barnefar nekter å kommunisere

[Peter007]

Ja ja TS.hva er problemet?

I følge barneloven har far ansvar fir barnet når det er hos han. Du har rett til å vite om det don har betydning for barnets liv. Men å sende sms om dagen som har vært handler ikke om dette. Hva ned 5sen gang det ikke var mobil?

La de bare få fred for deg. Du virker veldig masete og ødelegger for deg selv

[AnonymBruker]

Og jeg er uenig med de andre. Som forelder har du en rettighet til å vite at barnet ditt har det ok. Jeg hadde ikke funnet meg i situasjonen, og tatt de grepene det var nødvendig å ta for å far til å innse at kommunikasjon er nødvendig når man har felles barn. Uansett.

Jeg er enig i dette og ble faktisk litt overrasket over at de fleste svarer det motsatte. Det kan da ikke være så jævlig vanskelig å svare på en sms og skrive at alt er bra?

Anonymous poster hash: a7c9d...f3b

[Vox_populi]

Det kan da ikke være så jævlig vanskelig å svare på en sms og skrive at alt er bra?

Du kan så si.

En skulle heller ikke tro det gjorde noe om sjefen står bak og kikker over skulderen din og følger nøye med på alt du foretar deg. Han griper jo ikke inn eller kjefter på deg? Men merkelig nok blir mange nervøse og utilpass og klager over umulig sjef. Det kan da ikke være så vanskelig, eller...?

[Ryu_88]

Og skrev ikke ts at faren sender henne meldinger, når hun har barnet ? Hvorfor må hun svare faren på hans spørsmål når hun ikke får svar når hun gjør samme ?

Er helt enig med ts

[Petalouda]

Altså, dersom det bare er på trass lissom, at han bare ikke skal svare fordi det er moren og han ikke "vil bli kontrollert" av henne, da er han en superdust egoist som burde ta seg veldig sammen. Om han befinner seg et sted der det ikke er dekning eller han ikke har tilgang eller han på annet vis er forhindret, da er saken en helt annen. Men så lenge han har anledning til å svare andre, bør han kunne unne foreldresamarbeidet en sms eller to i døgnet også. Hvilken glede og nytte har han - og ikke minst barnet - av at mor er utrygg ? Makan. 

 

Jeg kunne skjønt det dersom det var snakk om tretti meldinger om dagen. Men herregud, gi litt, da, dere. 

[Harlekin]

Hvorfor i alle dager skal ikke far klare å svare på en melding eller to? Hvor vanskelig skal man egentlig gjøre seg? Man klarer fint å ha fokus på barnet, som flere skriver, selv om man skriver en melding eller ti for den saks skyld. Tør vedde på at han sender meldinger til andre i løpet av denne perioden. Her gjør han seg bare vanskelig.

 

Jeg sender melding til min svigermor når hun passer mitt barn over flere dager, rett og slett for å vite om de er kommet vel frem og at alt er vel. Det er det minste man bør klare.

[Ansjosen]

Jeg tror far er trassig, men jeg tror også at situasjonen kanskje ikke er så "en til to meldinger" som barnets mor påstår. Altså; Far trasser, det kan far se til å slutte med. Mor maser, det kan mor slutte med

 

Så legg planer, og still krav til dottepappaen, også holder du deg unna telefonen etterpå

Og når han sender melding, eller bilder, vær så snill og ikke kommenter at barnet har feil lue, eller "herregud lar du han huske så høyt" eller "han får ikke lov å spise sånt hjemme hos meg" (dette har min mann opplevd når han prøvde å dele opplevelsene knøttet hadde hos oss med moren. Han sluttet å dele, moren ble ganske sinna, og han begynte å skrive tekstmeldinger, uten bilder med svært begrenset innhold. Ikke for å være slem, men fordi han ble lei seg).

 

Jeg ville iallfall krevd å ha et tidspunkt for søndagens henting/bringing før de går ut døra på fredag, iallfall sånn ca. Rett og slett fordi du har også et liv som skal leves når barnet ikke er der, og da er det greit å vite om du må være barneklar kl 13 eller kl 17 på søndag Det gir deg mer forutsigbarhet, og pappa og barn mer forutsigbarhet. Om alt skulle skjære seg og de ikke rekker tilbake til kl 15 som avtalt er det jo ikke verre enn å si ifra i litt tid på forhånd.

 

Jeg syns ellers det er litt feil å sammenligne en mor, med 70% samvær (eller hvordan det nå forholder seg) med å ha "normalt pappasamvær" i forhold til dokumentering av hva som skjer. En pappa som har begrenset samvær går glipp av veldig mye mer av barnets liv enn det mor gjør, og det er naturlig å holde pappaen litt oppdatert skulle en tro? Iallfall om man ikke har et godt samarbeid der far også får ta del i (vil han ikke så er det vel litt ett fett med oppdateringene også) samlingsstunder i barnehagen, og luciatoget, og bursdagen til naboen osv.

 

Still krav til eksen TS. Enkle, forståelige krav, og hold deg til de. Skal de ut på noe spesielt i helgen er det jo logisk at du vil ha en melding, og det kan du jo si ifra om på forhånd. Hvis du ikke får en; Ha en samtale med barnet og pappaen når dere overleverer; "Så, hvordan var det på Tusenfryd? Koste du deg? ååh, så kjekt, kanskje pappa tok noen bilder jeg kan få se?".

 

Min mann så heller ikke nødvendigheten av å fortelle eksen når han hadde tenkt å levere fra seg barnet, før jeg sa ifra i klartekst at sånn gikk det ikke ann å ha det, eller å behandle andre folks tid. Om han forsto at det var greit å si ifra, eller om han gjør det for å blidgjøre meg vet jeg ikke, men de har iallfall en klarere avtale.

[Petalouda]

Enig med de to siste her. Hvor vanskelig er det å strekke seg bittelittegrann for barnets skyld, totalt sett tross alt?

[makkapakka]

jeg tok aldri kontakt på denne måten hverken med sms og tlf. når min var 3 år, jeg lot de være helt i fred. Hvorfor må du ha beskjed hele tiden at alt er ok? Er ikke barnefaren til å stole på?

[Harlekin]

jeg tok aldri kontakt på denne måten hverken med sms og tlf. når min var 3 år, jeg lot de være helt i fred. Hvorfor må du ha beskjed hele tiden at alt er ok? Er ikke barnefaren til å stole på?

 

TS får jo ikke svar i det hele tatt. Begge kunne vært døde for alt hun vet. Jeg synes det er veldig merkelig at en som er far ikke skal klare å kunne svare barnets mor på om alt er ok, og spørsmål av praktisk art.

 

Edit: TS, de er helt sikkert ikke det, altså!

Endret 3. juli 2015 av Harlekin

[AnonymBruker]

Folk har veldig forskjellig terskel på sitt "kontrollbehov", dvs bekreftelser på at alt står bra til hos sine nærmeste. Hos meg er det behovet ikke-eksisterende, jeg lever i den tro at "intet nytt er godt nytt" og hvis det skjer noe viktig jeg må få vite, så får jeg vite det, så det er ikke noe å tenke på. Så jeg skjønner faren godt. Jeg har gått mange runder med min svigermor, som mener at vi må ringe dem bare vi har tatt en tur med bybussen, for å si at vi er vel fremme/alt gikk bra. Problemet er at det aldri blir NOK slike meldinger og forsikringer. Hvis TS ikke tror at barnet har det bra uten at faren har sendt en SMS og eksplisitt sagt så, hvorfor skal hun da tro på den SMSen? Og hva med timen etter at den er sendt? Bør han ikke sende en på kvelden også, at den også har forløpt vel? Og hva med om morgen, gikk det bra i natt? Osv...

Jeg ringer ikke mine foreldre eller svigerforeldre i det hele tatt når barna er hos dem over flere dager, det er bare forstyrrende for barna. For et barn som lever i en hverdag med 80/20, må det bli kjempeforstyrrende (for ikke å snakke om for faren). Avtal det dere må avtale skriftlig på forhånd, og avtal at hvis det skjer noe negativt, skal du kontaktes øyeblikkelig. Men han er i sin fulle rett å ikke måtte bekrefte at barnet har det bra hele tiden, hva er vitsen med det?

 

Til deg over: Nei, begge kan ikke være døde. Det er angsttanker og ikke vanlig bekymring/venlige tanker, det er ikke normalt eller sunt å bekymre seg for. Hadde begge vært døde, vil TS få beskjed så fort det lar seg gjøre å få den beskjeden, det vet hun.

 

Til TS: Avtal alt det praktiske skriftlig på forhånd, og ikke forvent noen oppdateringer underveis.

Anonymous poster hash: d87ef...3e1

[Harlekin]

Til deg over: Nei, begge kan ikke være døde. Det er angsttanker og ikke vanlig bekymring/venlige tanker, det er ikke normalt eller sunt å bekymre seg for. Hadde begge vært døde, vil TS få beskjed så fort det lar seg gjøre å få den beskjeden, det vet hun.

Anonymous poster hash: d87ef...3e1

 

 

Du skjønte sikkert at jeg satt det på spissen, ikke sant?

[AnonymBruker]

En liten digresjon. Hvorfor sier folk far og mor i ubestemt form? hvorfor ikke farEN?

Dette er da innlysende?

Fordi man snakker i generelle termer som i at man overfører den konkrete situasjonen til en generell: altså at det man sier gjelder for flere ikke bare for denne ene.

PSI

Anonymous poster hash: 991be...96f

[Betasuppe]

Dette er da innlysende?

Fordi man snakker i generelle termer som i at man overfører den konkrete situasjonen til en generell: altså at det man sier gjelder for flere ikke bare for denne ene.

PSI

Anonymous poster hash: 991be...96f

Det handler jo om den konkrete situasjonen.