Ufordragelig tenåring

[AnonymBruker]

Kilde takk? Legen sier her at det ikke har noe å si. Kan la være å ta en dag eller to, for å så ta en uke i strekk.

Anonymous poster hash: d2f71...08e

 

Dersom du sier hvilken av medisinene det er, kan man gi et litt mer nøyaktig svar.

 

Som AB sa, så går det å hoppe over en helg eller sånn, men de medisinene jeg kjenner til er dette et unntak, man skal ikke hoppe over de flere ganger i måneden.

 

 

Når han er med meg alene pleier han å være veldig rolig, men med en gang far eller mor er i nærheten, så blir han fort veldig hissig på dem og skal bestemme. Jeg er den strengeste av oss foreldre (han har også en stefar, men tenåringen kommer ikke så godt overens med han), så jeg tror egentlig at han setter pris på å ha rutiner og regler - noe som jeg synes er viktig for alle ungdommer, men spesielt for ungdom med litt mer "vansker" enn andre.

Og ja, far er absolutt passiv her! Han vil være med på "lek og moro", men når det kommer til å sette grenser lemper han ALT over på meg. Far spør meg hele tiden om "kan ikke du snakke med xx (stesønn)?", "kan ikke du si at han må være inne til 2100", "kan du ringe og si at han ikke kan oppføre seg slik?" Osv. Blir veldig sliten av det og har sagt til far at jeg ikke synes det er særlig kjekt å være den "slemme stemor" hele tiden. Jeg og vil være med på lek og moro.

Anonymous poster hash: a1260...2a6

 

Fordi de ikke setter grenser. Dette problemet kan løses om de er konsekvente og strikse i noen uker. Da vil tenåringen lære at det ikke nytter, men det vil virkelig stå på i begynnelsen da han tror enda mer utagering vil hjelpe. Men siden de er så feige nå, så tipper jeg de ikke klarer å manne seg opp for oppgaven og dere vil ha dette problemet sånn cirka frem til han flytter ut.

Anonymous poster hash: 43566...293

[AnonymBruker]

TS her; Får ikke til å multisitere på mobil.

Den dagen han hylte og skreik til oss hadde han bare sovet i 7 timer. Han hadde lagt seg altfor seint og vi prøvde å vekke han i 12-tiden fordi han skulle hjelpe far med utbossing og tømming av bod, vaske utendørsområder osv som han hadde fått litt lommepenger til å hjelpe far med( på forhånd). Så det med nok søvn er godt mulig! Vi/jeg pleier å ha rutiner, men det har vært litt slapt fra oss i det siste siden han har hatt overnatting hver dag og da har det gjerne blitt seine kvelder på guttene. Han begynner på jobb i morgen, så i kveld blir det tidlig i seng, noe han er inneforstått med.

Det virker som om noen tror at jeg skylder på ADHD-en hans, men det gjør jeg absolutt ikke. Jeg tenkte det kunne være relevant å nevne, siden han går på medisiner og har hatt problemer med temperament tidligere. Han måtte bytte skole pga dette, men i de seinere år har det bedret seg VELDIG! Vil bare si at han er en veldig flott, fornuftig og ansvarsfull gutt, spesielt som storebror. Det er bare noen saker/situasjoner som er uutholdelig og der han oppfører seg helt ufordragelig. Når han er med meg alene pleier han å være veldig rolig, men med en gang far eller mor er i nærheten, så blir han fort veldig hissig på dem og skal bestemme. Jeg er den strengeste av oss foreldre (han har også en stefar, men tenåringen kommer ikke så godt overens med han), så jeg tror egentlig at han setter pris på å ha rutiner og regler - noe som jeg synes er viktig for alle ungdommer, men spesielt for ungdom med litt mer "vansker" enn andre.

Og ja, far er absolutt passiv her! Han vil være med på "lek og moro", men når det kommer til å sette grenser lemper han ALT over på meg. Far spør meg hele tiden om "kan ikke du snakke med xx (stesønn)?", "kan ikke du si at han må være inne til 2100", "kan du ringe og si at han ikke kan oppføre seg slik?" Osv. Blir veldig sliten av det og har sagt til far at jeg ikke synes det er særlig kjekt å være den "slemme stemor" hele tiden. Jeg og vil være med på lek og moro.

Anonymous poster hash: a1260...2a6

 

Men det du beskriver er en helt normal tenåringsoppførsel. Her renner det jo ned med svar om søvn, grenser og medisiner, jeg får helt sjokk jeg! Er det meningen at tenåringer med ADHD ikke skal ha noe tenåringsopprør? Er det meningen at de aldri skal utagere slik jevnaldrede gjør?

 

Du beskriver ikke engang en ille tenåring her! 

 

Så det jeg ber deg om, les de andre trådene her inne. Feks. om hvordan man var som tenåring selv. Les om hvorfor hormoner gjør at vi reagerer sterkere på ting. Og glem nå den ADHD'en, den hadde tydeligvis stabilisert seg som du skrev, og da må man kunne anta at det er normale pubertetsendringer som gjør adfersendringen, slik alle andre i den alderen har. 

 

Og, at en tenåring roper hold kjeft er en så liten greie at det anbefaler jeg å svelge og tåle. Jada, det er ikke rett oppførsel, men om du leser om andre utagerende tenåringer så skjønner du at det bare er en bagatell. Velg dine kamper, en femtenåring som roper hold kjeft er ikke en av de viktige! 

Anonymous poster hash: 8d8da...24f

[Million]

Jeg har også en sønn på 15 med ADHD, men kjenner oss ikke igjen i den typen oppførsel. Min tenåring har aldri oppført seg som det beskrives i dette innlegget. Aldri.

Jeg synes derimot beskrivelsen i hovedinnlegget høres ut som en relativt normal tenåring som er i opposisjon med sine foreldre. Helt normalt. Man må bare si til seg selv (når det stormer som verst) at "han er tenåring, det VIL gå over, slapp av". Funker det ikke å si det til seg selv èn gang, så må det gjentas. Til man forstår det. For sånn er det: alle må gjennom tenårene, og det kan være utrolig vanskelig. Men det vil gå over, og til slutt kommer de ut på den andre siden som flotte, unge  voksne!

 

Tenåringer ER vanskelige til tider, det er normalt. Man kan jo tenke gjennom sin egen og sine venners oppvekst som tenåring, og hvor mange ganger man selv synes foreldrene var "håpløse tullinger som ikke forstår noenting". Det skjedde med de fleste av oss, men selvsagt, det finnes vel unntak. Noen sklir mildere gjennom tenårene enn andre, sånn er det bare.

 

Jeg har en veldig rolig tenåring selv, og det setter jeg stor pris på, når jeg hører andre foreldres beskrivelser av strevsomme tenårings- og pubertets-luser.

Endret 29. juni 2015 av Million

[AnonymBruker]

Ja, det er vanlig. Men det er også vanlig å ikke bare stå og se på at det går over av seg selv. Grenser og søvn er likevel viktig. Og for en med ADHD så er ofte medisin nødvendig.

Anonymous poster hash: 2ef3d...fb8