst.

Anonymous poster hash: a4f95...6b1

[AnonymBruker]

TS her. Tusen takk for oppmuntrende ord. Kjennes virkelig godt å endelig starte å tenke på meg selv

Anonymous poster hash: 6add7...362

[-Missi-]

Er 27 og har en sønn på 8, alenemor. Har i år gått skole for å få studiekompetanse, har grunnskolelærer som 1. valg så håper jeg kommer inn på det

 

Klart en del utfordringer å være student, mer voksen og med barn. Alikevell alt går med nok motivasjon og målrettethet!

 

Klart vært utrolig sliten dette året, prioritert skole max de ukene jeg har hatt barnefri(50/50 med  far) og mitt sosiale liv har jeg nedprioritert. Det krever en del, men jeg har blant annet fått 5 på norsk eksamen :D

 

Personlig har det gitt meg et boozt og følelesen av at "jeg kan!", har fått utrolig bra tilbakemeldinger fra familie og venner som mente at dette ikke kom til å gå. De har måttet bite i seg de orda Har i tilegg inspirert ei veninne til å ta studiekompetanse fra høsten, og opptil flere venner som nå vurderer å ta mer utdannelse, de som tidligere ikke mente jeg kunne klare det, har kommet å fortalt at de selv har forsøkt og ikke klart det eller ikke har hatt troen på seg selv nok til å tørre.

 

Utelukkende positivt å følge drømmene sine! Det er erfaringen jeg sitter igjen med etter dette intense året som voksen student. Ser frem til neste år og gleder meg til å bli kjent med enda flere bra mennesker, enda flere utfordringer i eget liv og den herlige mestringfølelsen etter å ha bestått et hardt skoleår

 

Lykke til

[AnonymBruker]

Hadde folk i min klase(bachelor) som var over 40 da de fant ut de ville prøve noe nytt:) Kjør på sier jeg, ellers tror jeg du kan komme til å angre. Og personlig synes jeg anger er en fæl følelse.

Anonymous poster hash: 57aed...f3c

[AnonymBruker]

Så godt å lese mange positive svar

😊

Anonymous poster hash: 6add7...362

[AnonymBruker]

Jeg har bestemt meg for å satse. Tusen takk for oppmuntring 😀

Anonymous poster hash: 8ea13...ca6

[Gjest Linaria]

Mamma begynte på lærerhøyskolen da hun var nesten 40 det er aldri for sent! Har selv hatt mestudenter mye eldre enn det også.

[AnonymBruker]

Jeg blir selv voksen student nå til høsten. Jeg tenker at det er udelt positivt. Men, jeg er litt redd for reaksjonene fra medstudentene. Jeg vet allerede at majoriteten er 19-22. Kan jeg regne med å bli inkludert? Jeg er singel og har ingen barn, så jeg har full mulighet til å leve som en student og bare tenke på meg selv. Men vil folk tenke at jeg er gammel og prøver å virke yngre enn jeg er? Bør jeg bli med på fadderopplegget? Har ingen intensjoner om å drikke meg dritings, men jeg ønsker å bli kjent med noen og ikke bli enstøingen som er for gammel.

Sorry at jeg kuppet tråden din TS, men jeg føler jeg er innenfor temaet. Alle er jo positive til voksne studenter, men vil vi klare å henge med sosialt?

Anonymous poster hash: f1dc4...4da

[AnonymBruker]

Er 32 selv og studerer i høst, går fint det TS. Lykke til!

Anonymous poster hash: 2c1a5...302

[AnonymBruker]

Go for it:) Jeg går siståret på en bachelor nå til høsten, og har mange godt voksne, type 40+ i klassen. Det er ingen problemer med det sosiale på skolen mtp. gruppearbeid og denslags, men de henger jo selvsagt mest i lag de i klassen som er mer på samme alder. Ellers så er de nok ikke like interessert i å feste og drikke slik de fleste studenter gjør, men tviler på det hadde vært noe problem om de ville vært med. Men det kommer jo selvsagt også an på miljøet i klassen.

Anonymous poster hash: 57aed...f3c

[Sandie]

Jeg har i mange år tatt vare på mine søsken, og egne barn. Hittil har jeg prioritert kun jobb og økonomi slik at de har fått det de trenger. Men i en alder av 32 så fikk jeg en trang til å studere.

Blir jeg for gammel? Jeg er veldig glad i barnehagen og kunne tenkt meg å bli pedagog. Jeg har søkt på grunnlag av realkompetanse, og håper jeg kommer inn. Jeg er nesten 35 når jeg får min bachelor og 37/38 når jeg evt får master. Noen med Erfaring? Kjenner jeg blir lei meg og usikker så fort jeg tenker på at flere av mine drømmer må dø eller utsettes. Håper på positive svar

Anonymous poster hash: 6add7...362

 

Du er absolutt ikke for gammel Jeg har en venninne som startet på barnehagelærer da hun var 36. Hun har mye av den samme bakgrunnen som du beskriver,med å prioritere egne barn,jobb osv.Nå som barna er blitt større fikk hun lyst å studere. Du kommer nok til å treffe mange i samme situasjon og alder som deg. 

 

Lykke til