Hvor viktig er jobben deres for trivsel?

[AnonymBruker]

Usikker på hvilket underforum jeg skulle plassere denne her..

 

Jeg har skikkelig søndagsfølelse nå, men vet at det bare har samla seg opp til dette punktet. Jeg er så jævla lei livet mitt.. jeg trives overhode ikke i jobben min, og har helt vondt i magen når jeg tenker på at det er mandag i morgen.

 

Folk virker så tilfreds med livene sine. Enten trives de kjempe godt i jobben, eller så tenker de "jaja, jobb er jobb" og har det helt fint med det. Men jeg klarer ikke omstille tankegangen min!! Jeg skulle så gjerne tatt lett på det, men jeg skjønner ikke hvordan når jeg tilbringer størstedelen av mine våkne timer på jobb -og de resterende i komatøs på sofaen, blottet for energi til andre ting.

 

Jeg har jobbet siden jeg var 14 år og er nå 31 år. Har vært innom mange ulike jobber i jakt på noe jeg kan trives med. men det finnes ingenting!! sommerjobbene har ikke påvirket livsgnisten min, da det er et konkret tidsrom som jeg da ser enden på. Men alt annet sliter på psyken. Jeg har overhode ingen interesseområder som engasjerer meg så å omskolere meg virker nytteløst (har lagd lister opp og ned i mente for å finne noe som kunne vært interessant livet ut, uten resultat)

Jeg klarer ikke se for meg en eneste jobb som jeg kunne trives med, og hatt det "gøy" i. Så jeg sikter meg inn på tankegangen "jobb er jobb", men får det virkelig ikke til..

 

Hva jobber dere med? Hvordan påvirker jobben livene deres ellers? 

 

(unnskyld for langt og rotete innlegg)

 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: ae32b...b1b

[Shjelpen]

Innen medisin, interesse for faget har vært avgjørende. 

 

Nav har en interessetest som kan være til hjelp-https://www.nav.no/no/Person/Arbeid/Test+deg+for+jobb+og+utdanning/Interessetester.347253.cms

[AnonymBruker]

Jeg hatet også alle jobbene mine da jeg var under utdanning. Ble alltid lei, og glemte raskt at det ikke var snakk om å ha dem for alltid.. Jobben jeg har nå er også dritt til tider, men det hjelper å like det man gjør. Du trenger ikke lang utdanning for å ha en jobb du liker, men jeg tror mange er i samme situasjon som deg.. Gode kolleger, goder, lønn eller fritid kan være motiverende, men jeg ville satt meg ned og virkelig prøvd å finne noe du trives med. 

 

Om du har en hobby, kan du kanskje lage en jobb av det? For eksempel selge hjemmearbeid som selvstendig næringsdrivende eller begynne å blogge om du liker det. Eller fotografere og selge bildene dine. Det kan ta tid å slå gjennom, men det er enklere å jobbe mot et mål og med noe man trives med!

Anonymous poster hash: c568f...795

[AnonymBruker]

Omtrent uansett hvilken jobb du er i er med på å skape og opprettholde det samfunnet vi lever i. Vi hadde ikke kunne gitt penger til de kronisk syke, hatt et så tilgjengelig helsevesen, forskning eller gratis skole.

 

Egentlig burde alle som har jobb være stolte over at de er med på å bidra til en større helhet. Dessverre tror jeg dette er noe folk glemmer, noe som havner under bunken av selvrealisering og status. Man ser ikke lenger verdien av å bidra til alle rundt seg via jobb.

 

-

 

TS, dersom du ikke har noen spesielle interesser, fokuser heller på hvilke arbeidsoppgaver du liker. Liker du å rydde, organisere, fortelle andre hva de skal gjøre, løse problemer, finne ut av mysterier, snakke med andre mennesker osv. Hvilke arbeidsoppgaver har du likt på jobbene du har vært i?

 

Du kan også prøve å skaffe deg en 80% stilling dersom du vil bruke mindre tid på jobb. Dette kan gå utover pensjon o.l, men dersom du har lavt forbruk er det kanskje noe som hadde passet deg allikevel.

Anonymous poster hash: 82efc...c07

[AnonymBruker]

Akkurat slik har jeg og det... Synes "alle" andre trives, eller dom du sier, klarer å skille jobb og fritid.

Det klarer ikke jeg. Tenker på jobb når jeg ikke er der, bekymrer meg for ev feil jeg skulle ha gjort. Har mye vondt i magen (angst uro)

Så jeg kan dessverre ikke komme med gode råd, bare at du vet at vi er flere i samme båt;)

Ellers: vet ikke om det er jobben, eller jeg selv som er problemet. Grubler generelt mye og er mye bekymret. Så har litt på følelsen, at hvis jeg bytter jobb, blir det likt. Men jeg vet jo ikke...

Anonymous poster hash: b54a7...e4d

[AnonymBruker]

Jeg har det også slik.
Det verste er at jeg har ett år igjen på medisinstudiet, men misliker jobbene jeg har på sykehus mer og mer, så føles som hele livet mitt er bortkastet.
Folk sier det er så mye annet man kan gjøre med legeutdannelse men det er det ikke.
Er litt deppa nå...

Anonymous poster hash: 888e1...8ab

[Shjelpen]

 

Jeg har det også slik.

Det verste er at jeg har ett år igjen på medisinstudiet, men misliker jobbene jeg har på sykehus mer og mer, så føles som hele livet mitt er bortkastet.

Folk sier det er så mye annet man kan gjøre med legeutdannelse men det er det ikke.

Er litt deppa nå...

Anonymous poster hash: 888e1...8ab

 

 

Det er en god del spesialiseringer og videreutdannelser man kan ta etter medisinstudiet. 

[AnonymBruker]

Det er en god del spesialiseringer og videreutdannelser man kan ta etter medisinstudiet. 

Har sjekket ut alt, tro meg... lest i over 100 timer på nettet, hatt karriereveiledning og ringt rundt.

Er interessert i de teoretiske fagene som ikke har pasientkontakt eller stort diagnostisk ansvar, og det er få muligheter da.

Eneste måtte vært klinisk kjemi (nå medisinsk biokjemi) med en del forskning. Men da må man ha turnus først og det er ikke aktuelt for meg. 

 

Anonymous poster hash: 888e1...8ab

[Shjelpen]

 

Har sjekket ut alt, tro meg... lest i over 100 timer på nettet, hatt karriereveiledning og ringt rundt.

Er interessert i de teoretiske fagene som ikke har pasientkontakt eller stort diagnostisk ansvar, og det er få muligheter da.

Eneste måtte vært klinisk kjemi (nå medisinsk biokjemi) med en del forskning. Men da må man ha turnus først og det er ikke aktuelt for meg. 

 

Anonymous poster hash: 888e1...8ab

 

 

Det finnes flere muligheter uten direkte pasientkontakt, jeg vil råde deg til å prøve veiledning en gang til. Turnusarbeid er ofte et krav, men husk at dette ikke nødvendigvis er representativt for din trivsel i videre arbeid. I likhet med deg er jeg mest interessert i det teoretiske, men jobben er likevel givende. 

[AnonymBruker]

Det finnes flere muligheter uten direkte pasientkontakt, jeg vil råde deg til å prøve veiledning en gang til. Turnusarbeid er ofte et krav, men husk at dette ikke nødvendigvis er representativt for din trivsel i videre arbeid. I likhet med deg er jeg mest interessert i det teoretiske, men jobben er likevel givende. 

Det ville vært veldig dumt av meg å lide meg gjennom en ikke-kjemi-relatert turnustjeneste kun med tanke på å begynne å jobbe på lab som nybegynner-LIS etterpå. Vet jo ikke om jeg hadde trivdes på en sykehus-lab hele livet heller, eller om jeg hadde fått jobben.

Ingen vet jo hva man liker i fremtiden, og å ta turnus vil bare låse meg enda mer fast til sykehus. :/

Er veldig misunnelig på de som f.eks. har master i medisinsk teknologi eller kjemi, de har et dårlig jobbmarked men de kan jobbe innen mange uliker felter om de ønsker, og søke et hav av ulike jobber.

Vi leger har jo hatt masse biokjemi men ingen arbeidstagere setter pris på det. Har hørt "vi ansetter ikke leger" så mange ganger når jeg har snakket med folk som jobber innen medisinsk teknologi og lignende. 

Kan jeg forresten snakke videre med deg på PM om du har tid en vakker dag, så vi ikke kupper tråden?

Anonymous poster hash: 888e1...8ab

[Shjelpen]

 

Det ville vært veldig dumt av meg å lide meg gjennom en ikke-kjemi-relatert turnustjeneste kun med tanke på å begynne å jobbe på lab som nybegynner-LIS etterpå. Vet jo ikke om jeg hadde trivdes på en sykehus-lab hele livet heller, eller om jeg hadde fått jobben.

Ingen vet jo hva man liker i fremtiden, og å ta turnus vil bare låse meg enda mer fast til sykehus. :/

Er veldig misunnelig på de som f.eks. har master i medisinsk teknologi eller kjemi, de har et dårlig jobbmarked men de kan jobbe innen mange uliker felter om de ønsker, og søke et hav av ulike jobber.

Vi leger har jo hatt masse biokjemi men ingen arbeidstagere setter pris på det. Har hørt "vi ansetter ikke leger" så mange ganger når jeg har snakket med folk som jobber innen medisinsk teknologi og lignende. 

Kan jeg forresten snakke videre med deg på PM om du har tid en vakker dag, så vi ikke kupper tråden?

Anonymous poster hash: 888e1...8ab

 

Dersom du ikke er ferdig med obligatorisk turnustjeneste, vil jeg anbefale å fullføre den. Deretter spesialisering. 

Du kan kontakte meg på PM om ønskelig. 

[AnonymBruker]

Jeg trives godt som naver :-)

Anonymous poster hash: 61141...8a6

[AnonymBruker]

Jeg trives godt i jobben min, og det er utrolig viktig for meg. Jobber i bolig for psykisk utviklingshemmede. Jobben påvirker meg mye, og i perioder da vi har hatt dårlige ledere, har jeg vært mye nedbrutt og negativ.

Grunnene til at jeg trives så godt er:

-Jobber turnus. Er ikke noe 9-17 menneske. Elsker å kunne være ferdig på jobb kl 15, og ha masse igjen av dagen/kvelden. Og jeg elsker kveldsvakter enda mer. Begynner ikke på jobb før 14.45, får gjort masse i huset/trent/møtt venninner o.l. Jobber tredjehver helg, men har da i gjengjeld fridager midt i uka. Blant annet fri fredag, lørdag, søndag og mandag hver 6 uke.

-Frie arbeidsoppgaver. Jeg styrer i stor grad min egen vakt. Brukerne blir stort sett med på det vi foreslår, så vi kan gå turer, dra steder, se på tv, spille spill, bake, lese bøker, høre på musikk, danse, leke o.l.

-Gode, tette kollegaer. Det blir godt arbeidsmiljø når man jobber sammen i en bolig slik. Vi kommer tett innpå hverandre, har masse tid til å skravle og knytte bånd. Blir som en stor familie med brukerne.

Håper du også kan finne en jobb du trives like godt med Kanskje det du gjør ikke er det viktigste, men rammene rundt, som arbeidstider og miljø f.eks

Anonymous poster hash: 66a7b...4bc

[AnonymBruker]

Jeg er bibliotekar! Og stortrives.

 

http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/SAM/Bachelor/Bibliotek-og-informasjonsvitenskap 

 

Jeg har hyggelige kollegaer, utfordringer og utviklingsmuligheter. Jeg jobber på et fagbibliotek. 

 

Jeg hadde en jobb jeg overhode ikke trvdes med før, og tok utdanning i bibliotek- og informasjonsvitenskap da jeg var snart 30 år. 

 

 

Anonymous poster hash: 25225...db3

[AnonymBruker]

 

Jeg er bibliotekar! Og stortrives.

 

http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/SAM/Bachelor/Bibliotek-og-informasjonsvitenskap 

 

Jeg har hyggelige kollegaer, utfordringer og utviklingsmuligheter. Jeg jobber på et fagbibliotek. 

 

Jeg hadde en jobb jeg overhode ikke trvdes med før, og tok utdanning i bibliotek- og informasjonsvitenskap da jeg var snart 30 år. 

 

 

Anonymous poster hash: 25225...db3

 

Er det ikke vanskelig å få jobb der da?

 

 

Jeg er avhengig av godt arbeidsmiljø for å trives på jobb. Hurper og drittsekker er jeg veldig var mot. Klarer ikke å distansere meg følelsesmessig.

Anonymous poster hash: 21f6f...47c

[Mardina]

Jeg jobber på et transittmottak og er veldig glad i jobben min. Trives veldig godt med kollegaene mine også Jeg får jobbe med mye forskjellig og ingen dag er lik  

[AnonymBruker]

I oslo er det va

 

 

Er det ikke vanskelig å få jobb der da?

 

 

Jeg er avhengig av godt arbeidsmiljø for å trives på jobb. Hurper og drittsekker er jeg veldig var mot. Klarer ikke å distansere meg følelsesmessig.

Anonymous poster hash: 21f6f...47c

 

I Oslo er det vanskeligere enn andre steder i landet. Her er en lenke til finn:

 

http://www.finn.no/finn/job/fulltime/result?keyword=bibliotek* 

 

Som bibliotekar kan du jobbe mange steder som ikke er i et bibliotek. 

Les mer på http://bibliotekar.no/

Anonymous poster hash: 25225...db3

[AnonymBruker]

Usikker på hvilket underforum jeg skulle plassere denne her..

Jeg har skikkelig søndagsfølelse nå, men vet at det bare har samla seg opp til dette punktet. Jeg er så jævla lei livet mitt.. jeg trives overhode ikke i jobben min, og har helt vondt i magen når jeg tenker på at det er mandag i morgen.

Folk virker så tilfreds med livene sine. Enten trives de kjempe godt i jobben, eller så tenker de "jaja, jobb er jobb" og har det helt fint med det. Men jeg klarer ikke omstille tankegangen min!! Jeg skulle så gjerne tatt lett på det, men jeg skjønner ikke hvordan når jeg tilbringer størstedelen av mine våkne timer på jobb -og de resterende i komatøs på sofaen, blottet for energi til andre ting.

Jeg har jobbet siden jeg var 14 år og er nå 31 år. Har vært innom mange ulike jobber i jakt på noe jeg kan trives med. men det finnes ingenting!! sommerjobbene har ikke påvirket livsgnisten min, da det er et konkret tidsrom som jeg da ser enden på. Men alt annet sliter på psyken. Jeg har overhode ingen interesseområder som engasjerer meg så å omskolere meg virker nytteløst (har lagd lister opp og ned i mente for å finne noe som kunne vært interessant livet ut, uten resultat)

Jeg klarer ikke se for meg en eneste jobb som jeg kunne trives med, og hatt det "gøy" i. Så jeg sikter meg inn på tankegangen "jobb er jobb", men får det virkelig ikke til..

Hva jobber dere med? Hvordan påvirker jobben livene deres ellers?

(unnskyld for langt og rotete innlegg)

Anonymous poster hash: ae32b...b1b

Jeg har det helt likt! Jeg hater jobben min og det ødelegger hele hverdagen min. Jeg lagde faktisk en tråd om det under "kropp og helse" istad for råd. Jobben min ødelegger hele hverdagen min...

Jeg har lyst til å bli fagskolelærer, men jeg må vente til jeg er 25 for å begynne da jeg ikke har studiekompetanse (kunne tatt dette nå, men har ikke råd til å sette meg på skolebenken igjen. Klarer ikke som privatist!)

Jeg har så lyst til å bare si Fuck it og sykemelde meg, men jeg har ikke helt samvittighet til det heller

Anonymous poster hash: 55198...28e